Spørsmål fra Janne Grøttumsbråten (Sv) om solidaritet med Ukraina

Spørsmål fra Janne Grøttumsbråten (Sv) om solidaritet med Ukraina

24. februar rykket russiske styrker inn i Ukraina med full kraft under påskudd om «fredsbevaring». Den russiske krenkelsen av Ukrainas suverenitet er et klart brudd på internasjonal rett, og vil føre til store lidelser for sivilbefolkningen. Invasjonen må fordømmes på det sterkeste, og også lokalsamfunn som Asker må vise solidaritet med Ukraina.

Krigen i Ukraina kan komme til å skape millioner av flyktninger på kort varsel. Asker har ressursene og lang tradisjon å stille opp for mennesker som flykter fra krig. Vi må som flere andre kommuner allerede har gjort sende et klart og tydelig signal om at Asker kommune står klar til å ta imot ukrainske flyktninger.

Også gjennom innkjøp og anskaffelser har Asker anledning til å vise solidaritet med Ukraina og protestere mot russiske overgrep. Kommunen må forsikre seg om at den ikke uforvarende gjennom avtaler med russiske aktører bidrar til å muliggjøre Russlands overgrep mot Ukraina, og foreta en gjennomgang av eventuelle slike avtaler.

I flere norske byer ser vi nå at solidaritet med Ukraina markeres på ulike måter, f.eks. flagging med ukrainske flagg på offentlige bygninger og lyssetting i ukrainske farger. Dette er små, men likevel viktige symbolske markeringer av solidaritet med et folk som lider under Putins aggressive angrepskrig.

På denne bakgrunn stilles følgende spørsmål til ordfører:

1. Hva gjør Asker kommune for å sikre at kommunen har beredskap og kapasitet til å ta sin del av ansvaret for å ta imot flyktninger fra Ukraina, og hvor mange flyktninger kan Asker kommune ta imot på kort varsel?
2. Har Asker kommune økonomiske eller andre relasjoner til russiske aktører som kan bidra til å muliggjøre Russlands overgrep mot Ukraina?
3. Vil ordføreren sørge for at Asker kommune markerer solidaritet med Ukraina gjennom flagging, lyssetting eller annen symbolbruk?

Svar fra ordfører Lene Conradi

Jeg videreformidler her svaret fra kommunedirektøren:

1. Vi er kjent med at flere Ukrainere allerede befinner seg i kommunen og vi har fått spørsmål fra innbyggere og flyktninger om hvordan man forholder seg. Vi veileder den enkelte til å søke asyl og få sin sak behandlet. Asker kommune har ikke mottatt anmodning fra IMDI om ekstrabosetting eller hastebosetting av flyktninger som resultat av situasjonen i Ukraina.

Norge, ved UDI, har et godt system for å kunne ta imot større grupper flyktninger på statlige ankomstsentre. For vårt område er det Råde ankomstsenter som er mest aktuelt. Etter et kort opphold på et ankomstsenter vil noen få innvilget sin asylsøknad raskt og kunne bosettes direkte i kommune etter avtale med IMDI. De fleste asylsøkere vil bli flyttet til statlige asylmottak hvor de kan oppholde seg til de får svar på sin asylsøknad. Ved behov kan UDI under større flyktningkriser utlyse driftsavtaler for nye asylmottak. Kommuner og andre aktører kan melde seg på slike anbud.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDI, har ansvar for bosetting og kvalifisering av flyktninger som har fått innvilget asyl. Asker kommune har et godt samarbeid med IMDI om bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger. Vi får en årlig anmodning om bosetting av flyktninger, for 2022 er vi anmodet om og har bekreftet bosetting av totalt 57 flyktninger, inkludert 4 enslige mindreårige flyktninger. I situasjoner der det kommer store flyktningestrømmer til Norge kan IMDI sende ut tilleggsanmodning om bosetting av større antall enn opprinnelig anmodning. Anmodningen kan komme med kort svarfrist men likevel slik at kommunen kan behandle søknaden.

Hvilken type flyktninger?

Vi kan anta at de som kommer seg til Norge er familier, flest kvinner og barn. De fleste unge voksne har lært engelsk eller tysk på skolen og vil i forskjellig grad kunne kommunisere på enkelt nivå uten bruk av tolk.

Hva vil flyktningene få på ankomstsenter?

• Seng
• Mat
• Klær
• Livsopphold
• Helsetjenester – medisiner

Nedenfor viser vi til ordinær saksgang ved bosetting av flyktninger i Norge.

Asyl:

• Asylanten har selv kommet seg til Norge eller fått hjelp av andre og oppholder seg nå i kommunen
• Asylanten henvender seg til norske myndigheter ved politiet.
• Norske myndigheter plasserer flyktningen på et ankomstsenter, for vårt område gjelder Råde ankomstsenter, alternativt kan asylsøkeren søke om å få oppholde seg På alternativ mottaksplass i kommunen.
• En del søkere får gjennomføre asylintervjuet og får svar på søknaden mens de bor på ankomstsenteret
• Botiden på ankomstsenteret er opp mot 21 dager
• Flyktninger som må vente lenger på å få behandlet sin søknad vil bli plassert på et statlig asylmottak
• Hvis flyktningen får rett til oppholdstillatelse på grunn av behov for beskyttelse eller andre grunner vil han/hun bli utsøkt til en kommune etter avtale med IMDI

Alternativ mottaksplass i kommunen:

• Mennesker som søker om beskyttelse i Norge, har en lovfestet rett til et sted å bo mens de venter på at asylsøknaden deres blir behandlet
• Opphold i vår kommune kan være et alternativ til opphold på et asylmottak.
• Flyktningen søker selv om alternativ mottaksplass og kommunen kan innvilge eller avslå søknaden
• UDI har normal behandlingstid på slike søknader på ca. 3 uker
• Kommuner som aksepterer å tilby en person alternativ mottaksplass vil motta tilskudd fra UDI
• Tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til bolig, livsopphold, barnehage, helse, barnevern og tolk, samt administrasjon av disse tjenestene
• Inkludering og mangfold kan koordinere og følge opp flyktninger på alternativ mottaksplass jfr. punktet over. Det innebærer saksbehandling, vedtak om stønad, oppfølging og opplæring. Det vil kreve tilsvarende økning av ressurser som om vi bosetter ordinært.

Innbygger i kommunen søker selvstendig om familiegjenforening:

• Herboende (han/hun som bor i Norge) bistår familien sin med å søke familiegjenforening
• Søknaden innvilges av UDI
• Kommunen får ikke kjennskap til saken
• Herboende planlegger og står for familiens reise til Norge
• Herboende har i prinsippet egnet bolig og kan forsørge familien sin fra første dag
• Familien vil ha behov for ordinære kommunale tjenester som helse, barnehage, skole, voksenopplæring osv.
• Familien kan få rett til asyl på selvstendig grunnlag, da vil de får rett og plikt til introduksjonsprogram og kreve økte ressurser i form av veiledning, opplæring, kvalifisering osv. fra Inkludering og mangfold.

Bosetting av flyktninger i kommunen i samarbeid med IMDI
(Integrerings- og mangfoldsdirektoratet):

• Asylsøkere kommer til Norge og får sin søknad behandlet mens de oppholder ser på et statlig ankomstsenter, på et asylmottak eller på en alternativ mottaksplass i en kommune.
• Norske myndigheter evakuerer eller henter ut flyktninger fra flyktningeleir eller flyktningmottak i opprinnelsesland evt. naboland
• Flyktningene hentes til Norge, enten til statlig flyktningmottak eller direkte til kommune. Dersom flyktningene skal direkte til kommunen skjer det etter anmodning og i samarbeid mellom IMDI og kommune.
• Inkludering og mangfold får anmodning fra IMDI om bosetting av flyktninger
• Hastebosetting eller ordinær bosetting
• Ved hastebosetting kan vi få svært kort svarfrist og flyktningen kan komme på få dagers varsel
• Vi har gode rutiner internt i virksomheten for både hastebosetting og ordinær bosetting
• I samarbeid med andre tjenester sørger vi for å ivareta:
  - Bolig – ved Velferdsforvaltningen ved Bolig og økonomi BØK
  - Helse – fastleger og helsestasjonene
  - Barnehager og skoler
  - NAV
  - Øvrige tjenester etter behov
• Asker kommune kan øke mottak og bosetting av flyktninger med inntil 50 flyktninger i tillegg til de 57 vi er anmodet om å bosette i 2022. Det vil kreve at omstillingen virksomheten er inne i settes i bero. Vi vil også måtte rekruttere et antall flyktningkonsulenter og miljøarbeidere for å løse oppgavene som følger med en så stor bosetting.
• Asker kommune kan på kort sikt ta ansvar for omsorgen for 6 enslige mindreårige barn og unge i tillegg til de 4 vi er anmodet om å bosette i 2022.
• Inkludering og mangfold kan i løpet av få dager ved behov stille med 3 møblerte mindre familieboliger

2. Asker kommune har ikke avtale med russiske leverandører.

Et av fondene Asker har investert i har eksponering i Russland. Det er Nordeafondet, som har grønn profil og investerer i selskaper som er bedre enn andre på bærekraft. 25.02.2022 var 1,3% av fondet investert i Russland. Asker kommune sin andel er kr 345 000,-. Nordea følger oljefondet sin beslutning om frys, og nedsalg når det er mulig.

3. Asker kulturhus ble fredag 25.02.2022 lyssatt med fargene i det ukrainske flagget.

Askerbibliotekene støttet Deichman Bjørvikas Stillemarkering for Ukraina, fakta og ytringsfrihet. Askerbibliotekene tok del i markeringen og inviterte alle ansatte og besøkende til ett minutts stillhet mandag 28. februar kl. 15.00.

Asker kommune har bestilt Ukrainsk flagg, slik at det er mulig å flagge i rådhusparken.