Kjære forventningsfulle store og små!

Å gjøre de samme tingene år etter år er viktig for oss. Og det er vel knapt noen årstid som er preget av sterkere tradisjoner enn tiden rundt jul. Denne julegrantenningen er en slik kjær tradisjon. Vi samles rundt treet, beundrer lysene og synger – og kjenner at vi er del av et større fellesskap. Vi blir varme om hjertet, og fylles av julestemning.

Samtalene rundt lunsjbord landet over handler om hva vi spiser, hvem vi feirer sammen med, om vi går i kirken og hvordan vi gjør pakkeåpningen. Alt skal være slik vi er vant til, og hver familie gjør det på sin egen måte.

Tradisjoner bidrar til at vi kommer i julestemning – men tradisjoner er også viktig for vår identitet og at vi føler tilhørighet. 

Før i tiden var nok julestria enda mer arbeidsom, man skrubbet huset klart til jul, bakte syv slag, laget sylte og rull – men alle disse gjøremålene var også en del av tradisjonene. Ja, nærmest et rituale for å finne julefreden. Det er jo blitt veldig trendy å lage øl, pølse, sylte og rull og «gammeldagse» ting selv igjen – en slags motvekt mot at alt er blitt så lettvint. Kanskje julen smaker litt bedre når vi har «slitt» mer for det – et rituale som også i vår tid gir oss mer julefred?..

Det kan være utfordrende å ta vare på tradisjoner uten at det blir nok et krav til prestasjon og stress i hverdagen. For eksempel julekalenderen. Jeg er glad for at mange i år har tatt til orde for alternative julekalendere.

Julekalenderen skal hjelpe oss å telle ned til jul. Og for hver luke vi åpner blir vi mer forventningsfulle, og gleder oss til høytiden som ligger foran oss. 

Dessverre opplever noen nedtellingen som vond, de gleder seg ikke til jul. – kanskje har de ikke et fellesskap de tilhører, eller de har det ikke så godt i familien. Vi kan alle ha vårt som vi strever med – stort eller smått – som kan oppleves ekstra vondt rundt jul.

Kunne vi bak lukene se for oss en god gjerning like mye som en sjokolade. Et smil. Et vennlig blikk. Til noen du ikke kjenner? Kanskje kan nedtellingen mot julaften utfordre oss på å hver dag gjøre noe som gleder andre?

I dag åpnet jeg luke nr to i min kalender. Sentrum er pyntet av julelys, foran meg står unge og gamle litt hutrende, øynene glitrer forventningsfullt mot treet som snart skal tennes. Var det du som ga en kopp kakao til den lille gutten ved siden av deg? 

Jeg åpner luke nr 5, og tar imot vinneren av årets Frivillighetspris på rådhuset. Frivilligheten er en skapende kraft i lokalsamfunnet vårt, og betyr mye for den enkelte. Før jul er mange frivillige på banen. Noen bidrar med gaver til de som trenger det, andre arrangerer julemesse og julekonserter. På torget står Frelsesarmeen med sine gryter og samler inn penger til de som trenger noe ekstra i julen; mat, klær og fyringsved. Var det du som sa ja til å stå grytevakt denne dagen?

Jeg åpner luke nr 13, og møtes av en hvitkledt Lucia med lyskrans rundt hodet. Barnehager og skoler synger og tenner lys. Noen besøker eldresentrene våre. Var det du som smilte varmt til den gamle mannen da du delte ut lussekatter?

Det er blitt julaften, og jeg åpner den siste luken. Jeg håper at ingen denne dagen kjenner seg som piken med svovelstikkene – at de er ute i kulden og kikker inn på lysene og varmen. Og de som ikke har et nettverk eller sted å være inviteres til julefeiring på Venskaben. Dette er mulig fordi en gjeng frivillige ønsker å bidra og stiller opp for å lage julaftenfeiring. 

Hver familie har sine sterke tradisjoner, huset skal være fylt av de riktige duftene, de samme menneskene skal benkes rundt bordet. Var det du som i år gjorde om på tradisjonen, og inviterte den ensomme nabodamen på julemiddag?

I det kirkeklokkene ringer julen inn over Asker, kjenner jeg på takknemlighet og glede over alt det gode som bor i denne bygda og menneskene her.

Kjære alle sammen

La adventstiden dette året bli en tid der vi senker kravene til oss selv – og de rundt oss. En tid der vi dyrker våre tradisjoner – men samtidig våger å lage nye tradisjoner som gleder og varmer andre mennesker – slik at ingen står utenfor og lengter inn i varmen denne julen.

Kanskje hjelper det å gire ned, leve mer her og nå og ta frem barnet i oss? La oss gå høytiden i møte med løftet blikk – på familie, venner, naboer – og de som ikke har noen rundt seg.

Da skal vi endelig få oppleve gløden og varmen fra lysene på juletreet – tell ned med meg.