Kjære alle sammen. Gratulerer med dagen!

Kjære alle sammen,

Gratulerer med dagen! 

«Vårt hjerte vet, vårt øye ser hvor godt og vakkert Norge er». Ordene fra Henrik Wergelands sang treffer oss vel sjeldent bedre enn i dag.

Kanskje kjente du det da du var sent oppe i går og dekket bord til dagens festmiddag. Kanskje kjente du det da en flokk festkledte barn passerte deg da du kom ut på gaten i morges. En sitring i magen, og en stolthet som kaller frem tårene. Mitt hjerte fylles i dag av visshet om hvor godt og vakkert Norge er. Per Fugelli sa «Å bli født til liv i Norge, er å vinne i historiens og geografiens lotteri.» Det er mye sant idet, vi har mye godt og vakkert som grunnlag for våre liv som mange andre bare drømmer om.

Nå skal det sies at Norge er spesielt vakkert i mai – vi går nærmest rundt og måper over hvilken forandring naturen gjennomgår rett foran øynene våre – alt det friske og lysegrønne som spretter ut fra grener som bare for noen dager siden virket tørre og døde (alle pollenallergikere må ha meg unnskyldt…)

Og det deilige er at vi blir like begeistret hver vår – som om vi hadde glemt at det samme skjedde i fjor.

Grunnen til at jeg nevner dette nå er at vårt frie Norge, vårt demokrati og den norske grunnloven – den ligger ikke tørr og død halve året – og takk og pris for det. Hver eneste dag er vi så heldige at vi på en umerkelig måte er omslynget av et fritt og selvstendig land med rettigheter og muligheter mange andre land bare kan drømme om.

Da vi markerte 8. mai for en uke siden begynte jeg talen ved å sitere motstandsmann Øistein Guderud fra en film Forsvaret har laget.

«Vi kjempet i fem år – for grunnloven. Vær snille og ikke ta grunnloven for gitt».

Alle som har opplevd krig ute i verden, eller her i Norge i årene 1940-1945 ber oss som Øistein Guderud om aldri glemme og aldri ta det vi har for gitt – de ber oss være begeistret hver dag; som om løvet på bjerka spratt 365 dager i året.

Det var sir Isac Newton som i sin tid sa «Hvis jeg har sett lenger, er det fordi jeg har stått på skuldrene til kjemper».

I det la han at ny kunnskap bygger på grunnlaget som mange før oss har arbeidet frem. Slik er det også med det samfunnet vi er så takknemlige for å få leve i. Vi står også på skuldrene til kjemper.

Og 17. mai kjenner vi oss virkelig takknemlige for landet vi bor i. Og jeg håper alle som meg også er takknemlige for kommunen de bor i. Her i Asker har vi alt vi kan tenke oss – vi er tett på det urbane, men med nærhet til naturen – sjøen og marka – den grønne og blå bygda. Og tenk at vi med nye Asker skal få enda mye mer av dette som vi setter størst pris på rundt oss!

Rammene er vakre – men det er jo vi – menneskene – som bor her som virkelig setter farge på bygda. Det er vi som gjør at Asker er et godt sted å leve. Ikke et kommunestyrevedtak eller en bevilgning, selv om det selvfølgelig også kan bidra positivt!

For hva var en kommune uten mennesker som engasjerte seg? Hva var Asker uten alle de små fellesskapene? Hva var Asker uten vellene, idrettslagene, korene, foreningene? Og hva var 17. mai uten korpsene?

2018 har fått offisiell status som «Korpsenes år» i anledning at Norges Musikkorps Forbund er 100 år. Og vårt staselige Asker musikkorps har i dette jubileumsåret likeså godt rykket opp til 1. Divisjon. Det er historisk å ha et elitekorps i kommunen. Vi er stolte og vi gratulerer de flotte musikantene som alltid stiller opp – på 17. mai først i toget – men også ved minnestøtten 8. mai – og ellers når vi ønsker spesielt verdige rammer!

En gratulasjon og stor takk fortjener også Asker Røde Kors –100-årsjubilant i år de også – og som hvert år står for organiseringen av barnetoget her i Asker.

Og det kan jeg love dere – det er et stort stykke arbeid når tusenvis av forventningsfulle barn skal fraktes i busser til sine oppstillingsplasser ved Skaugum.

Barnetoget vårt har en ekstra høytidelig ramme ved at vi får starte dagen med å hilse kronprinsfamilien på Skaugum. Tusen takk til kronprinsparet som lar Asker-barna få vokse opp med denne helt spesielle 17. mai-tradisjonen og opplevelsen!

Både korpset og Røde Kors er gode eksempler på at verdiene vi feirer i dag utspiller seg gjennom frivilligheten daglig – året gjennom. Enkeltmenneskene, ildsjelene og hverdagsheltene som ønsker å bidra, som skaper noe utenfor seg selv – og som bruker engasjementet sitt til beste for fellesskapet.

Hva er det som er så viktig med fellesskap? Jo, at vi får oppleve å høre til og være del av noe større.

Og hva er det vakreste som oppstår i fellesskapet? Spør du meg, er det møtet mellom mennesker, ansikt til ansikt. At vi kan få bety noe for hverandre, og sette spor i hverandres liv.

I hverdagen som ordfører er det nettopp mine møter med mennesker som gjør mest inntrykk. Det er i møte med andre mennesker jeg blir berørt, og kanskje åpner øynene for et annet perspektiv? Magien oppstår i samtalen med den enkelte.

Jeg er privilegert i ordførergjerningen som får mange slike magiske øyeblikk gjennom et år. Det er virkelig en velsignelse og en gave å få innblikk i levd liv!

Og for noen uker siden besøkte jeg en av våre 100-åringer, og det ble et sterkt møte. For det viste seg at denne damen på 100 år var enke etter en norsk major som satt i konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig. Deres ungdomstid var preget av at hun ventet på sin kjæreste som satt i fangenskap. År som handlet om savn, sorg, frykt – og til sist en usigelig glede da hun fikk ham hjem. For meg ble deres historie et sterkt vitnesbyrd om de ufattelige og umenneskelige lidelser mange mennesker gikk gjennom i kampen for frihet. Og som gir oss stor grunn til å være evig takknemlige.

Tidligere i vår fikk jeg møte en annen jubilant, Berit Ås, som fylte 90 år. Berit har gått foran i kampen for kvinnenes plass i samfunnet – og er virkelig en av disse kjempene som jeg – som kvinnelig ordfører – opplever å få stå på skuldrene til. I møte med en bauta som Berit blir jeg ydmyk over å få videreføre det arbeidet som mange har lagt ned før meg – til det beste for fellesskapet.

Det inspirerer å få møte skikkelser som har satt spor gjennom et langt liv. En stor inspirasjon er det også å få møte den yngre generasjonen. Gjennom De unges kommunestyre ser jeg skoleelever som viser et imponerende samfunnsengasjement. Mange unge savner faktisk et sted der man kan treffe venner i virkeligheten, og ikke bare på sosiale medier. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg i løpet av en dag ber vår 13-åring om å legge vekk telefonen og se meg i øynene. Nå skal jeg være ærlig med dere og si at det hender jo at hun ber meg om det samme…

Men det er tydeligvis håp - for i år etterlyste De unges kommunestyre flere møteplasser for unge utenfor skoletiden, blant annet fritidsklubber – som forslag til tiltak mot ensomhet og psykisk press blant barn og unge.

Og det er jo sant – møter mellom mennesker kan aldri erstattes av møter gjennom sosiale medier. Barn og unge i dag har en helt annen måte å kommunisere og være sammen på enn for bare noen få tiår siden – det sosiale er sterkt preget av den digitale utviklingen. Og måten vi tenker om fellesskap har endret seg med bruken av sosiale medier. Den digitale utviklingen skal, og må vi være med på – også i skolen, men jeg skjønte i møte med elevrådet på Nesbru videregående at fremtidens foreldre har sunne og gode verdier i bunn. De var bekymret for sine yngre søskens skjermbruk – og for at de lekte for lite. Det gav meg tro på at fremtidens generasjoner vil forstå at jo flere digitale og sosiale plattformer vi har, jo viktigere er møtene ansikt til ansikt.

***

Dagen i dag er den største fellesskapsdagen – der vi samles på torg og i gater. Ansikt til ansikt! Måten vi feirer nasjonaldagen på er kanskje et uttrykk for det sterke behovet vi har for å høre til, ha et miljø, et fellesskap vi kan kalle vårt?

Alle våre fellesskap gir oss identitet og tilhørighet, men vi er også en del av et større hele. Du finner ikke verden på kartet som noen så filosofisk har sagt det. Vi er uløselig knyttet til hverandre som mennesker, kommuner og nasjoner i et gjensidig avhengighetsforhold. Og med dette hviler det naturlig nok et stort ansvar på hver og en av oss – et ansvar for å ta vare på denne vår felles verden, på hverandre, vårt miljø og vår natur. 

Vår identitet her i Norge er sterkt knyttet til naturen – det ville, vakre og rene. Den norske turistforening er 150 år, og legger til rette for at vi alle skal kunne bruke og nyte den norske naturen. Lokalt betyr Asker turlag mye – ikke minst for fellesskap, folkehelse og lokal naturforvaltning.

Vi får stadig flere påminnelser om at vi har en jobb å gjøre – og jeg kan ikke annet enn igjen å tenke på Berit Ås og hennes omskrevne:

Sov Dukke Lise, sov og blir stor,

Og mens du sover, ødes din jord,

Fisken i havet, fuglen på gren,

Sakte forgiftes de en etter en.

Denne forutseende damen som allerede på 1970-tallet forsøkte å vekke oss.

La oss håpe vi er vekket i tide!

Mange har forstått alvoret i all plasten som er på avveie og hva det gjør med livet i naturen. Det var en glede å se det store engasjementet under strandryddedagen.

Og jeg var veldig glad for å kunne fortelle Berit om nye Askers beslutning om å legge FNs bærekraftsmål til grunn for vår nye kommuneplan. At vi tar på alvor det kjente slagordet om å tenke globalt – men handle lokalt.

Denne uken vant elever fra Jansløkka skole fylkesfinalen i ungt entreprenørskapskonkurransen SMARTingen. De har funnet opp et fiskegarn med undervannshøyttaler som sender ut lyd fra spekkhoggere slik at delfiner ikke setter seg fast i nettet. For noen smartinger! Det ga meg nok en bekreftelse på at barn og unge er opptatt av globale problemer – og engasjerer seg i hvordan vi kan ta vare på dyrene, naturen – ja, skaperverket

***

Kjære alle sammen,

17. mai er en festdag på tvers av generasjoner og bakgrunn, men fremfor alt er dette barnas dag. Vi feirer Norges bursdag – og vi fylles av dyp takknemlighet. For demokratiet, for friheten – og for vårt stødige samfunn. Vi løfter opp verdier som gir Norge sitt særpreg – tillit, likeverd og felleskap. Og vi fylles av fremtidstro på vegne av nettopp barna våre!

Denne troen skal vi ta med oss inn i hverdagen – når vi pakker vekk flaggene og henger bort bunaden. Da skal vi ha visshet om at vårt lille bidrag – at hver og en av oss – utgjør en forskjell.

Vi skal hente frem ressursene vi har i oss selv, og bringe dem inn i fellesskapet – det nære, det lokale og det globale. Det er i fellesskapet at magien skjer!

Så bli med meg i et tre ganger hurrarop – for bursdagsbarnet Norge – og for vårt kjære Asker  – jeg stemmer i og dere svarer.

Hipp hipp … HURRA! HURRA! HURRA!

Takk for meg, og gratulerer med dagen!

***

Tradisjonen tro skal vi nå hedre årets vinner av tegnekonkurransen – dette året er det tegningen til Martha Wisløff i klasse 7 C på Hofstad skole som pryder forsiden på 17. mai-programmet. Kom nå frem og få den vakre tegningen fint innrammet og en varm applaus.

Og så vil Martha sammen med meg og resten av 17. maikomiteen bekranse Olavsstatuen før vi sammen synger: JA, vi elsker dette landet.