Mai er også tiden for å minnes og være takknemlig over demokratiet og friheten vår. Og dette året har krigen og okkupasjonen av Norge mellom 1940 og 1945 fått mer oppmerksomhet enn vanlig. Vi markerer at det er 75 år siden tyske soldater frarøvet oss friheten – og tryggheten.

8. mai skal vi hedre noen av de mange menn og kvinner som stod opp for Norge og kjempet for vår frihet. Vi hedrer også veteraner fra vår egen tid som har deltatt med livet som innsats i internasjonale fredsbevarende operasjoner.  Det minner oss om at vi virkelig har mye å være takknemlig for. Og ikke minst er det viktig at barna – den oppvoksende generasjonen – lærer og forstår at friheten vår må vi aldri ta for gitt.

Når vi nå gjennom glade maidager feirer vårt frie, vakre land så står det i en grell kontrast til steder i verden der krig og uro herjer. De siste ukene har vi fått sterke historier rett i fanget, med både jordskjelv i Nepal og desperate flykninger som forsøker å ta seg over Middelhavet til Europa. Flyktninger som blir utnyttet av kyniske menneskesmuglere som stuer båtene fulle av sårbare mennesker, og for mange ender ferden i tragedie.

Vi blir berørt av dramaet som mennesker i andre deler av verden befinner seg i. Verden er som en åpen bok, inntrykkene fosser inn gjennom medier og nyhetskanaler – det er mye å ta inn, og nesten vanskelig å forstå.

Fjernt fra oss - men allikevel så nære når vi vet at også hit til Asker kommer mennesker som har flyktet fra krig og grusomheter. Og vi har virkelig noe å lære av de prøvelsene som våre asylsøkere har vært gjennom. 

Det er ikke dem og oss – det er vi – og hvordan skal vi kunne klare å forstå det når hverdagen vår er så skjermet og trygg? Vi som bor i Norge har grunn til å være umåtelig takknemlig for friheten vår, og for de mulighetene som er gitt oss. Disse mulighetene må vi bruke til å skape mindre avstand og mer forståelse for at vi uansett er en del av det hele. 

Dette budskapet er noe av det viktigste jeg forsøker å formidle til barna mine når de synes livet er «urettferdig», når de ikke får noe de har lyst på, eller ikke får være ute så lenge de vil… Man kan godt oppleve ting som urimelig, men det gjelder å løfte blikket. «Urettferdig» er et sterkt ord, og det er mye annet i verden som virkelig er urettferdig.

Det som er sikkert er at hvert menneske kan gjøre en forskjell i et annet enkeltmenneskes liv. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen, kom yngstedatteren min hjem og fortalte at de hadde lært på skolen.

Så la oss kjenne etter litt ekstra nå disse maidagene. Hva er det i mitt liv som jeg har å være takknemlig for? Hva kan jeg glede meg over i dag, og hvordan kan jeg bruke mine muligheter til også å glede andre?

Bare det at jeg er så heldig at jeg bor i vakre Asker i Norge, fyller i hvert fall meg med glede og takknemlighet.

Hilsen Lene

(Teksten stod på trykk i Askeravisen 7. mai 2015)