Illustrasjon dybde brønner

Illustrasjon: Enova

Borer rekord-dypt etter varme

I Asker er det nå boret to 800 meter dype energibrønner som i første omgang skal varme kunstgressbanen på Føyka idrettsanlegg. Brønnene er 500 meter dypere enn vanlige energibrønner, og like dype som verdens høyeste bygning er høy.

Nybrottsarbeid

Om det høstes gode erfaringer på Føyka, kan denne teknologien være høyaktuell i områder med tett bebyggelse hvor tradisjonelle energibrønner ikke er ideelle.

Så dype energibrønner finnes i dag kun til forskningsformål i Norge. Lykkes prosjektet i Asker blir dette de dypeste brønnene som brukes til reell oppvarming. I første omgang er det bare kunstgressbanen som skal varmes opp. Grunnvarmen skal erstatte bruk av propan, og reduserer derfor klimagassutslipp. Asker kommune håper imidlertid å kunne bruke teknologien i en forestående utbygging i Asker.

Utbyggingen ved Føyka/Elvely-området vil øke Asker sentrums område med 60 prosent, og gir rom for boliger, hotell, forretninger, spisesteder, kontorer og fine parker og plasser. Da er det viktig å få på plass framtidsrettede varmeløsninger. Asker kommune håper dype energibrønner kan være en av disse løsningene.

Teknologien med bruk av energibrønner i fjell og varmepumper til oppvarming og kjøling av bygninger er godt kjent, og brukes allerede av mange innbyggere i Asker og andre kommuner. Disse energibrønnene er vanligvis 150-300 meter dype.

For å kunne hente opp mest mulig energi fra brønnene må disse ha en viss avstand seg i mellom. I det aktuelle utbyggingsområdet i Asker er tilgjengelig areal for lite til at det er plass til det nødvendige antallet vanlige energibrønner. For å skaffe tilstrekkelige energimengder, må de derfor bore dypere ned for å finne varme med høyere temperatur. Mens en tradisjonell brønn kan levere varme på 4-6 grader, vil man på om lag 800 meters dybde få temperaturer på 20 varmegrader. Dermed holder det med én brønn hvor man ellers hadde trengt seks eller sju.

Arealet som går til spille, er minimalt: Selv om brønnene i Asker skal bli like dype som verdens høyeste bygning er høy, er ikke diameteren på borehullet større enn på en vanlig vaskebøtte.

Utfordringer løses underveis

Siden det er første gang det bores så dypt, er de involverte i prosjektet forberedt på å møte utfordringer.

Et risikoelement var en mulig utrasing av veggene i brønnene. Men selve borefasen som ble avsluttet før sommeren forløp uten slike problemer. Andre utfordringer er det ved å hente effektivt opp energien fra dypet. I prosjektet er det tatt i bruk en ny type «kollektor» som er en slags varmeveksler som nå i midten av august suksessfullt ble montert. 

Kostnader og støtte

Boring av de to dype brønnene inkludert all utrustning, og ombygging av varmesentralen er forventet å koste 8,6 millioner kroner. Kommunens andel er 3,8 millioner kroner.

Av dette vil deltakerne i prosjektet motta 3,4 millioner kroner i prosjektstøtte i et spleiselag mellom Innovasjon Norge og Enovas Ny-teknologiordning. Båsum Boring som skal utføre oppdraget, bidrar selv med 1,4 millioner kroner.

Støtten gis fordi prosjektet i Asker vil kunne føre til at samme miljøvennlige energiløsning kan brukes andre steder der man har lite plass og stort energibehov, typisk i bynære strøk.

Status august 2016

 

Oppstart av boringen

Kontakt

Besøksadresse

Føyka