Kjære prisvinner og kjære alle sammen,

Først må jeg få lov til å si: Gratulerer med prisen, Jan Tore Ravnsborg og Ravnsborg gård! En Askerladd er en Asker-ambassadør. En Askerladd er en ressurs for bygda. Og for meg er det en ære å få være med her i kveld, og at jeg får si noen ord for å hedre selveste Askerladden. 

Men først har jeg lyst til å ta dere med på en liten reise tilbake i tid. Vi tenker oss over 100 år tilbake, til ei bygd der grønne åkrer duver mellom høyreiste åser og en blå fjord. I de slake, sydvendte skråningene ned mot fjorden i Vollen har fargerike vekster slikket sol og blitt modne. Nå legges de i «Askerkasser» så de skal tåle transporten til Oslo. Nede ved brygga i Vollen er det et yrende liv når båtene skal lastes med bær, frukt, grønnsaker og blomster. Det er særlig store mengder Asker-bringebær som finner veien fra frodige busker i Asker til lekre dessertskåler i hovedstaden. I høysesongen sendes inntil to tonn bringebær fra Vollen brygge til Oslo – hver dag. «Vi seiler på Bringebærkysten», sier de som kjører båtene. Asker er et av hovedstadens matkammer, og mye av det som dyrkes i Asker finner veien inn dit. 

Det var her – i Vollen – at hagebruket i Asker startet for alvor i 1860-70-årene. Da det ble båttrafikk mellom Vollen og Oslo, skjøt produksjonen fart, og markedet i Oslo lå for Asker-folkets føtter.

Gartneriene var tradisjonelt familiebedrifter knyttet til gårdsbruk og ble ofte startet opp som tilleggsnæring til vanlig landbruksdrift. Vi kan se for oss at hver en teig og hvert et ledig jordstykke ble brukt til å dyrke bær, frukt, grønnsaker – alle slags grønne vekster. Produksjonen begynte i det spede, de laget små sengebenker på åkrene, og dyrket frem grønnsaker. For å forlenge inntektssesongen skaffet mange hagebrukere seg benkevinduer, og bygget små drivhus. Etter hvert utviklet dette seg til helårsdrift under glass – og det ble blant annet mulig å dyrke tomater og agurker. I mange år var dette en av de største næringene i Asker. Tenk det! Næringen vokste og utviklet seg videre, og i dag har den fått et industrielt preg, men må vel sies å være en av de minste næringene nå.

Dyrkingen av jorda – gartnernæringen og bondenæringen – har stått sterkt i Asker. Og når jeg ser på navnene til mine forgjengere som ordfører vitner også det om at det var bondenæringa som satt med makten. Wettre, Blakstad, Drengsrud, Nes, Holtsmark - stolte gårdsnavn. Det er ingen tvil om at primærnæringen har vært helt grunnleggende for Asker-samfunnet. 

Og under denne historiske buen står vinneren av Askerladdprisen for 2014. Ravnsborg gård står i spennet mellom det høyteknologiske og det jordnære. For å kunne lykkes i denne næringen må grønne fingre – og et bankende hjerte for det som vokser og gror – komme først.

Asker har fortsatt flere gartneri som dyrker og driver stort. Solberg og Aalerud med sine slangeagurker, Hanevold og Svinningen med blomstene, for å nevne noen. Samtidig ser vi – som også den flotte filmen Glad i Asker beretter – at nye driftsformer presses frem. Og noen velger å legge ned, som Wøien gartneri i fjor. Litt vemodig, må vi innrømme.

En næring i forandring, det kan vi være enige om når vi ser bakover. Så må vi spørre oss: Er det liv laga for denne bransjen? Vil det være mulig å drive lønnsomt når vi ser fremover? Vår strategiske næringsplan har mål om å opprettholde verdiskapningen i landbruket. Men da blir man kanskje tvunget til å effektivisere. Dette ser vi at dere som produsenter er veldig bevisste på.

I vår kommuneplan har vi til og med et eget vedlegg om gartnerinæringen. Noe av diskusjonen går på hva som skal skje med gartnerarealene når driften legges ned. Kan vi bare omdisponere arealene til boliger? Vi som politikere har også mange hensyn å ta. Det vil se ganske annerledes ut i Asker hvis alle disse områdene blir bygd igjen med hus. Samtidig forstår jeg at det ikke alltid er like attraktivt for nye generasjoner å ta over, og videreføre driften. Det koster rett og slett for mye å drive. Men hva kan vi gjøre for å sikre at vi fortsatt har en gartnernæring og et landbruk som blomstrer, som evner å overleve konkurranse og effektivisering? For vi ønsker jo å bevare det mangfoldet som gartnernæringen representerer, og verdien det tilfører bygda vår. Vi er også veldig bevisst på at primærnæringen som kun står for omtrent 1 prosent av arbeidsplassene i Asker forvalter nærmere 70 prosent av arealene.

Derfor er det så flott å se at du, Jan Tore, som har ønsket å satse – har lyktes. Du har skapt nytt næringsgrunnlag, og du har funnet en nisje. Og jeg vet du også lytter til kundene, og følger utviklingen i behov. Det er helt tydelig at du har hjertet i det du driver med. Og det merker vi også når du ivrig forteller om de ulike urtene, og produksjonen. Du må ha hatt en tydelig visjon da du startet med dette. Du har også vist utholdenhet og omstillingsevne når du har møtt utfordringer, for eksempel da Coop i 2010 trakk seg fra samarbeidet med Ravnsborg og omsetningen plutselig gikk ned med 30 prosent. Snakk om stayerevne. Så tror jeg sikkert du har en gjeng motiverte og dyktige ansatte i ryggen?

For meg var det var en opplevelse å se din avanserte produksjon av urter da jeg og Morten Bastrup var på bedriftsbesøk hos deg for noen år siden. Her har du bygget opp en effektiv industri, det var rett og slett imponerende å se. Det var skinnende rent, automatisert og strøkent organisert – helt tydelig innenfor alle regler for matproduksjon. Asker kaller seg den grønne og blå bygda – vel, innomhus hos deg er det grønne enger så langt øyet kan se!

Krydderurter har vært brukt til alle tider. Men i mange norske hjem er det nok kruspersillen som har vært krydderplantens enehersker, og mange av oss husker en gnafsende Tøfflus i Skomakergata. Kruspersille var sunt! Og hvem husker ikke Ingrid Espelid Hovig, da – Norges kanskje største persilletilhenger. «Så putter vi en liten persillekvast på toppen» var alltid en sikker oppskrift på at maten så lekker ut. Bruken av krydderurter sier noe om mattradisjonene våre, og at vi etter hvert har blitt ganske internasjonale i matveien. Nå er vel basilikum og koriander vel så vanlige i norske hjem?

Næringsrikt er det vel fortsatt – men i dag handler det enda mer om god smak, estetikk og inspirasjon. Selv i boligannonsene står krydderplantene og bugner på kjøkkenbenken. De vitner om god smak, om luksusen det er å lage god og lekker mat. De er nesten blitt et slags statussymbol – men heldigvis tilgjengelig for oss alle.

Kortreist, god og rettferdig mat er noe vi som forbrukere etterspør. Vi er også villige til å betale for kvalitet, produkter som er kortreist – og som i tillegg er laget med et miljøperspektiv. Det er morsomt når vi vet hvor maten vi spiser kommer fra! Jeg blir stolt over at vi har en så stor leverandør i bygda vår. Tenk at folk i hele landet spiser urter som er dyrket her – i Asker! 2,5 millioner urteplanter sendes hvert år ut fra dine nærmere ti mål med drivhus. Og for et utvalg! Brønnkarse, kjørvel, mynte og merian, for å nevne noen av de 22 ulike sortene dere produserer. Jeg ble både inspirert og klok da jeg stiftet nærmere bekjentskap med urtene dine gjennom den brukervennlige presentasjonen på nettsiden deres - ikke visste jeg at koriander egner seg i eplepai…

Ravnsborg gård føyer seg inn i en betydningsfull rekke vinnere av Askerladdprisen. Hvert år tildeles prisen som en anerkjennelse til bedrifter eller institusjoner som har gjort en ekstra innsats for å fremme næringslivet i Asker. Jeg må få rette en stor takk til Nordea, som står bak prisen, og til juryen som har gjort en enestående jobb med å velge årets Askerladd. Vi er heldige i Asker som har et næringsliv som tar et slikt initiativ som dette. På denne måten hedrer dere noen som gjennom nytenking har bedret forholdene for næringslivet i Asker, slik Ravnsborg gård har gjort.

Jan Tore – du har forstått nødvendigheten av å tilpasse deg nye tider. Du driver din virksomhet på et sted med dype, historiske røtter, på et stykke land som har hatt betydning for hvordan bygda vår er i dag. Gården ble regnet som en av Askers beste gårder, og i vår kommunedelplan for Holmen Slependen kan vi lese: «Ravnsborg har hatt en viktig posisjon i Askers historie, og stedet har derfor høy identitetsverdi. Gården har høy næringshistorisk verdi som skysstasjon, tingsted og gjestgiveri.»

Nå har du sørget for at nye røtter får slå rot på denne historiske grunnen. Du har dyrket frem en bedrift som vi håper står stødig i møte med nye tider – og som samtidig bærer Askers stolte gartnerarv videre.

Lykke til med den videre driften av Ravnsborg Gård!

Lene W. Conradi, ordfører