Eldrefest på rådhuset 11. og 12. oktober 2017.

Kjære alle sammen!

Igjen samler vi seniorer til fest her i rådhuset - en stolt og lang tradisjon – 51. gang!

Årets høydepunkt her i rådhuset vårt tør jeg påstå! Vi har gledet oss!

Og det er så hyggelig å se at vi også i år fyller rommene – to kvelder på rad. Mange av dere har nok vært med i flere år – jeg synes jeg ser noen kjente fjes – faste plasser kanskje også! Mens andre er med på Eldrefest for første gang – spesielt velkommen til dere!

Dette er en kveld og fest for fellesskap - rammet inn av god mat, musikk og underholdning. For meg er det også en fin mulighet til å dele litt fra min hverdag som ordfører og hva som rører seg i kommunen. Og det er ikke lite!

Dette året har jeg reflektert mye over begrepet «å komme hjem», og faktisk hatt flere sterke opplevelser knyttet til dette temaet som jeg vil dele med dere.
Det var spesielt 7. juni i år som fikk meg til å feste meg ved dette begrepet – å komme hjem.

For det var jo den dagen i 1945 at kong Haakon kom hjem etter å ha tilbragt krigsårene i England. Da lød ropene «La det bare hølje ned, vi har kongen vi har fred». Kongens hjemkomst understreket betydningen av at Norges konge gjorde det rette – og med sitt nei fem år tidligere ikke overga seg til tyskernes makt.

Og tilfeldighetene ville at jeg den 7. juni i år var sammen med Kronprinsesse Mette-Marit på Asker bibliotek. Der hun markerte starten på årets Litteraturtog, med temaet «å komme hjem». Det var jo symbolsk at Kronprinsessen reiste fra sin nåværende hjemkommune Asker til sitt barndomshjems kommune, Kristiansand. Kronprinsessen skulle på en måte også komme hjem.

Ikke nok med det – og da skjønner dere at denne dagen virkelig ble en symbolsk dag, 7. juni var det nemlig akkurat 100-årsdagen for sjøsettingen av polarskuta Maud i Vollen.

Nå er hun også på vei hjem – etter nærmere 90 år under is og vann i Cambridge Bay i Canada.

Når vi i 2020 blir en ny og litt større kommune sammen med Hurum og Røyken – så er kystkulturen noe som virkelig binder oss sammen - en felles identitet og arv for nye Asker. Sammen får vi en kystlinje på over 170 kilometer! Når Maud kommer hjem blir den et flott symbol å samle oss rundt, og det blir enda lettere å holde denne felles arven i live.

Noen av dere fikk kanskje med dere at rådmannen og jeg dro til Cambridge bay for å hilse på de lokale myndighetene der – og for å se Maud vel av gårde på sin endelige hjemreise.

Det var historisk og mektig og faktisk rørende å stå på dekket til Maud sammen med inuitt-ordføreren i Cambridge bay – føle polarhistorien på kroppen – og vise hverandre respekt for at vi deler dette store kulturminnets historie. De ser Maud forlate det arktiske ishavet med vemod – vi gleder oss til å ønske Maud velkommen hjem!

Vi reiste fordi vi ville anerkjenne Mauds betydning for den norske polarhistorien, og vise vår takknemlighet til myndighetene i Cambridge Bay for at de lar skipet få komme hjem til Norge. Vi vet ikke helt hvor Mauds endelige hjem blir, kanskje blir det i Vollen hvor hun ble bygget – men først må hun helt i havn – nå overvintrer hun på Grønland. Det er altså først til sommeren vi kan glede oss til å få henne hit – og da kommer hun faktisk først til nye Asker – nemlig Tofte. Der skal hun ligge en god stund mens hun konserveres til et flott autentisk kulturminne.

Å bevare kulturminner og arven fra fortiden er viktig for identiteten vår. Vi har alle sterke følelser knyttet til dette med arv, røtter og identitet. Det handler om hva som gjør oss rotfaste, og hva som gjør at vi kjenner oss hjemme.

Og vi har mange flotte kulturminner og kulturminnebygg som vi faktisk kan være litt ekstra stolte over at vi tar godt vare på. Vi ble for bare noen uker siden best i landet på en rangering riksantikvaren har gjort over kommuner og kulturminnebygg. Det nyeste tilskuddet åpnet vi for et par uker siden, og for de av dere som ikke har vært og sett den nyåpnede verkstedbygningen ved siden av Smia til NaKuHel på Sem – så kan jeg bare anbefale dere å ta turen!

Jeg vet at mange av dere har røtter andre steder enn Asker, vi er og har alltid vært en innflytterkommune.Jeg vil likevel anta at de fleste av dere har bodd her ganske lenge – noen hele livet, og dermed betrakter Asker som hjemme.

Selv har jeg bodd her fra jeg var 4 år da familien flyttet til Nesbru fra Høvik – slekten fra Oslo synes vi dro langt på landet – tenk det. I dag går togene fra Asker hvert 6 minutt inn til hovedstaden på 17 minutter.

Jeg merker meg også med glede at selv om Asker har mange innflyttere, også yngre – så sier veldig mange at de veldig raskt føler seg hjemme her. Jeg tror det må ha noe med bygdas identitet å gjøre – at den er lett å få tak i, og lett å bli glad i. Sterke symboler som åsene våre, kalkovner, de gamle gårdene, Venskaben, bygdepreget, marka og fjorden…

Dette kan dere glede dere til å høre mer om når Tor Arne Midtbø etterpå kåserer – med et historisk blikk på vår identitet og tilhørighet, steder og symboler – i Asker nå og det som også blir nye Asker.

For det er også et perspektiv nå – at Asker skal bli hjem for mange flere. Vårt ønske må være at også huringene og røykenværingene skal oppleve, og føle Asker-tilhørighet etter hvert. Og at vi kan være litt nysgjerrige og åpne for at vi fra 2020 får flere flotte tettsteder å skulle bli kjent med, være glade i og stolte av.

Og vet dere – akkurat som vi har årlige eldrefester har vi en årlig guttekonferanse for alle 10. trinnsgutter i Asker. Den gikk av stabelen i dag – og i år var for første gang også 10. trinnsguttene fra Hurum og Røyken invitert med – jeg håper de følte seg velkomne og ble tatt godt imot av sine naboer – som vi enn så lenge enda er.

Vi lever i et samfunn i kontinuerlig endring, og når historien alltid videreutvikles, så kan vi selv være med på å prege den – slik vi gjør når vi skriver historien om nye Asker.

Dere som har levd noen flere år enn meg har sett store forandringer i bygda gjennom de siste 60-70 årene, dere har fulgt endringene, opplevd historien på kroppen. Sett forandringer dere sikkert skulle vært foruten – men jeg er også sikker på at de fleste av dere ikke mener alt var så meget bedre før – selv om det var annerledes. Noen ganger blir man opprørt over forandring – andre ganger kjenner man glede over fornyelse.

Lokalmiljøet vårt er som samfunnet for øvrig stadig i endring – så håper jeg dere likevel opplever at forandringer oftest blir til det bedre.

Identitet er et viktig begrep i arbeidet med å bygge ny kommune. Vi skal ta vare på identiteten slik at vi kjenner oss igjen i vår egen bygd. Nå jobber politikerne i alle de tre kommunene med å bygge felles identitet og kultur – og vi har kanskje mer enn mange skulle tro til felles. Kystkulturen er nevnt – jeg vil også fremheve bygdepreget, det grønne Asker. Hvordan vi tenker tettstedsutvikling er også et område som forener oss.

Og den nye kommunen skal drives og videreutvikles med utgangspunkt i hver av de nåværende kommunenes unike natur- og kulturkvaliteter, tradisjoner, ressurser og utfordringer.

Vi skal jobbe frem en felles visjon som tar utgangspunkt i at vi skal leve i en kommune med godt fungerende bygdesamfunn, en unik kystlinje med mange naturperler, preget av nærhet mellom mennesker og en bærekraftig natur.
Jeg skal ikke legge skjul på at det er et krevende prosjekt vi er i gang med, og at ansvaret mitt med å lede dette arbeidet i fellesnemnda og her i kommunestyret føles stort og til tider litt overveldende. For det er nesten som å bygge et nytt hjem å bygge en ny kommune – mange hensyn skal ivaretas for at alle skal føle seg hjemme.

Så vet jeg at jeg heldigvis ikke er alene om oppgaven, eller ansvaret – at vi har utrolig mange flinke fra både administrasjonen og det politiske som legger sin ære i at dette vil bli bra for oss alle.

Vi som kommune har ansvar for at Asker fortsatt skal kjennes som et hjem – for alle som bor her. Gjennom tjenestene vi yter og gjennom det vi ellers legger til rette for.

Og det er kanskje det aller viktigste for oss å sørge for – at alle innbyggerne skal ha trygghet for at tjenestene er der når de trenger dem. Enten det gjelder omsorgsboliger, sykehjem eller hjemmetjenester.

Vi skal sørge for at de som trenger hjelp, får det. Nylig åpnet vi boliger i Skustadgata og Fredtunveien for mennesker med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Slike boliger bidrar til at alle skal kunne leve verdige, gode liv og ha et sted hvor de kjenner seg hjemme. Når vi bygger slike hjem ser vi spesielt betydningen av godt naboskap og at vi alle tar vare på hverandre.

Denne uken flyttet de første beboerne inn i sine nye hjem på Nesbru sykehjem – jeg tror jeg for to år siden lovet at det skulle stå ferdig i 2017 – og nå står det der endelig.

Men vi er ikke ferdig med det – en kommune i vekst og særlig stor vekst blant de eldste, må ruste seg for fremtiden – det gjør vi i Asker. I går vedtok vi å bygge Søndre Borgen helsehus med ytterligere 40 nye heldøgns omsorgsplasser.

Bråset har vi felles, og der bor faktisk nå innbyggere fra både Asker, Røyken og Hurum. Etter hvert som tilbudene styrkes i alle deler av bygda så vil vi nok se at færre og færre fra såkalt gamle Asker får plass der – målet er at tjenestene skal være i nærområdene våre – også i nye Asker – og det tror jeg alle er veldig glade for.

Noen som virkelig bidrar til fellesskap og tilhørighet i vårt lokalsamfunn er frivilligheten. Og jeg vil derfor avslutningsvis takke pensjonistene våre og Røde kors som stiller opp og muliggjør disse to fellesskapskveldene.

For det betyr mye for oss å kunne innby dere over 80 år til en slik festkveld. Det er dere som har bygget det Asker vi har så kjært og på hvert deres vis bidratt til at Asker er et godt hjem.

Som dere har forstått har jeg i år virkelig tenkt mye på dette med å komme hjem.

Hvordan det føles å bli tatt imot, ønsket velkommen er en del av det.
Hva passer bedre da enn å avslutte med å lese noen sitater fra en helt spesiell bok, Haakon den VIIs taler, som tilfeldigvis skulle vise seg å inneholde både hans tale til Roald Amundsen som ble invitert til Kongen og Dronningen for å bli ønsket velkommen hjem fra nettopp Maud-ekspedisjonen i 1925. Og året etter talen til kaptein Wisting og mannskapet som kom etter. Disse to talene sier mye om betydningen av arbeidet som skjedde under Maud-ekspedisjonen, og som nesten litt uvirkelig også er en viktig del av Askers historie og identitet.
Mens jeg leser disse historiske sitatene fra Kong Haakon, skal dere få hvile blikket på noen helt spesielle bilder som kan sette det hele inn i et historisk perspektiv.

(Lese sitater)

Det er litt moro at Asker tar del i en så spesiell og viktig del av polarhistorien som vi her hører. Jeg gleder meg til å ønske ekspedisjonsleder Jan Wanggaard og hans mannskap som skal sørge for at Maud kommer trygt hjem - velkommen hjem til sommeren – og da tenkte jeg at jeg vil lese hele denne talen for dem.
Men nå gleder jeg meg til å høre Tor Arne Midtbø – vår kommuneplansjef fortelle om vårt kjære hjem – Asker. Med et historisk blikk på vår identitet og tilhørighet, steder og symboler.

Velkommen til Tor Arne og tusen takk for meg!