Tale holdt ved minnestøtten 8. mai 2018.

Gratulerer med dagen!

«Vi kjempet i fem år – for grunnloven. Vær snille og ikke ta grunnloven for gitt»!

Den sterke oppfordringen kommer fra motstandsmann Øistein Guderud i en liten film som Forsvaret har laget om 8. mai.

Kjære alle sammen

Å samles her ved minnestøtten gjør oss ydmyke ovenfor de menn og kvinner som kjempet i fem år under 2. verdenskrig. De ofret mye – mange ga til og med sitt liv - for å sikre fred på norsk jord. De kjempet for og skal ha en stor takk for at vi fortsatt har en grunnlov som gir oss rettigheter og muligheter mange i vår verden bare kan drømme om.

Kampen for freden la grunnlaget for at vi i dag bor i ett av verdens beste land.
I dag er vi samlet for å feire vår frihet! Vi markerer at landet vårt den 8. mai 1945 ble frigjort fra tyskernes grep. I dag markerer vi også den Nasjonale Veterandagen. Vi hedrer alle veteraner, og veteranfamilier, fra andre verdenskrig og fram til dagens internasjonale operasjoner.

Kampen for frihet går aldri ut på dato. Fiendebildene endrer seg med tiden og tar nye former. Vi ser nye typer våpen, og vi ser andre folkegrupper som forfølges, eller lever under okkupasjon og frykt.

Verden er blitt mindre – men oppleves stadig mer urolig med sterke motsetninger og store konflikter. Frykten for en ny, kald krig er vekket til live. Derfor må land som velger å kjempe for fred og demokrati holde sammen. Allianser som NATO har en viktig jobb å gjøre for å bevare verdensfreden. Det er betryggende å se Jens Stoltenbergs stødige ledelse i NATO.

Etter andre verdenskrig har over 100 000 nordmenn tjenestegjort i nesten hundre ulike internasjonale operasjoner i over 40 land - i fire verdensdeler. Den internasjonale innsatsen fra norske styrker er viktige bidrag for å bevare verdensfreden.

Og i dag – 8. mai - deler Forsvaret ut medaljer for særskilt innsats i flere operasjoner.

Påsken 1978 sendte Norge de første soldatene til UNIFIL-styrken i Libanon etter Israels angrep og okkupasjon av Sør-Libanon. Starten på et av de største bidragene Norge har gjort i internasjonale operasjoner.

For meg var det sterkt å få være tilstede på Akershus festning i Oslo 6. april - under jubileumsmarkeringen for UNIFIL-operasjonen i Libanon. 40 år etter at den første norske kontingenten ble sendt til Libanon, ble altså mer enn 2.300 veteraner hedret denne dagen under medaljeseremonier på ulike steder i hele Norge.

Slike operasjoner setter vår egen frihet i perspektiv. For litt over 70 år siden var det landet vårt som var under okkupasjon. I nyere tid bidrar norske styrker til fred i andre nasjoner.

«Vi fikk være med på å frigjøre et land. Det føles utrolig meningsfullt». Sitatet kommer fra Terje Bruøygaard, sjef for Telemarks-bataljonen som bidro i kampen mot ISIL i Irak. Vi leser hans beretning i Forsvarets magasin Innsats, som vier sin nyeste utgave til Veteranene.

Og det er sterke historier å lese - om frigjøringskamp helt opp i vår tid.

En av de andre norske soldatene som bidro i kampen mot ISIL i Irak, Odd Einar Nygaard forteller: «Barna kom springende mot oss i ruinene og viste v-tegnet og tommel opp. Det gjorde inntrykk. Kanskje, kanskje har neste generasjon en sjanse.»

Så er det vel dette det handler om: Å sikre fred for fremtidige generasjoner, en fremtid i et bedre og tryggere samfunn. Alle våre veteraner har bidratt til dette – på hver sine måter, og i hver sin tid.

8. mai er en dag for å minnes og takke – for den etterlengtede freden som kom i 1945, og for alle norske veteraners innsats for fred i verden frem til i dag.

Det var en høytidelig stemning i Askers formannskap da vi for to uker siden behandlet og vedtok vår aller første lokale veteranplan. En historisk begivenhet som har gått stille for seg men med stor både praktisk og symbolsk verdi. En plan som skal ivareta et godt oppfølgingstilbud til de 370 veteranene som bor i kommunen vår. Men også en plan som gir anerkjennelse for deres innsats og den ressursen veteranene våre er i lokalsamfunnet vårt.

Det overordnede målet med denne planen er å bedre samhandling og sikre utvikling av tiltak for oppfølging og ivaretakelse av Forsvarets personell som har vært i internasjonal tjeneste.

Frigjørings- og veterandagen er også en anledning til å takke de mange familier og hjem som blir berørt når norsk personell blir kalt ut. Og det er ikke uten grunn at Forsvaret bruker betegnelsen «Hjemmehelter» på barn og unge som er igjen hjemme når mamma eller pappa reiser til militære operasjoner i utlandet.

For det er en påkjenning for hele familien, og mye faller på den som er hjemme. Fra 2. verdenskrig blir kvinnenes betydning ofte trukket frem. Det var de som var hjemme, som driftet heimen og passet barna, som stelte dyra, som stilte opp med mat og varme klær. På samme måte er det i dag de som er hjemme som kjenner fraværet på kroppen, som trår til ekstra og som kjenner på en frykt for at noe skal kunne skje.

Vi som storsamfunn er så takknemlige for at en hel familie «stiller opp» når foreldre eller ektefelle er ute på oppdrag – for å beskytte landet og friheten vår.

En 15 år gammel jente beskriver hvordan det føltes da pappa var ute på oppdrag:

«Man får en slags klump i magen. En blanding av redsel, bekymring og stolthet som klumper seg sammen og blir større og større. Som på magisk vis blir borte når den man er glad i kommer hjem.»

Denne maidagen i 1945 var det mange som opplevde at klumpen i magen ble borte og erstattet av en ufattelig glede over å skulle få se sine kjære igjen!

Jeg er sikker på at den som har vært med på oppdrag i fredens tjeneste har evnen til å se seg selv som del av noe større. At innsatsen farger verdenshistorien med godhet, selv om det går på bekostning av tid med familien. Selv om det innebærer risiko med operasjoner i farlige områder.

Når jeg står her og tenker på hva dagen egentlig symboliserer for oss får jeg en assosiasjon til kirkerådets visjon «Mer himmel på jord». En lengsel jeg ikke kan forstå annet enn at vi alle har, med et ønske og en drivkraft om mer godhet mellom mennesker.

I dag vil jeg benytte anledningen til å takke alle veteraner for deres innsats – for deres bidrag til mer fred, kall det gjerne mer himmel, på jord.

Vi minnes i takknemlighet de som ofret sine liv, og legger ned en krans her ved minnestøtten vår.