Tale på Asker torg, 17. mai 2016.

Kjære alle sammen,

Gratulerer med dagen!

I dag feirer vi Norge og grunnloven vår. Vi feirer friheten og vi feirer tilhørigheten.

Er vi ikke heldige som kan samles her og feire 17. mai sammen. Det er noe trygt og godt med tradisjoner, disse som gjentar seg år etter år.

Barnetoget. Kongefamilien som hilser barna. Sangene. Bunader. Is og leker. Og ikke minst dugnaden i forkant, der vi pynter til 17. mai og rydder plass til våren. I år var vi ekstra tidlig ute med ryddingen fordi Asker sentrum som vi alle er blitt så glad i er nominert til Norges mest attraktive by, og vi ville jo vise oss fra vårt aller beste da juryen var på besøk i forrige uke. Akkurat som vi gjør det i dag på nasjonaldagen vår!

Nasjonaldagen gir oss faktisk en anledning til å reflektere over hva som gir tilhørighet til landet vårt og stedet der vi bor.

Fra barnetoget tidligere i dag hørte vi en av Asker-sangene våre, «Asker er bygda vår – fra fjell til sjø og skjær – ja vi trives her. Innover vakre stier, skog og lier står».

Sangen beskriver jo nettopp dette landskapet som vi er en del av.

Få ting er vel den norske folkesjela nærmere enn forholdet til naturen?

Tilhørigheten til Asker-naturen er del av vår identitet. Det er ikke uten grunn at vi føler oss som en bygd og ønsker å ta vare på bygdeidentiteten vår. Tilgjengelige naturområder er medisin for både kropp og sinn, og vi har jo til og med vårt eget Natur, kultur- og helsesenter ved vakre Semsvann – NaKuHel – som med et imponerende spekter av aktiviteter bidrar til at vi ser natur, kultur og helse i sammenheng. Naturen og miljøet har til og med grunnlovsvern i Norge – med sin egen paragraf (112) i Grunnloven!

Denne våren tror jeg også at mange av oss reflekterer litt ekstra over tilhørigheten til Asker.

Gjennom to år har de folkevalgte jobbet med kommunereformen – og det har slått meg – kan man egentlig bli glad i en kommune? Ja, jeg tror det. Jeg vet at mange med meg er veldig glad i Asker.

Fellesskapet vårt, historien og grunnverdiene våre – naturen og mangfoldet vi alle representerer. Jeg forstår godt at våre nabokommuner er glad i oss og ser positivt på en tettere tilknytning til Asker.

Dette betyr jo ikke at vi nødvendigvis skal slå oss sammen med alle som skulle ønske det. Vi skal tenke oss godt om. For meg handler ikke kommunereformen om størrelse på kommunen – men om å være godt organisert og være godt forberedt på fremtidens utfordringer.

Jeg tror at vår identitet som bygd, og vår tilhørighet til naturen er viktige fellesnevnere, men det er mangfoldet av innbyggerne i Asker som er vår største ressurs. Alle, på hver sin måte. Det er vårt felles ansvar å legge til rette for at alle kan bidra og føle seg hjemme.

Mangfold, tilhørighet og fellesskap er bygget på inkludering. Det å ha mange inkluderende aktiviteter og uformelle møteplasser er blant de største trivselsfaktorene i et samfunn. I Asker er vi så heldige å ha mange muligheter, og vi er stolte av frivilligheten, idrettsklubbene, kirken og kulturtilbudet, som bidrar i stort monn til disse mulighetene.


Det er viktig å glede seg over både små og store ting i hverdagen, i dag vet jeg at kulturlivet gleder seg til å ta i bruk den nye utescenen foran kulturhuset. Et lite bidrag som allikevel betyr mye for at den uformelle møteplassen på Bakerløkka blir enda mer attraktiv for mange flere av våre frivillige organisasjoner.
_ _ _

Sangen fra barnetoget fortsetter slik: «Vi er bygdas nye slekt, og vi satser friskt og kjekt. Vi unge vil stå på, et slag for fremtiden slå».

Russen er som alltid til stede – i år har vi til og med litt på sparket lagt til rette for at de kan feire med grilling i rådhusparken. Jeg er utrolig stolt over ungdommen vår. Jeg synes mye av den negative medieomtalen av de unge er ufortjent. Min erfaring fra møter med ungdommen, inkludert russen i Asker, er møter med positive, engasjerte og kunnskapsrike unge mennesker. Jeg ser lyst på fremtiden med slike flotte ungdommer på vei mot voksenlivet.

Og når jeg snakker om ungdommen; i år manglet vi en hel gjeng unge musikanter i barnetoget. Vi måtte rett og slett låne bort Bondi og Vettre skolekorps siden de fikk et ærefullt oppdrag – og vi kan alle være stolte over at det er et av Askers skolekorps som representerer Norge i den tradisjonsrike 17. maifeiringen i London i dag.

Asker Musikk korps er imidlertid tilstede - som vanlig først i toget - så takk til dere og alle andre korps-musikanter som gir oss den helt spesielle 17.mai stemningen. Jeg har lyst til å rette en spesiell takk til en av musikantene i Asker musikkorps - Tor Solberg - du har rundet Skaugum med Asker musikkorps for 60’ende gang i år. Det er imponerende. Et aldri så lite jubileum som sier litt om hvor lang og viktig denne tradisjonen er for deg og korpset, men også for alle oss andre som får følge etter. Selv om jeg ikke er helt ferdig så synes jeg vi skal gi Tor og alle de andre musikantene en varm applaus.

Å få gå rundt Skaugum er forbeholdt skolebarna og korpsene våre.
Noen kreative musikanter med et sterkt ønske om å få være med i toget og spille for kronprinsfamilien de også, fant imidlertid en løsning da de etablerte 17. maikorpset «gutta på Skaugum» for 10 år siden. Om litt skal vi få høre dem!

17. mai er fremfor alt barnas dag – det første barnetoget gikk i Oslo allerede i 1870 etter initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson. Han så betydningen av å involvere den oppvoksende generasjonen i 17.mai feiringen.

Det er fortsatt viktig at vi klarer å bruke 17.mai til å inspirere våre unge til å bli samfunnsbevisste borgere, med respekt og stolthet for våre demokratiske rettigheter. Vi må inkludere de som i fremtiden skal forvalte de viktige verdiene vi feirer i dag. Grunnloven. Demokratiet og ytringsfriheten.

En annen arena som jeg opplever inspirerer ungdommen vår er De Unges Kommunestyre. Å få være med på å arrangere dette er en av de mest inspirerende oppgavene jeg har som ordfører. Her får en ny generasjon opplæring i demokrati. De erfarer at det nytter å delta. At deres stemme teller.

Mange steder i verden kjemper modige mennesker fremdeles for disse rettighetene som vi, i dagens Norge, gjerne tar for gitt. Vi ser det ikke lenger bare gjennom media – vi erfarer det gjennom den strømmen av flyktninger som det siste året har kommet til Europa for å få beskyttelse mot krig, vold og urett.

I dag er 60 millioner mennesker på flukt, halvparten er barn. Mange har flyktet mange ganger – først til naboen, så til en annen by, så til et annet land.

Ingen land har i utgangspunktet kapasitet til å ta imot den strømmen vi nå ser – men alle må snu seg rundt og gjøre en innsats.

Asker har også tatt i mot nye flyktninger. Mennesker med behov for trygghet. En ny start. Men først og fremst mennesker med potensial, ressurser og pågangsmot. De har forlatt alt. Tatt steget ut i det ukjente med håp om en bedre fremtid. La oss legge til rette for at de kan bidra og ta del i lokalsamfunnet, bli inkludert og føle tilhørighet til sitt nye hjemland.

Adam Ciesielski kom til Asker som flyktning rett etter 2. verdenskrig. Like før han døde hadde jeg et rørende møte med han. Han ønsket nemlig å gi noe tilbake til det lokalsamfunnet som hadde tatt så åpent imot han og gitt han en ny sjanse. På hvilken måte kunne han hjelpe dagens barn og unge og deres mulighet for utdanning og nyskaping? Han valgte å testamentere sin formue i et fond til unge askerbøringer med gode ideer og vilje til utdanning. Adam Ciesielski fikk en ny sjanse – hans gave gir nå nye muligheter til en ny generasjon.

Aldri før har så mange enslige mindreårige kommet til landet vårt som nå – hvem vet hvor mange Adamer som er blant dem. Eller hvor mange av dem som blir bosatt her i Asker, som skal få drahjelp av nettopp Adams gave.

Jeg kommer stadig tilbake til den sangen Ole Paus skrev for å minnes ofrene fra Haiti i 2010. Jeg skulle ønske vi alle tok hans ord til oss, også nå i møte med disse unge, håpefulle og sårbare flyktningene som søker ny tilhørighet i livene sine:

«Vi er ingen del – vi er det hele – vi nærmer oss hverandre skritt for skritt. Jeg ser deg min venn, og jeg kjenner meg igjen, når jeg ser på deg med innsiden av hjertet mitt.»
_ _ _ _ _

Jeg vil gjerne avslutte med Henrik Wergeland som har satt evige ord på nasjonalfølelsen og kjærligheten til landet vårt da han skrev:

Vårt hjerte vet, vårt øye ser
hvor godt og vakkert Norge er

Og Asker er et lite stykke vakkert Norge.

Med hånden på hjertet, for meg beskriver disse ordene kjærligheten til landet vårt, kommunen vår – og det vi føler når vi samles for å feire nasjonaldagen og grunnloven vår.

Kjære alle sammen, i dag feirer vi Norge og tilhørigheten til dette lille landet, som helt siden 2. verdenskrig har fått oppleve fred og velstand. Vi feirer, og vi er takknemlige.

La oss derfor alle sammen rope et tre ganger hurra for dagen i dag, det gode og vakre landet vårt og for bygda vår!

Tre ganger hurra etter mine to hipp hipp!

HIPP - HIPP

--------

Vi har tradisjon for å hedre vinneren av tegnekonkurransen blant alle skolene – i år er det tegningen til Mio Greiner i fjerde klasse på Blakstad skole som pryder forsiden av 17. mai-programmet – ekstra stas synes jeg det er at nettopp korpsaktiviteten er fremhevet på bildet i år.

Kom frem og få den vakre tegningen fint innrammet og en varm applaus.

Og så vil vi her oppe, som et symbol og takk til vår kongefamilie, som gjennom generasjoner har bidratt til nettopp vår identitet og tilhørighet, legge krans ved Olavsstatuen, før vi sammen synger «Ja vi elsker dette landet».