I år er det skuddår – vi får en ekstra dag. Og rett før årsskiftet så fikk vi et ekstra ukenummer – uke 53.Ekstra tid kommer godt med. Selv føler jeg ofte at jeg skulle hatt tid til mer. Det er så mye å være med på og bidra til, men så kan jeg jo ikke rekke over alt.

Forholdet vårt til tid er motsetningsfullt – det er så mye å utrette, vi må tenke fremover og gjøre endringer for et bedre samfunn.

Samtidig kan vi ikke ha det så travelt at vi ikke klarer å ta de gode avgjørelsene.

Og vi må være tilstede i øyeblikkene som utgjør selve livet.

Odd Børretzen uttrykte dette siste så fint i «ord ved årsskiftet 2007-2008».

Her er et utdrag fra disse ordene:

Det er mye godt å si om å vite at tiden ikke går
det er vi som går
toget som går
alle verdens klokker som går
tiden går ikke
den ligger stille og venter
som tiden alltid har gjort
det er mye godt å si om å drømme
om neste vår
det er mye godt å si om å sitte helt stille
og høre at jorden puster
det er mye godt å si om å sitte helt stille
og håpe
og drømme
og merke jordens langsomme tålmodige puls

 

Denne evnen til å sitte stille, lytte, håpe og drømme kan fort bli borte i et jag etter stadig nye ting, opplevelser eller oppmerksomhet. En 15-åring fra Asker gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg åpnet årets første budstikke og leste hennes kronikkinnlegg om jakten på lykke. Det er mange fortvilte ungdommer som føler de ikke strekker til. Alle skal være perfekte – få gode karakterer, trene, se bra ut, ha de beste feriene. Å være lykkelig er i seg selv et krav. Hun sier at lykkejaget kan være bra, men da må man jage den lykken som kommer innenfra. Litt slik som Odd Børretzen beskriver det. VG spurte nylig vanlige folk om hva de er takknemlige for. Et svar – også fra en ung jente – beskriver takknemligheten over de dagligdagse tingene vi tar for gitt; nok mat og rent vann. Frihet og trygghet.

«Takknemlighetsgjeld er den eneste gjeld som gjør menneskene rikere», sa lege og forfatter Fredrik Gade på begynnelsen av 1900-tallet.

Jeg er takknemlig over å få være med på å bygge et samfunn der vi kan være trygge på at vi får de tjenestene vi trenger – når vi trenger dem. Et samfunn der vi skaper velferd sammen, og gjennom frivillighet kan føle på gleden ved å bidra og hjelpe andre.

Men vi rekker nok ikke over alt i år heller, til tross for skuddår og ekstra ukenummer...

På Nyttårsaften hjemme hos oss pleier vi å ha en runde rundt bordet der både barn og voksne setter ord på ønsker og forsetter for det nye året. Denne tradisjonen gir oss tid og rom for våre egne og andres tanker om tiden som ligger foran oss – og den minner meg om at det ikke blir mye tid til dette i hverdagen.

Mitt nyttårsønske er kanskje som mange andres – mer tid på « jakten på lykken» som kommer innenfra – mer tid til å være tilstede her og nå.

De gode samtalene, samhold og felleskap håper jeg vi får mer tid til alle sammen.

Helt til slutt, noen kloke ord om tid fra Herman Wildenvey:

I morgen heter vårt i dag - i går,
og all vår fremtid heter fortid siden,
men det forklarer at hvert nu vi når
er selve evigheten midt i tiden.

 (Teksten stod på trykk i Askeravisen 13. januar 2016)