«La det bare hølje ned, vi har kongen vi har fred» sto det på plakater den vakre dagen da kong Haakon kom hjem med freden 7. juni 1945.

Nettopp derfor tar vi hvert år - uansett vær - på oss vår fineste stas for å gå i tog, rope hurra og synge «Ja, vi elsker». Vi hyller i takknemlighet det vi har som mange andre land enda bare drømmer om - fred, frihet og demokrati. Det er det 17. mai handler om.

Kjære alle sammen
Gratulerer med dagen!

Sjelden er Norge vakrere enn på 17. mai når vi feirer Grunnloven og kjærligheten til landet vårt. Og sjelden er vi som bor her vakrere enn akkurat i dag – her vi går i våre fineste festklær!

Barna står opp i otta for å være med på en kjær tradisjon gjennom generasjoner, når vi marsjerer rundt Skaugum for å hilse Kronprinsfamilien. Vi kjenner oss nært knyttet til kongefamilien fordi de gjennom mange år har hatt sitt hjem her i Asker. Og vi er privilegerte som får starte dagen med barnetog på Skaugum. Det gjør vi med den største glede og respekt - uansett vær og vind.

Sangen vi akkurat sang – «Norge i rødt, hvitt og blått», kunne være en beskrivelse av Asker. Vi kjenner oss igjen. Her er eng og mo med furutrær, hvitstammet bjerk og vakre blåklokker. En og annen rødmalt stue har vi også. I Asker lever vi tett på naturen - sjøen, skogen, åsene. Og det er vakkert!
Derfor er det lett å synge med når nasjonalsangen runger – «Ja! Vi elsker dette landet!»

Og tenk at det var Kongens nei i 1940 som gjør at vi fremdeles kan synge «Ja, vi elsker».

Ja! Et lite men kraftfullt ord. Innledningen på vår kjære nasjonalsang sier noe om innstillingen vår. Den sier noe om hva vi tror på, hva det er vi holder kjært og vil hegne om.

Ja! Vi elsker. Men hva er det vi elsker? Hvem er vi som nasjon? Hva er vår identitet?

Nasjonaldagen gjør oss bevisst på hva som er det norske, vi kjenner på stolthet og tilhørighet til landet vårt.

Og vi trenger alle å høre til. Tilhørighet til en familie, en vennegjeng, et lokalmiljø, en bygd og et land. Gjennom tilhørigheten til andre speiler vi oss selv.

Nasjonaldagen handler også om allmenne verdier som selvstendighet, likeverd, demokrati, menneskerettigheter og frihet. Verdier som definerer og samler – fordi de er inkluderende.

«Norge er oss» sa kong Harald da han ønsket velkommen til kongeparets 25-årsjubileum i fjor. Jeg ble både rørt og inspirert av kongens ord – han løftet frem mangfoldet som utgjør Norge i dag. Han snakket om hva det betyr å være norsk, identiteten vår – og hans ønske er at «vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet».

Når politikere går seg vill i valgløfter og korte tidshorisonter så kan vi søke til vår konstitusjon og konge som løfter blikket på vegne av hele nasjonen. Hør bare hva mer Kongen sa: «Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.»

DET er sterke ord fra en konge. I denne kjærlighetserklæringen ligger et ja til fellesskap, et ja til samhold – og et ja til mangfold. Et lite men kraftfullt ord.

I fjor synes jeg selv jeg var modig da jeg sto her og snakket om tilhørighet midt i avslutningen på den krevende saken og prosessen som kommunereformen var, og fremdeles er.

Det siste året har jeg, og mange med meg, kjent litt ekstra på kjærligheten til bygda vår. Mange følelser er satt i sving når vi bygger nye Asker kommune. Identiteten står sterkt, både i Hurum, Røyken og Asker. Vi er jo så glade i og stolte over det vi har og det vi er - de unike tettstedene våre, og kulturen og verdiene som preger «vår bygd».

Også barna har sterke følelser knyttet til identitet. Det fikk jeg en viktig påminner om da vi hadde vedtatt sammenslåing i juni i fjor. Etter kommunestyremøtet ringte min datter Hanna på 11 som lurte på hvordan det hadde gått. Hun ble stille lenge da jeg svarte at ja, vi skulle slå oss sammen. «Synes du det var dumt, Hanna» spurte jeg – og svaret hennes smeltet mitt hjerte – «jeg er jo veldig glad i Asker, da, mamma». Det var godt å kunne svare tilbake – vi skal jo fortsatt være Asker, Hanna – vi skal bli litt større – men vi blir enda flottere – og får enda mer å være stolte av. «Så bra da, mamma!», sa hun – kanskje litt naivt, men fordomsfritt, åpent og positivt.

Felles verdier har brakt Hurum, Røyken og Asker sammen – nærheten til naturen og tilknytningen til tettstedene våre – og ønsket om en god balanse mellom vekst og vern. Det gjør meg trygg på at Asker-bygda vil bestå – at hjertene våre har plass til enda litt mer å være glad i, og at vi bygger på et fundament av «tillit, felleskap og raushet». Akkurat slik kongen oppfordrer oss til.

17. mai er fellesskapets store dag, men gir også grunn til ettertanke. Vi vet at selv i vårt fredfulle land lever mange på siden av felleskapet, og tar av ulike årsaker ikke del i hurraropene. Selv barn og unge kan oppleve 17. mai som en vanskelig dag hvis de ikke føler at de hører til. Det er alvorlig at mange unge opplever ulike psykiske problemer. Og det er deres realitet, hver dag – ikke bare på denne festdagen.

Det viktigste vi gjør er å legge rammer for en god oppvekst der barn kjenner at de hører til. Det har vi alle et ansvar for.

Ordtaket «It takes a village to raise a child» er velkjent – men likevel verdt å minne om.

Asker skal være en slik village – der mange gode krefter tar felles ansvar - ikke bare for barna sine, men barna VÅRE!

Ordtaket beskriver godt hvordan vi må bevege oss fra velferdsstat til velferdssamfunn. Der vi ikke lenger kan tufte alle våre forventninger til det gode liv på en velferdsstats offentlige ordninger – men der vi bygger vårt velferdssamfunn gjennom deltakelse, der vi etterspør hverandres ressurser og møter hverandre med innstillingen: Hva kan vi bidra med for hverandre?

17. mai er et glimrende eksempel på gode krefter som løfter i flokk - rett og slett en av årets største dugnader. Vi har mange ressurser i vårt lokalsamfunn. Det ser vi både når dagen forberedes og gjennom alt som foregår i dag. Noen baker kaker, noen bærer bord, andre står vakt eller frakter musikanter. Og hva hadde vel 17. mai vært uten korpsmusikken? Takk til alle dere som marsjerer kilometer på kilometer i dag, og skaper stemning og glede med tonene deres. Jeg må få rette en ekstra takk til Asker musikkorps som tar særlig ansvar for å organisere korpsene og korene denne dagen.

Frivilligheten er en fantastisk bidragsyter i bygda vår. Denne innsatsen er uvurderlig. Fremfor alt er dere mennesker som sier JA til fellesskapet.
Mange frivillige er også i sving når sykkelrittet «Tour of Norway» besøker Asker på selveste 17. mai. Et av verdens største sykkelritt på TV, setter nye Asker på kartet – og vi kan til og med få oppleve målgangen live ved Askerhallen fra rundt klokken 18.00.

Jeg håper mange kommer for å ta imot syklistene når de krysser målstreken. Det blir dobbel folkefest!

Jeg håper også at alle som blir berørt av begrenset trafikk et par timer finner gode løsninger, og tar det med et smil – det er jo 17. mai!

Når vi feirer Grunnloven så tenker vi kanskje at den først og fremst er en lov som gir oss rettigheter. Men den forplikter oss også. Grunnloven forplikter oss til fellesskap.

Arven fra maidagene i 1814 er et sterkt demokrati og en frihet få andre er forunt. Vi forvalter denne arven med å fortsette å si ja til hverandre.
Selv om det er det norske vi først og fremst fremhever og feirer i dag så blir vi også minnet om at uansett hvor kommune-, fylkes-, eller landegrensene går, så er vi alle en del av det hele.

Vi lever i en tidsalder der verdens land stadig veves inn i et tettere skjebnefellesskap. Samtidig dyrker stadig flere forestillingen om at isolasjon og proteksjonisme er veien å gå, og flere land vil stenge grensene for mennesker på flukt.

Det er hjerteskjærende å se de lidelsene som blir påført sivilbefolkningen i land der krig, terror og tortur råder grunnen. Og det er skremmende at terroren rammer så vilkårlig og nært som vi har opplevd det siste året. Derfor er det viktigere enn noen gang å fortsette kampen for fred og rettferdighet gjennom nødhjelp, bistand og handel – og gjennom fredsbevarende operasjoner.

Valget i Frankrike i forrige uke gir grunn til optimisme og håp for de som tror på et Europa der toleranse og forpliktende internasjonalt samarbeid fortsatt skal være bærende prinsipper. Og det minner meg om ordene til en av de store europeerne gjennom tidene - Vaclav Havel som sa:

«Jeg er ikke optimist for jeg tror ikke alt vil gå bra. Men jeg er heller ikke pessimist, for jeg tror ikke alt vil gå galt. Jeg er håpefull. Håpet er nesten like viktig som livet, uten håpet når vi aldri våre mål. Håpet er simpelthen ikke optimisme. Det er ikke en overbevisning om at noe vil gå godt, men en visshet om at noe gir mening, uten hensyn til hvordan det går»

Når Nye Asker vil løfte frem FNs bærekraftsmål som rammeverk for vårt felles kommuneplanarbeid – så sier vi ja til å ha visjoner å strekke oss etter, og plasserer oss selv i et større perspektiv. At vi tilhører noe mer, et globalt felleskap, en klode, en verden. At vi vil ta grønne valg for å skape bærekraftige samfunn – slik at også fremtidige generasjoner kan leve gode og fredelige liv.

Tilbake til vår kjære Bjørnson - Ja, vi elsker dette landet. Og vi roper HURRA!
To små men kraftfulle ord som rommer vår glede og vår takknemlighet over denne dagen, over friheten vår og mulighetene våre.

Ja og hurra – vi burde si og rope det oftere. For vi har noe å glede oss over og være takknemlige for hver eneste dag.

Hele nasjonen var med da vi feiret 80-årsdagene til Kongen og Dronningen i forrige uke. Det norske folk er heldige som har to så kloke og samlende regenter. Og jeg har lyst til å avslutte med å sitere fra dronning Sonjas tale til ektemannen - kong Harald – under bursdagsfesten:

«Hver dag er en gave som vi ikke må ta for gitt, hver dag er en mulighet til å gjøre noe godt, hver dag kan vi være der for de vi er glade i, og vi kan se dem som trenger å bli sett. Vi er fremfor alt mennesker som skal ta vare på hverandre.»

Bli nå med meg i et tre ganger hurrarop – jeg stemmer i og dere svarer.
Hipp hipp … HURRA! HURRA! HURRA!

Lene W. Conradi
Ordfører