Tale til Årets Askerladd 2017, holdt under prisutdeling 7. mars 2018.

Årets Askerladd 2017 - Hvalstrandfestivalen

Først må jeg få lov til å si: Gratulerer med prisen til dere gutta og til Hvalstrandfestivalen! Det kler en gjeng som dere at vi er samlet her på Kråka pub på Wettre for å feire - litt sånn minifestivalfølelse…

Det er en ære å få si noen ord for å hedre selveste Askerladden.

«Eventyrene er innledningen til det store, det veldige, det mektigste og mest gripende av alle eventyr: Menneskets møte med virkeligheten. Med historien, fysikken, kjemien, med materiens og jordens eventyr. Menneskets møte med mennesket.»

Kanskje noen kjente igjen Jens Bjørneboe her. Jeg valgte å sitere han som inngangen til min hilsen og hyllest til dere 10 – som er ekte Asker-patrioter og Askerladder! Fordi, drivkraften bak å ville Hvalstrandfestivalen fra deres side var nettopp ønsket om å skape en møteplass for mennesker. Dere så at vi trengte mer eventyr, mer hverdagsfest og musikkglede i fellesskap hverdagen vår. Dere har skapt en festival og en møteplass med et veldig variert program der både barn, unge og voksne – til dels godt voksne får høre sin musikk og føle seg levende og tilstede sammen. Det skinner gjennom at dere har gjort dette med hjerte for Asker og med hjerte for musikken.

Hvalstrandfestivalen. Skal vi våge å kalle det sommerens vakreste eventyr? En sval sommerbris som møter oss når vi rusler inn over festivalområdet. Glade mennesker strømmer til, det er gjensynsglede og latter. Fristende matboder, og ikke minst godt besøkte ølboder. I bukta bak scenen ligger båtene og dupper. Helt objektivt sett vil jeg jo påstå at dere har Norges flotteste arena… som vi er glade for å kunne stille til rådighet!

Denne helgen er Hvalstrand stedet for reunion, der gamle venner møtes og mimrer nostalgisk om musikkopplevelser i en annen tid. Det er stedet der nye vennskap blir til. Kanskje får du tatt en øl med han naboen oppi gata som du alltid bare passerer med et vink? Det er stedet for å oppdage nye musikkhelter. Og for mange barn i Asker er Hvalstrand på grunn av dere, stedet hvor de får sin aller første festivalopplevelse. Det er ofte sterke minner for resten av livet!
Fra scenen får vi oppleve et musikkutvalg som favner bredt. Musikkopplevelser i idylliske omgivelser - jo, det er lett å kjenne seg lykkelig som gjest på Hvalstrandfestivalen! Det har jeg selv erfart.

Så var det ekstra stas at selveste statsministeren vår kom på besøk og fikk en smak av Hvalstrandfestivalen – en smak av vårt fellesskap - i fjor.
Festivalen setter farge på Asker kommune, og skaper møteplasser som man vil huske og snakke om kanskje hele livet…

Dere har jo en litt spesiell historie i og med at dere er 10 «gutter» fra samme vennekrets, og som har kjent hverandre gjennom endel år. Jeg tar det nesten for gitt at dere alle er glad i musikk, spiller selv eller er i alle fall er musikknytere…

Med stor drivkraft har dere skapt noe nytt. Er ikke gründerskap å se et behov og finne en løsning for å dekke det? I så måte er dere med Hvalstrandfestivalen ekte gründere!

Jeg husker de første møtene med dere, og lanseringen av ideen. Var det ikke litt stort? Risikofylt? I møte med vågale ideer er det lett å kjenne på et forbehold… Og offentlige myndigheter er opptatt av risiko og sikkerhet og alt det som forbindes med å være en skikkelig party brems. Dere var gode selgere, husker jeg, for det jeg satt igjen med etter det første møtet var: Vi må da kunne få til noe samarbeid som en startup her uten å komme drassende med masse jus og presedens, risiko, likebehandling og alt det jeg vet ofte er ryggmargsrefleksen hos gode og for all del velmenende byråkrater!

Fordi det er så utrolig kult at noen vil noe og tør noe!! DET gjorde dere – og dere HAR lykkes. Og det er jeg ikke overrasket over!

Og byråkratene var heller ikke vanskelige å tenne, viste det seg!

For oss ble det en mulighet til å vise samskaping på sitt beste. Kommunen heier så klart på dere, og har vært med som støttespiller og økonomisk bidragsyter fra starten - med den første festivalen i 2013. Etter hvert har bidragene også tatt form av å være litt indirekte og pakket inn – som for eksempel investering i nye trafo for å gi tilstrekkelig strømforsyning for lys og lyd, og trådløst nett. Vinn-vinn. Beløpene i støtte skal gå til arrangementet tilknyttet barn og ungdom.

En Askerladd er en Asker-ambassadør. En Askerladd er en ressurs for bygda. Askerladd-prisvinnerne gjør oss stolte!

Dette er en pris som henger høyt, tør jeg påstå. Å være en av Nordeas og Askers Askeladder er helt spesielt - og jeg tør jo si det med ekstra tyngde i år...

Da jeg tok frem min takketale fra i fjor så tenkte jeg at årets Askeladder passer så helt spesielt til beskrivelsen av eventyrets Askeladd.
Hva var det som gjorde at Askeladden lykkes i sine bedrifter i motsetning til sine brødre?

Kilden selv - Asbjørnsen og Moe beskriver en ung og uredd eventyrer, utadvendt, kreativ og kanskje litt naiv.

Så noen trekk kjenner vi godt igjen i dagens Askeladder - utadvendte og kreative, uredde - og kanskje naive?

For å lykkes må man kanskje ha noe av denne naiviteten i bunn – for å dyrke både pågangsmot og fryktløshet.

Askeladden var vågal og prøvde, og hadde mange gode hjelpere. Askeladden vinner prinsessen og halve kongeriket, først og fremst fordi han evner å samle rundt seg de beste hjelperne, og inspirere disse slik at de i fellesskap oppnår det ingen trodde var mulig.

Det er også et kjennetegn ved Hvalstrandfestivalen, at dere samler de gode hjelperne for å klare å gjennomføre det hele. Enten det er dugnadsinnsats i form av rydding mot bidrag til klubbkassen for håndballgruppen, eller næringslivets bidrag i form av sponsorinntekter.

Dere er virkelig en gjeng av Askerladder, som tok sjansen samlet og fordelte ansvaret. Kanskje er det lettere å være vågal da? Uansett – som team er dere sterkere, og er hverandres gode hjelpere – bruker hverandres kompetanse – og slik får dere til noe som mange tenker er vanskelig – å arrangere en musikkfestival. Eller kjenner jeg dere rett så tenkte dere nok: Det å arrangere musikkfestival gjøres jo rundt om i hele Norge, i hver en bygd. Så hvorfor skal ikke vi få det til?...

Jeg vet at juryen la en del vekt på dette «Askerladd – elementet» - dette med å ta steget sammen og ikke minst gjøre dette fordi de hadde lyst - for å markere noe spennende og morsomt for bygda, ikke for å bli rik.

Jeg håper festivalen har kommet for å bli, og den setter uomtvistelig Asker på kartet. Det er lett å trekke linjene til Kalvøyafestivalen i Sandvika som i norsk sammenheng ga et stort løft for norsk rock fra begynnelsen av 1970-tallet, og som fikk internasjonale stjerner også til Norge i større grad en tidligere.

Er du gammel nok og fra Asker husker du den godt! Og det ble et savn for mange da denne festivalen opphørte etter en del år.

Hvalstrandfestivalen har ikke holdt på så lenge enda, men har på et vis tatt over noe som var savnet av mange som tidligere også opplevde sine ungdomsøyeblikk på Kalvøya.

Nå møtes gjengen og vennekretsen fra den gang igjen – bare med litt kortere hår på Hvalstrand – men med denne fantastiske følelsen av å fortsatt ha det unge i seg. Jeg tror det handler litt om det også – og ser ikke bort fra at det er et snev av førti- og femtiårskrise som også kan ligge bak initiativet…

I så fall kommer det jammen noe godt ut av kriser! Jeg har lyst til å takke hver og en av dere for at dere tok risikoen den gangen. For en risiko var det, festivalbransjen er ikke for de som er opptatt av trygghet i investeringene sine. Tror jeg da...

Jeg vet i alle fall at dere alle var villige til å tape, og kanskje også anså den innskutte private egenkapitalen for tapt før dere startet - som igjen betydde at drivkraften og suksesskriteriet for dere i utgangspunktet ikke var knyttet opp mot økonomi. Det ville i så fall måtte bli en bonus som kom i annen rekke; etter at dere kunne sjekke av for det som var den virkelige drivkraften. Hver enkelt gjests gode opplevelse. Fellesskap i musikk.

Nå har det seg slik at det er Nordea som står bak prisen, og det sitter 2 bankansatte i juryen – så da er det ikke så overraskende at dette med økonomi tilknyttet prisvinnere/selskapet er et viktig element. Og det har kommet meg for øre at den usikkerheten det er å gjennomføre festivaler - med stor mulighet for underskudd - naturlig nok var noe bankgutta ikke likte så godt. At de allikevel fant frem rockefoten kan kanskje ha noe med banksjefenes bakgrunn som tidligere trommiser å gjøre?!

Så - jeg vil takke Nordea og juryen bestående av Arild I. Pedersen, Jan Erik Brustad, Vibeke Glosli, Lars O. Nordal, Terje Tandberg og Morten Bastrup.
Igjen har dere gjort en flott jobb med å finne fram til en verdig vinner.

Vi verdsetter høyt at vi i Asker har et næringsliv som tar et slikt initiativ, som løfter frem enkeltmennesker og bedrifter som fortjener å bli sett litt ekstra. Slike markeringer er også med på styrke vår felles tilhørighet og stolthet.

Verdier jeg synes det er utrolig viktig å stimulere – og ikke minst nå i prosessen med å bli nye Asker sammen med Hurum og Røyken.

Jeg har stor tro på at engasjerte innbyggere og et engasjert næringsliv som kjenner stolthet og tilhørighet til Asker, vil være opptatt av å gi noe tilbake. Og da blir vi også hverandres gode hjelpere – det offentlige og det private.

I fjor leste jeg hele diktet til André Bjerke «Askeladdens gode hjelpere» i min takk til alle mine hjelpere. Jeg skal spare dere for det lange diktet nå, men vil avslutte med de to siste versene som jeg synes sier noe om hvilken motivasjon og drivkraft som utløser hjelpende hender når man minst venter det, men fortjener det!

Det er hva de færreste kloke forstår:
Den rene av hjertet, som strekker
sitt liv mot sin lengsel - så høyt han formår,
når lenger enn kreftene rekker

Det vinker oss alle en ukjent gevinst.
I eventyrland har vi venner!
Den søkende vil, NÅR han venter det minst,
bli løftet av hjelpende hender.

På samme måte ønsker jeg at Askers innbyggere ser at skal vi fortsatt ha Hvalstrandfestivalen å glede oss til og over, så forutsetter det hjelpende hender i form av at vi alle stiller opp, kjøper billetter og kommer. Uansett værmeldinger og vær, litt som i gode og onde dager!

 Lene W. Conradi, ordfører