Kjære alle sammen! Så fantastisk å se alle samlet her igjen på torget, utrolig at det er et år siden sist. Og vi samles med den samme varme følelsen av fellesskap og forventning! Det å få gå sammen i mørke med fakkel er virkelig en høytidsstund – for så komme inn på torget å få oppleve 200 barn fra Dansesonen som danset for oss – da kom julestemningen for fullt. Tusen takk!

Tidligere i dag var jeg på juleforestilling på Kulturhuset – Jul med Teskjekjerringa – for en flott opplevelse det var! Vi skal få en smakebit fra forestillingen etterpå når selveste Teskjekjerringa og flere talentfulle barn fra Asker dans & ballett skal fremføre Musevisa for oss.

Dere kjenner jo rutinen og det kommer ikke som noen overraskelse håper jeg, at vi straks skal tenne lysene på denne flotte julegranen. Jeg var tilstede da den kom kjørende inn på lastebil og jeg frydet meg allerede da – vi har fått et prakteksemplar på torget i år – ferdigpyntet med store eventyrlignende kongler.

Jeg blir alltid like imponert over gutta i kommunen som rigger dette til hvert år. Denne stolte granen skal glede oss i hele desember og i dag skal den bokstavelig tenne våre forventninger om jul. Førjulstid er ventetid, om en høytid som står for døren. Det er glede, fellesskap og samhold, varme og nærhet. Men vi vet at det er en krevende tid for de som faller utenfor. Det er alltid sårt å bli avvist og bli stående på utsiden, men ensomheten er ekstra tung å bære rundt jul når forventningene om glede og fellesskap er så store. Er det noe vi kan gjøre?

I sitt dikt Ledestjerne sier Einar Skjæraasen:

Gi oss ennå et hjerte,
ikke av vest eller øst,
gi oss et hjerte som favner
all verden – og grenseløst.

Det er av og til lett å glemme at Juleevangeliet faktisk handler om en familie som ikke slapp inn i varmen fordi det ikke var husrom til dem. Å invitere noen inn blir veldig synlig når vi ser så mange mennesker som i desperasjon flykter fra liv som ikke kan leves der de kommer fra.

Julen gir oss en gyllen anledning til å gi litt ekstra av vår oppmerksomhet, litt av vår tid. Jeg kommer stadig tilbake til Prøysen der han snakker om et lite kjærtegn fra en som går forbi. Det kan bety så uendelig mye for noen av våre medmennesker å bli sett – å bli gitt litt ekstra oppmerksomhet.

Vi har fått flere flyktninger i vårt nærmiljø – et smil og et hei kan være alt som skal til for at de skal oppleve at de er velkomne.

Mange blant våre nærmeste har tilsynelatende alt de trenger, men så har heller ikke de det godt. Det kan være en nabo, en skolekamerat eller kollega som sliter i det stille. Små ting som et godt blikk, et julekort eller en invitasjon på gløgg, kan også for dem bidra til at de kjenner seg sett og inkludert. Vi kan faktisk alle gjøre vårt lille for å bidra til en bedre og varmere verden.

Jeg vil benytte anledningen til å takke frivillige ildsjeler som også i år tar initiativ til en alternativ julefeiring. I år holdes den i vår storstue på Kulturhuset der også flykninger og asylsøkere blir invitert. Det er flott at mennesker av ulik nasjonalitet, kultur og religion blir kjent med vår historie, kultur og tradisjoner, og at de får oppleve at den norske julefeiringen er en tid for fellesskap.

Men nå vet jeg at dere har ventet lenge nok.

Kjære askerbøringer – jeg ønsker dere en riktig god førjulstid!

Nå skal vi la lysene skinne over torget. Vil dere telle ned med meg!

Lene W. Conradi
Ordfører