Ordførers tale i Heggedal, 17. mai 2018.

Kjære alle sammen

Gratulerer med dagen!

I fjor feiret vi 17. mai for første gang på nyoppusset skole. Jeg tror vi alle er enige om at årene med ombygging var verdt det når vi ser oss rundt her i dag. Dette praktbygget – med gammelt og nytt i skjønn forening – skaper en spesiell ramme for feiringen!

Og jeg setter stor pris på at dere også i år har invitert meg til å feire 17. mai sammen med dere her i Heggedal.

Så var det flott at den tradisjonsrike salutten ved Heggedal Hovedgård likevel lot seg gjennomføre – takket være en frivillig sprengningskyndig som stilte opp!

Jeg er for øvrig ikke overrasket over det - for er det et sted det er stort frivillig engasjement så er det her i Heggedal!

Det som går igjen når jeg besøker Heggedal er utvikling og tilskudd av stadig nye aktiviteter, som gjør det enda bedre å bo og leve her. I fjor stod Kistefossdammen barnehage klar – og er sammen med den ombygde skolen et viktig løft for den oppvoksende generasjonen her i bygda.

Som alltid går Heggedal foran – for i mars åpnet vi BUA her i Heggedal – Askers første utstyrsbibliotek. Et resultat av samarbeid mellom frivillige lag og foreninger, og med støtte fra Gjensidigestiftelsen. Et viktig tilbud som gir enda flere mulighet til å delta i aktiviteter og friluftsliv.

Da var Heggedal kledt i sin hviteste vinterprakt. I dag farger våren bygda grønn. Og i de nyutsprungne løvtrærne synger fuglene om kapp med festkledde barn.

Det er høytidsstemning, flaggene vaier og vi er samlet for å feire demokratiet og verdiene vi setter så høyt.

Norge er jo spesielt vakkert i mai – vi går nærmest rundt og måper over hvilken forandring naturen gjennomgår rett foran øynene våre – alt det friske og lysegrønne som spretter ut fra grener som bare for noen dager siden virket tørre og døde.

Og det deilige er at vi blir like begeistret hver vår – som om vi hadde glemt at det samme skjedde i fjor.

Grunnen til at jeg nevner dette nå er at vårt frie Norge, vårt demokrati og den norske grunnloven – den ligger ikke tørr og død halve året – og takk og pris for det. Hver eneste dag er vi så heldige at vi på en umerkelig måte er omslynget av et fritt og selvstendig land med rettigheter og muligheter mange andre land bare kan drømme om.

Da vi markerte 8. mai for en uke siden begynte jeg talen ved å sitere motstandsmann Øistein Guderud fra en film Forsvaret har laget.

«Vi kjempet i fem år – for grunnloven. Vær snille og ikke ta grunnloven for gitt».

Alle som har opplevd krig ute i verden, eller her i Norge i årene 1940-1945 ber oss som Øistein Guderud om aldri glemme og aldri ta det vi har for gitt – de ber oss være begeistret hver dag; som om løvet på bjerka spratt 365 dager i året.

Og 17. mai kjenner vi oss virkelig takknemlige for landet vi bor i. Og jeg håper alle som meg også er takknemlige for kommunen de bor i. Her i Asker har vi alt vi kan tenke oss – vi er tett på det urbane, men med nærhet til naturen – sjøen og marka – den grønne og blå bygda. Og tenk at vi med nye Asker skal få enda mer av dette vi setter størst pris på rundt oss!

Rammene er vakre – men det er jo vi – menneskene – som bor her som virkelig setter farge på bygda. Det er vi som gjør at Asker er et godt sted å leve. Ikke et kommunestyrevedtak eller en bevilgning, selv om det selvfølgelig også kan bidra positivt!

For hva var en kommune uten mennesker som engasjerte seg? Hva var Asker uten alle de små fellesskapene? Hva var Asker uten vellene, idrettslagene, korene og korpsene? Og hva var Heggedal uten frivilligheten?

Jeg opplever at dere som bor i Heggedal har et stort hjerte for nærmiljøet og det lokale fellesskapet. Heggedal har rett og slett en frivillighet i særklasse.

Er det fordi dere ser hverandre?

Da jeg var her på 17. mai i fjor overhørte jeg noen som sa: «Her i Heggedal prater vi sammen. Når vi møtes på gaten eller i butikken»

Det er en holdning som merkes – også for oss som «bare» besøker dere. Det smitter!

Verdiene vi feirer i dag utspiller seg gjennom frivilligheten daglig – året gjennom. Enkeltmenneskene, ildsjelene og hverdagsheltene som ønsker å bidra, som skaper noe utenfor seg selv – og som bruker engasjementet sitt til beste for fellesskapet.

Det beste med fellesskap opplever jeg handler om å høre til og være del av noe større. At vi kan få bety noe for hverandre, og sette spor i hverandres liv.

I hverdagen som ordfører er det nettopp mine møter med mennesker som gjør mest inntrykk. Det er i møte med andre mennesker jeg blir berørt, og kanskje åpner øynene for et annet perspektiv? Magien oppstår i samtalen med den enkelte.

Jeg er privilegert i ordførergjerningen som får mange slike magiske øyeblikk gjennom et år. Det er virkelig en velsignelse og en gave å få innblikk i levd liv!
Jeg vil dele ett slikt spesielt møte og øyeblikk jeg opplevde for noen uker siden da jeg besøkte en av våre 100-åringer. Et sterkt møte. For det viste seg at denne damen på 100 år var enke etter en norsk major som satt i konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig. Deres ungdomstid var preget av at hun ventet på sin kjæreste som satt i fangenskap. År som handlet om savn, sorg, frykt – og til sist en usigelig glede da hun fikk ham hjem. For meg ble deres historie et sterkt vitnesbyrd om de ufattelige og umenneskelige lidelser mange mennesker gikk gjennom i kampen for frihet. Og som gir oss stor grunn til å være evig takknemlige.

5 år var grunnloven vår satt ut av spill – aldri mer må det skje – og derfor skal vi feire denne grunnlovsdagen, friheten vår og demokratiet vårt – stort på 17. mai! Det er en grunn til at et helt folk og alle vi i Asker står grytidlig opp og pynter oss med det fineste vi har, og går ut i gatene og vaier med flagget vårt. Vi har noe dyrebart å feire, og noe dyrebart å forsvare for all fremtid!

Tidligere i vår fikk jeg møte en annen jubilant, Berit Ås, som fylte 90 år. Berit har gått foran i kampen for kvinnenes plass i samfunnet – og er virkelig en av disse kjempene som jeg – som kvinnelig ordfører – opplever å få stå på skuldrene til.
Det inspirerer å få møte skikkelser som har satt spor gjennom et langt liv. En stor inspirasjon er det også å få møte den yngre generasjonen.

Gjennom De unges kommunestyre ser jeg skoleelever som viser et imponerende samfunnsengasjement. Mange unge savner faktisk et sted der man kan treffe venner i virkeligheten, og ikke bare på sosiale medier. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg i løpet av en dag ber vår 13 åring om å legge vekk telefonen og se meg i øynene. Nå skal jeg være ærlig med dere og si at det hender jo at hun ber meg om det samme…

Men det er tydeligvis håp - for i år etterlyste De unges kommunestyre flere møteplasser for unge utenfor skoletiden, blant annet fritidsklubber – som forslag til tiltak mot ensomhet og psykisk press blant barn og unge.

Og det er jo sant – møter mellom mennesker kan aldri erstattes av møter gjennom sosiale medier. Barn og unge i dag har en helt annen måte å kommunisere og være sammen på enn for bare noen få tiår siden – det sosiale er sterkt preget av den digitale utviklingen. Og måten vi tenker om fellesskap har endret seg med bruken av sosiale medier. Den digitale utviklingen skal, og må vi være med på – også i skolen, men jeg skjønte i møte med elevrådet på Nesbru videregående at fremtidens foreldre har sunne og gode verdier i bunn. De var bekymret for sine yngre søskens skjermbruk – og for at de lekte for lite. Det gav meg tro på at fremtidens generasjoner vil forstå at jo flere digitale og sosiale plattformer vi har, jo viktigere er møtene ansikt til ansikt.

Og kanskje har de ikke så mye å bekymre seg for - det ser i alle fall ut til at det er mye god lek her i dag!

***

Dagen i dag er den største fellesskapsdagen – der vi samles på torg og i gater. Møtes ansikt til ansikt! Måten vi feirer nasjonaldagen på er kanskje et uttrykk for det sterke behovet vi har for å høre til, å ha et miljø, et fellesskap som vi kan kalle vårt?
Så er det ikke uten grunn at det er i lokalmiljøet vi samler oss for å feire i dag - på skoler, samfunnshus og barnehager. Slik dere gjør her i Heggedal. Fordi det er her dere har deres tilhørighet.

***

Kjære alle sammen,

17. mai er en festdag på tvers av generasjoner og bakgrunn, men fremfor alt er dette barnas dag. Vi feirer Norges bursdag – og vi fylles av dyp takknemlighet. For demokratiet, for friheten – og for vårt stødige samfunn. Vi løfter opp verdier som gir Norge sitt særpreg – tillit, likeverd og felleskap. Og vi fylles av fremtidstro på vegne av nettopp barna våre!

Denne troen skal vi ta med oss inn i hverdagen – når vi pakker vekk flaggene og henger bort bunaden. Da skal vi ha visshet om at vårt lille bidrag – at hver og en av oss – utgjør en forskjell.

Vi skal hente frem ressursene vi har i oss selv, og bringe dem inn i fellesskapet - for det er i fellesskapet at magien skjer!

Det vet veldig mange her i Heggedal – og det er verdt å rope hurra for!
Så bli med meg i et tre ganger hurrarop – for bursdagsbarnet Norge – for vårt kjære Asker - og for felleskapet dere bygger sammen her i Heggedal.

Jeg stemmer i og dere svarer.

Hipp hipp … HURRA! HURRA! HURRA!

Takk for meg, og gratulerer med dagen!