«Jeg ligger bare her og gror
og drikker vann og spiser jord.

Her er så varmt og mørkt og vått.
Her er så fredelig og godt.
i natt kom regnet lett på tå
og banket ganske sakte på.

Det hvisket til meg: Lille bror,
en vakker dag blir du så stor
at du kan løfte taket vekk.

Og i en bitteliten sprekk
vil hele verden åpne seg
og sola smile ned til deg.»

Det er rart og veldig vemodig å stå her i dag og lese det samme diktet som jeg har lest til og for Annelene to ganger før. Den første gangen etter hennes avskjedsforestilling «Se vår herlige verden», i 2010. Andre gang da hun i 2012 mottok Kongens fortjenstmedalje.

Jeg synes Inger Hagerups dikt Frøet på en vakker måte beskriver Annelenes virksomhet og engasjement. Det er ikke få slike «frø» hun har lagt ned i jorden, og som ved hjelp av hennes kyndige instruksjon har fått solen til å stråle over scenen. 

Annelene ga så mye av seg selv til Asker-samfunnet. Til våre barn og unge – til vår felles fremtid. Og nå er hun ikke lenger blant oss. 

Gjennom tre tiår var Annelene en ruvende skikkelse i Askers kultur- og teaterliv. Etter 18 år som instruktør ved «Barne- og ungdomsteateret» i Oslo grunnla hun og drev «Teateraktiviteter for barn og unge i Asker» i 28 år.

Annelenes teateraktiviteter var spesielle, og for henne var det viktig at elevene skulle lære håndverket før de kunne stå på en scene. Alle skulle også kjenne på kroppen at i en teateroppsetting er alle roller like viktige. Annelene satte ikke opp det de andre teatergruppene gjorde, men skrev egne stykker om temaer hun var opptatt av. Hennes syn på livet ble gjenspeilet i forestillingene hun skrev, og det synet handler om at vi må ha respekt – for hverandre og for naturen. 

Hun var selv ansvarlig for idé, manus, scenografi, iscenesettelse, regi, koreografi, kostymedesign og valg av musikk, og oppsettingene var et dugnadsløft sammen med foreldre som stilte opp og lagde kostymer og kulisser. Forestillingene gikk for fulle hus, og var også populære skoleforestillinger. 

Listen over forestillinger er så lang, så lang, og hvert år var det over 100 barn som gikk hos henne. Annelene evnet å se hvert eneste ett av disse barna, og hadde en genuin tro på skapelse, og menneskers, spesielt barns evne, til å kommunisere.

For Annelene gjorde det til sin livsoppgave å styrke hvert enkelt barn og bidra til toleranse og egenart gjennom samspill med andre. Barna skulle oppleve å bli hørt, og få hjelp til å finne mot til å uttrykke seg selv. 

Etter Annelenes bortgang har jeg lest flotte minneord i avisen – ja, rene kjærlighetserklæringer fra tidligere teaterelever. Og som ordfører har jeg fått personlige mail fra innbyggere som sier «vi MÅ ta vare på Annelenes ettermæle, og hedre hennes minne». Et budskap som går igjen er at jeg må forstå at hun var større enn mange vet.

Men jeg VET det.

Jeg har sett henne i aksjon, og noen av de flotteste teateropplevelsene jeg har hatt er Annelenes verk. Hennes forestillinger etterlot alltid undring, nysgjerrighet, ettertanke og håp. Tårene har trillet, og spesielt ble hennes avskjedsforestilling i 2010 en sterk opplevelse. Det gikk opp for meg at nå skal vi ikke lenger få muligheten til å oppleve dette igjen. Og jeg må innrømme at jeg fortsatt har til gode å bli berørt av en forestilling på samme unike måte. 

Selv om hun fikk kommunal støtte og underskuddsgarantier til de fantastiske oppsetningene, er det nok riktig å si at hun drev skolen på «knapper og glansbilder». Men hun fikk jammen mye ut av ressursene, og var spesielt omhyggelig med hvem hun ansatte. Det skulle være de beste, og hun fikk tak i flinke pedagoger med teatererfaring, gjerne fra teaterhøgskolen.

Hennes arbeid som teaterpedagog, dramatiker og regissør har hatt en unik betydning for svært mange barn og unge i Asker. Allerede i 1991 anerkjente kommunen hennes store virke med kulturprisen. Og i 2012 fikk hun så fortjent Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid.

Vi står igjen med minnene om en svært raus kvinne. Etter hennes avskjedsforestilling valgte hun til og med å gi hele sin teaterskole til Askers kommunale kulturskole, inklusive en fantastisk samling av kostymer, kulisser og rekvisitter. Det var nok ikke lett for henne å gi fra seg sitt livsverk! Kulturskolen og kommunen er utrolig takknemlig for denne arven, som vi føler ansvar for å forvalte på en god måte. Hennes lærebok i teater som hun gav ut så sent som i 2013 er en del av hennes livsarv, og et svært nyttig verktøy for fremtidige oppsetninger!

I dag står jeg her med en siste hilsen – og takk - fra Asker-samfunnet, på vegne av tusenvis av barn og unge som har fått ta del i Annelenes fantastiske verden, og alle oss andre som har fått bli berørt av de flotte forestillingene. Hun tilførte fellesskapet uvurderlige verdier, og satte varige spor – i sjeler så vel som i kulturen vår.

Jeg vil avslutte min minnetale med ordene fra Kongens nyttårstale: «Ingen av oss kan komme et annet menneske nær uten å holde noe av dets liv i våre hender.»

Annelene Sett Gjessing holdt mange unge barns liv i sine hender. Det er vi henne evig takknemlige for.

Vi lyser fred over Annelene Sett Gjessings minne.


Lene W. Conradi

Ordfører