Spørsmål fra Trond Røed (Frp) om administrasjonens forhold til tidligere politiske vedtak

Spørsmål fra Trond Røed

Spørsmål om demokratiets betydning og administrasjonens forhold til tidligere politiske vedtak og gjeldene planer.

Viser til oppslag i RHA den 4. april, hvor kommunalplansjef Tor Arne Midtbø vil unngå at det bygges ytterligere butikker og næringsvirksomhet på Klokkarstua. I realiteten stiller han spørsmål ved tidligere vedtatte planer som er vedtatt av kommunestyret i gamle Hurum kommune.

Dette er heller ikke første gangen at det oppleves som at administrasjonen velger å ta omkamper på gjeldene planer, og enkeltvedtak jf. brannkumsaken.

I forbindelse med den kommende arealdelen er det varslet at administrasjonen ønsker å ta ut en rekke områder for både bolig og næring som de tre tidligere kommuner har i sine gjeldene arealplaner. Endog vi vet hvor vanskelig det kan være å få inn nye områder og hvor mye arbeide som ligger bak de områdene som nå ligger inne.

Det er i og for seg helt legitimt å ha andre meninger enn hva flertallet i kommunestyret har gått inn for, og som er nedfelt i gjeldene kommuneplan arealdel. Men det oppleves som en omkamp på tidligere politiske vedtak.
«Vi tar ikke omkamper på tidligere politiske vedtak» er mantra fra både intensjonsavtalen og Fellesnemnda.

I et nylig utsagn fra Ordfører Lene Conradi i forbindelse med reguleringsplanen for næringsområdet på motsatt side av veien som også inneholder Farvelbakken uttaler hun: «Jeg mener det er et viktig prinsipp vi har i og for vår nye kommune å ha respekt for de vedtakene som er gjort, og de planene som er vedtatt, i de tre gamle kommunene.»

Vi hadde mange politiske diskusjoner i flere runder rundt utviklingen på Klokkarstua før vi landet gjeldene kommuneplan. Dette var en pågående diskusjon over flere år i perioden 2008 til 2012, da det i denne perioden ble inngått avtaler og nedlegging av Joker, utpekte næringsområde rundt Finakrysset seg til å bli «sentrum» på Klokkarstua. Det var en rekke faktorer som lå til grunn for den beslutningen som til slutt materialiserte seg i gjeldende kommuneplans arealdel.

Jeg vil også bemerke at dagens kommunestyre har vedtatt i gjeldene kommuneplans samfunnsdel at vi skal arbeide for kortreiste arbeidsplasser. Vi skal forsøke å snu en del av den pendlerstrømmen som i dag går nordover og ut av kommunen. For å få dette til må det nødvendigvis satses på og tilrettelegges for næringsaktivitet også her sørpå.

Det kan være på sin plass i det kommende utvalgsmøte å få en redegjørelse om administrasjonens syn på hvordan de behandler søknader som er i henhold til gjeldene planverk, og hvordan de forholder seg til politiske vedtak og føringer gitt av både fellesnemnd og ordfører, og som lå til grunn for sammenslåingen av de tre gamle kommuner for å bygge en ny stor kommune.

Jeg frykter at verdien av ordførerens uttalelser blir undergravd, og utvalget for Plan- og Byggesak bør ta et eget selvstendig standpunkt til om hvorvidt prinsippene ordføreren viser til skal gjøres gjeldene for det videre arbeide til administrasjonen i plansaker.

Svar fra ordfører Lene Conradi

Spørsmålet må vurderes i henhold til både kommuneloven og plan- og bygningsloven. Kommuneloven klargjør at kommunedirektøren har rett og plikt til å utrede og orientere om alle relevante forhold overfor de folkevalgte. Plan- og bygningsloven tydeliggjør at sist vedtatte arealplan gjelder.

Relevante vedtak om arealdisponeringen på Klokkarstua er kommuneplanens samfunnsdel, samt planprogrammet for arealdelen. Kommunestyret behandlet i sitt møte 8.12.2020 sak om Planprogram for Asker kommunes kommuneplan – arealdelen. Kommunedirektørens forslag til planprogram for kommuneplan for Asker kommune 2021 – 2033 – arealdelen datert 20. oktober 2020  ble vedtatt av kommunestyret uten endringer, mot Fremskrittspartiets 4 stemmer.

Kommunestyret kunne ha vedtatt å videreføre tidligere arealplaner fra de tre gamle kommunene uendret, men dette ble ikke resultatet. Det vedtatte planprogrammet innebærer i stedet at kommeplanens arealdel skal revideres i inneværende periode. Behovet for både vern og utvikling skal vurderes samlet, for hele den nye kommunen. Dette vil nødvendigvis medføre at noen områder kan få endret planstatus i forhold til hva som var gjeldende i kommuneplanene som gjaldt i de tre gamle kommunene. Kommunedirektøren har fulgt opp det vedtatte planprogrammet, herunder utredet hvor det kan være hensiktsmessig å endre tidligere vedtatte planer.

Kommuneplanens arealdel er nært knyttet opp til kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt av kommunestyret 9.6.2020. Kommunestyret har vedtatt at Asker kommune skal basere sin arealutvikling på en flersenterstruktur, i tråd med føringer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Med bakgrunn i FNs bærekraftsmål, og med særlig vekt på satsingsområdene bærekraftige byer og samfunn, handling mot klimaendringene, sosial bærekraft og økonomi, er det i kommuneplanens samfunnsdel foretatt en overordnet prioritering av videre vekst og utbygging i prioriterte vekstområder. Gjennom arealdisponeringen skal transportbehovet minimeres. Senterstrukturen er et viktig grep, med 10 lokalsentre og 26 nærsentre. Hensikten med senterstrukturen er å opprettholde og utvikle lokal service, handel, møteplasser, lokal tilhørighet og arbeidsplasser i alle deler av kommunen.

Målet er at kommunens innbyggere skal være sikret bedre tilgjengelighet til service, sosiale arenaer og møteplasser, uten at transportbehovet øker. Et nærsenter skal ivareta befolkningens daglige behov for kommersiell og offentlig service. Dette innebærer at et nærsenter bør inneholde dagligvarehandel, annen detaljhandel som apotek og blomster, samt forretningsmessige tjenester som frisør, lege, tannlege, gjerne en kafé og andre møteplasser. En samlokalisering av servicevirksomheter og lokale møteplasser anses nødvendig for å skape et velfungerende nærsenter.

Kommunestyret har vedtatt at Klokkarstua skal være et slikt nærsenter. Klokkarstua skal utvikles til en møteplass der innbyggerne i nærområdet skal få dekket sine daglige handels- og servicebehov. Konkret beliggenhet for et nærsenter på Klokkarstua er imidlertid ikke avklart. I dag er servicefunksjoner og møteplasser lokalisert ulike steder. Dagligvarebutikken er flyttet til «Fina-krysset». Det gamle kommunehuset som er blitt Kulturhus med Klokkeren Landhandleri og Spiseri, samt Hurum kirke, ligger på Hovtun. Helsehuset og idrettsanleggene ligger i enden av Knivsfjellveien.

Dersom kommunestyrets vedtak om etablering av et nærsenter på Klokkarstua skal kunne realiseres, bør man samlokalisere nye servicevirksomheter til ett sted. Lokalisering av nærsenteret må avklares forut for etablering av nye servicevirksomheter i området.

Gjennom behandlingen av kommuneplanens arealdel vil det komme politiske føringer for en slik avklaring, som må skje i dialog med lokalbefolkning og lokalt næringsliv.