Kommunestyret vedtok tirsdag 1. mars 2016 sak om bosetting av flyktninger og økonomiske konsekvenser for kommunen.

Kommunestyret fattet følgende vedtak 

  1. Asker kommune ønsker å bidra i den nasjonale dugnaden for å sikre Norges forpliktelser knyttet til asyl- og flyktningsituasjonen. Asker kommune forutsetter at statlige myndigheter understøtter og tilrettelegger for kommunenes bosettingsarbeid gjennom kostnadsdekkende tilskuddsordninger. Dersom ikke tilskuddsordningene endres, vil rådmannen i forbindelse med eventuelle nye tilleggs-anmodninger vurdere om det er forsvarlig for Asker kommune å ytterligere øke bosettingstallet.
  2. En netto økning på 25 ordinære og 35 enslige mindreårige flyktninger i 2016 innebærer behov for en samlet budsjettstyrking på 9,7 mill. kroner. Dette innarbeides ved kommunestyrets behandling av månedsrapporten for desember 2015.
  3. Som en oppfølging av ny stortingsmelding om integreringspolitikk som er varslet våren 2016, vil rådmannen fremme sak om mandat for en lokal integreringsmelding for Asker kommune.

    Les hele den politiske saken. 

Flyktningsituasjonen

Som en følge av flyktning- og migrasjonskrisen i Europa, opplevde Norge høsten 2015 en sterk økning i tilstrømningen av asylsøkere til landet. Alle landets kommuner ble i november anmodet om å bosette et vesentlig høyere antall flyktninger i 2016 enn tidligere.
Asker kommune har lang tradisjon med å medvirke i den nasjonale flyktninge- og innvandringspolitikken, både gjennom å være vertskommune for asylmottak og ved å bosette voksne og enslige mindreårige flyktninger. Kommunen har høy kompetanse og et godt tjenestetilbud på området, og leverer gode resultater på landsbasis.

Med bakgrunn i anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), vedtok formannskapet i desember 2015 (sak 198/15) at Asker kommune i 2016 skal bosette 135 flyktninger, inkludert 45 enslige mindreårige.

Finansiering av bosetting

  • Bosetting av flyktninger finansieres dels over rammetilskuddet/innbyggertilskuddet til kommunene og dels gjennom statlige søknadsbaserte tilskuddordninger. Integreringstilskuddet utgjør den viktigste finansieringskilden for kommunenes bosettings- og integreringsarbeid.
  • Det statlige beregningsutvalget har beregnet at de statlige tilskuddordningene ikke er kostnadsdekkene, og at kommunene over en femårsperiode i gjennomsnitt har en merutgift på ca. 100 000 kroner per ordinære flyktning og ca. 300 000 kroner per enslige mindreårige flyktning.
  • Statlige tilskuddsordninger må endres
  • Rådmannen har utredet økonomiske konsekvenser knyttet til økt bosetting av flyktninger, inkludert behovet for budsjettstyrking i 2016.
  • Rådmannen har ved flere anledninger påpekt at de statlige tilskuddsordningene må endres slik at kommunene gis mulighet til å delta i bosettings- og integreringsarbeidet på en god måte, uten at dette får vesentlige konsekvenser for innbyggernes velferdstilbud.
  • Dersom ikke tilskuddsordningene endres, vil rådmannen i forbindelse med eventuelle nye tilleggsanmodninger fra IMDI vurdere om det er forsvarlig for Asker kommune å ytterligere øke bosettingstallet.

Gode resultater

  • Asker har gode resultater i bosettingsarbeidet, hvor den enkelte flyktning raskt kommer ut i arbeid eller utdanning.
  • Askers måloppnåelse i 2014 viser 74 %. Gjennomsnitt hele landet er 47 %. Regjeringens måltall er satt til 55 %.
  • Kommunen vil søke å opprettholde måloppnåelsen, men det kan bli utfordrende pga. at de statlige finansieringsordningene ikke er kostnadsdekkende og en lavere ressursinnsats i kommunen.

Behov for omstilling

  • Rådmannen har i sine vurderinger forutsatt at Asker kommune skal finansiere differansen mellom de statlige tilskuddsmidlene og beregningsutvalgets vurdering av kommunenes faktiske gjennomsnittlige utgiftsnivå.
  • Asker kommune har i dag et høyt kostnadsnivå knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Det er derfor behov for omstilling av tjenestene for å bringe kostnadsnivået ned på et nivå som i større grad samsvarer med beregningsutvalgets vurderinger.

Flyktninger ressurs for samfunnet

  • Beregningsutvalget har i sine vurderinger kun synliggjort utgiftssiden knyttet til bosetting og integrering av flyktninger.
  • Rådmannen understreker at det også er viktig å synliggjøre den verdiskapningen en flyktning representerer i form av deltakelse i lokalsamfunnet, arbeid og skatteinntekter.
  • Dersom kommunen lykkes godt i integreringsarbeidet, vil flyktningene representere en ressurs for samfunnet gjennom deres kompetanse og arbeidskraft i årene som kommer. Det er derfor vanskelig med sikkerhet å kunne konkludere i forhold til et samfunnsøkonomisk regnskap.

Behov for tilleggsfinansiering

  • Rådmannens økonomiske beregninger viser at en netto økning på 25 ordinære og 35 enslige mindreårige flyktninger i 2016 medfører behov for en tilleggsfinansiering på 9,7 mill. kroner.
  • Rådmannen anbefaler at beløpet bevilges gjennom kommunestyrets behandling av månedsrapporten for desember 2015.

Lokal integreringsmelding

  • Regjeringen har varslet at den i løpet av våren 2016 vil legge frem en egen stortingsmelding om integreringspolitikk.
  • Rådmannen vil i etterkant at dette legge frem sak med mandat for arbeidet med en lokal integreringsmelding for Asker kommune.