Biblioteket må rustes slik at det også i fremtiden kan ivareta biblioteklovens krav, innfri bibliotekloven og kommunale målsettinger på ulike felt og tilfredsstille brukernes rimelige forventninger.

Biblioteket i Asker er en av de eldste kulturinstitusjonene i Asker. Stiftelsesdokumentet for biblioteket ble underskrevet i 1830.

Asker bibliotek er i landssammenheng et stort bibliotek med mange og kvalitativt gode tjenester, med gode åpningstider og med langt høyere besøk og utlån enn landsgjennomsnittet. Dette gjenspeiler utdanningsnivået i befolkningen. Biblioteket blir i stor grad også brukt som møteplass. Bibliotekdriften i Asker har et høyt servicenivå og tilbudet blir brukt. Innbyggerne har høye krav til tjenestene. Et velutstyrt hovedbibliotek med gode åpningstider i Asker sentrum kan nåes av alle innbyggere ettersom avstandene i kommunen er små. Barn i grunnskole og videregående skole har i tillegg gode bibliotektilbud i sine skolebibliotek.

Planen ble behandlet av Asker kommunestyre 10. mars 2015. På sakslisten for dette møtet finner du alle saksdokumentene.

Følgende ble vedtatt av Asker kommunestyre:

1. Biblioteket utvikles etter følgende langsiktige strategi:

  • Asker bibliotek videreutvikles til å bli et av landets beste og mest besøkte bibliotek.
  • Hovedbiblioteket i Asker sentrum utvikles i henhold til bibliotekloven i takt med samfunnsutviklingen og brukernes behov ved at nye oppgaver tillegges biblioteket.
  • Bibliotektilbudet i Heggedal samlokaliseres med andre virksomheter i det nye innbyggertorget.

2. Tiltak for videreutvikling av biblioteket:

  • Styrking av innkjøp av media til utlån
  • Utskifting av inventar og utstyr
  • Jevnlig oppdatering av informasjonsteknologi til publikumsbruk i biblioteket
  • Innredning og utstyr til bibliotektilbudet i det nye Heggedal innbyggertorg
  • Akustiske utbedringer og egen barneavdeling i hovedbiblioteket
  • Arbeidsrom/møtested for lokalhistorisk interesserte
  • Økte åpningstider
  • Kompetansehevingstiltak for ansatte

3. Budsjettmessige konsekvenser av planen vurderes ved de årlige rulleringene av handlingsprogrammet.

Målsetting

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.

Bibliotekdriften i Asker har et høyt servicenivå og tilbudet blir brukt. Innbyggerne har høye krav til tjenestene. Et velutstyrt hovedbibliotek med gode åpningstider i Asker sentrum kan nåes av alle innbyggere ettersom avstandene i kommunen er små. Barn i grunnskole og videregående skole har i tillegg gode bibliotektilbud i sine skolebibliotek. Innbyggerne er kvalitetsbevisste og stiller høye krav på alle områder. For brukerne må biblioteket oppleves som aktuelt og allsidig i både tilbud av media, arrangementer/utstillinger/debatt og gjennom et kunnskapsrikt personale.

Konsekvenser ved ny folkebiblioteklov av 1. januar 2014

1. januar 2014 trådte en revidert biblioteklov i kraft. Denne erstatter loven fra 1985. Den vesentlige endringen i lovens formålsparagraf er at bibliotekene skal drive «aktiv formidling» og tillegges en rolle som «uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt».

Biblioteket i Asker har en lang historie som et fritt og tilgjengelig kunnskapssenter. Biblioteket har fulgt kommunens og samfunnets utvikling, og avdelingene har vært lokalisert mange forskjellige steder opp gjennom årene. Med utbyggingen av handelssenteret i Asker sentrum og områdene rundt, ble de fleste filialene etter hvert nedlagt. I 1982 ble kulturhuset med nytt hovedbibliotek åpnet. Asker sentrum som samlende sentrum i kommunen ble styrket. Utlånet og besøket ved de små filialene gikk ned som en følge av innbyggernes behov for et velassortert bibliotek med plass til å oppholde seg og med lange åpningstider. Avstandene i Asker har aldri vært store, men med utbygging av veinett og offentlige kommunikasjoner er avstandene «krympet».

Asker biblioteks hovedutfordringer i forhold til den nye lovteksten kan kort oppsummeres slik:

  • mulighet til å utvikle biblioteket fysisk - møteplassen og debattarenaen
  • mulighet til å fylle arenaen med aktuelt materiale til utlån eller bruk i biblioteket
  • mulighet til å følge med i den teknologiske utviklingen og å kunne tilby brukerne oppdaterte og aktuelle tekniske hjelpemidler
  • mulighet til å ansette tilstrekkelig og riktig kompetanse til å dekke åpningstider, gjøre media tilgjengelig, formidle samlingene og å fylle arenaen med debatt og aktivitet.

Bibliotekets rolle i lokalsamfunnet

Asker bibliotek er en viktig institusjon i kommunens arbeid for å oppnå gode resultater innen folkehelse, inkludering, kunnskap/opplæring, lokal identitetsforståelse og opplevelse av tilhørighet. Biblioteket nyter stor tillit i befolkningen, scorer høyt på brukerundersøkelser og brukes av alle grupper. Asker bibliotek har fått nasjonal oppmerksomhet og biblioteket ble tildelt prisen Årets bibliotek i 2010.

Asker kommune har definert fire sentrale utfordringer som er gjennomgående for alle tjenesteområder:

Forebygging og tidlig innsats

Asker sentrum er, og vil fortsatt være, det største knutepunktet i Asker kommune. Asker kulturhus skal også i fremtiden være den store profesjonelle arenaen for kulturvisninger i kommunen. Asker biblioteks hovedbibliotek, med sitt brede tilbud og lange åpningstider året rundt, vil være en vesentlig virksomhet i kulturhuset.

Biblioteket er en forebyggende virksomhet, og barn og unge er prioritert.

Biblioteket benyttes av alle lag av befolkningen og er en felles møteplass hvor alle kommer med sine individuelle behov.

Aktivitets- og arrangementsstilbudene skal være slik at alle kan benytte seg av dem og delta. I et inkluderingsperspektiv er det viktig at barn med annen kulturell bakgrunn kan delta. Barnas verdensdager og bibliotekets barnearrangement slike eksempler.

Oppdatert informasjonsteknologi til bruk i biblioteket og bistand til å bruke slik teknologi.

Biblioteket som møteplass og som offentlig debattarena må virke inkluderende.

I et multikulturelt samfunn skal biblioteket være en arena som stimulerer voksne innvandrere til å lære norsk språk.

Bibliotektilbud er en demokratisk rettighet og biblioteket er en kultur- og kunnskapsbærende institusjon. «Kunnskap forandrer verden»: biblioteket som institusjon ble opprinnelig opprettet som redskap for å bygge de demokratiske stater.

I bibliotekene knyttes fortid og nåtid sammen. Kunnskap om lokalhistorien er viktig for å skape lokal tilhørighet.

Biblioteket som offentlig arena for debatt og som allment tilgjengelig kommunalt informasjons- og møtested må styrkes i årene fremover.

Biblioteket har også de brukerne man ellers ikke så lett når fram til med skriftlig informasjon.

Noen muligheter:

  • Utvikle «bokormkortet» til å omfatte flere samarbeidsordninger
  • Home-Start Familiekontakten: Samarbeid, informasjon, utplassering av bøker
  • Filmuke for ungdom (samarbeid med medielinjene i de videregående skolene)
  • Dette kan for eksempel gjøres ved at kommunens virksomheter tar i bruk bibliotekarenaen i sin brukerdialog
  • Sal og scene-faget i ungdomsskolene – samarbeid med skolene
  • Biblioteket kan bli et redskap for virksomheter som har behov for å låne ut ulike ting til innbyggerne eller være stedet der nye ordninger demonstreres
  • Arbeidsinnvandrere – ulike tilbud – samarbeid med hele kulturhuset
  • Samarbeid med Campus Asker (Asker Næringsråd – høyskolestudier)
  • Skriveverksted for barn og unge (samarbeid med kulturskolen)
  • Dataverksted i biblioteket (læringsarena)

God helhet og samhandling

Utviklingen av debattarenaen bør skje i samarbeid med øvrige offentlige virksomheter, frivillige organisasjoner, næringsliv og nyhetsmedia. Biblioteket vil bli en arbeidsplass for stadig nye yrkesgrupper og frivillig deltakelse blir viktig for å kunne utvikle møteplassen. Asker bibliotek som fri, åpen og lett tilgjengelig møteplass bidrar til at Asker kulturhus lever store deler av døgnet alle ukedager. Hovedbiblioteket bidrar til et attraktivt Asker sentrum hvor det også i fremtiden skal være godt å bo og oppholde seg.

  • Språkkafé for arbeidsinnvandrere
  • Leksehjelp i regi av Røde Kors
  • Biblioteket kan av offentlige virksomheter brukes utlånssentral
  • Biblioteket i Heggdal skal samlokaliseres i et nytt innbyggertorg
  • Biblioteket er en arena for synliggjøring av frivillig arbeid
  • Biblioteket kan være et utstillingsvindu for kommunens virksomhet
  • Bibliotekbruk er miljøvennlig. I kommunens miljøsatsing kan biblioteket som arena benyttes for å nå ut til alle lag av befolkningen

Noen muligheter:

  • Turistinformasjon legges til hovedbiblioteket
  • Utlånssentral for kommunale enheter
  • Dropp inn-aktivitet for barn og unge i samarbeid med kulturskolen
  • Utvidet samhandling med Trafo Kunsthall
  • Presentasjon av profesjonelle lokale kunstnere på bibliotekets web (Artoteket)
  • Frivillige: Realfag/mattehjelp for ungdom i videregåendeskole på kveldstid i biblioteket
  • Samarbeid med aktuelt næringsliv om realfagverksteder for barn og unge
  • Utlån av utstyr til avlesing og avspilling av elektroniske media
  • Kurs for unge i kildekritikk i samarbeid med bibliotek i de videregående skoler
  • Lokaler og midler til oppbygging av datateknisk laboratorium (hovedbiblioteket)
  • Debattarenaen: Samarbeide med de videregående skolene (læringsarena for elever)

God kvalitet

Bibliotekets tjenester er generelt av bra kvalitet. Etter ti års drift i det nye kulturhuset er erfaringen at lokalene til hovedbiblioteket er for små og at enkelte tilbud burde vært atskilt. De akustiske forhold i lokalene er ikke tilpasset det høye besøket (brukernes forskjellige behov for å kunne snakke eller ønske om stille soner). Utvikling av samlingene av media er vesentlig for å kunne opprettholde den gode kvaliteten i tilbudene.

Noen muligheter:

  • Arbeidsrom og møtested for lokalhistoriske foreninger/interesserte enkeltpersoner
  • Egen småbarnsavdeling i hovedbiblioteket
  • Aviser flyttes ut i nedre vestibyle tilknyttet en kaffebar med sitteplasser

Nødvendig kompetanse

Det satses i fremtiden på å utvikle biblioteket og de ansattes kunnskap slik at tilbudet oppleves som aktuelt og attraktivt og for at biblioteket kan fylle rollen både som kunnskapsbank, møteplass, debattarena og studiested.

Noen muligheter:

  • Endring i kompetanse ved ledighet i stillinger
  • Ytterligere «deling» av spesialkompetanse med kulturhuset og etter hvert kulturskolen
  • Bruk av lokal, frivillig fagkompetanse i arrangement

Fysisk utbedring av hovedbiblioteket

Hovedbiblioteket i kulturhuset har for liten plass, og særlig til avdelingen for små barn og arbeidsplasser for skoleelever og studenter. Besøket i barneavdelingen er tidvis veldig høyt. Akustisk er biblioteket dårlig utformet. Lyden bærer rundt i hele biblioteket.

Biblioteket og kulturhuset benyttes av barnehager i området, og det er daglig mange grupper på besøk. Biblioteket inviterer ulike klassetrinn til bibliotekundervisning. Biblioteket inviterer til babykafeer og andre arrangement/aktiviteter. Foreldre med barn oppholder seg over lang tid i biblioteket og det samme gjør eldre. Biblioteket er populært, trygt og kontrollert av voksne ansatte.

Noen muligheter:

  • Galleriet flyttes til nytt innbyggertorg på Føyka
  • Bibliotekets avdelinger flyttes om og en fast arrangements- og debattarena etableres
  • Kulturskolen flyttes til kulturhuset og enhetens arealbehov vurderes
  • Utarbeide felles plan for årlig utskifting av inventar og utstyr for bibliotek, kulturhus og kulturskole

Bibliotekets innhold og tilbud av media

Media:

Bibliotekets innkjøpsbudsjett for media er de senere årene redusert som følge av at andre driftsutgifter er økt uten tilstrekkelig kompensasjon. Posten til mediekjøp er den eneste som ikke er bundet av faste avtaler. Dette er tidligere behandlet av komiteen som noe man ønsker å utbedre. I dag skal midlene fordeles på mange formater (boken, avisen og tidsskriftet er for lengst blitt elektronisk), og det i mange varianter. For brukerne er det av avgjørende betydning at biblioteket kan tilby aktuelle media.

Formidling:

Formidling av samlingene gjøres daglig på ulike elektroniske plattformer: nettside, Facebook, twitter, Instagram, og nye kanaler vil komme. Bibliotekets ansatte formidler egne eller andres personlige kvalitetsopplevelser. Biblioteket er en sosial møteplass og bidrag i folkehelsearbeidet. Mange i dagens samfunn har liten kontakt med andre. I biblioteket finnes det noen som ser deg, lytter til deg og som gjennom en samtale kan formidle interessante og relevante leseropplevelser eller veilede i kunnskaps- og informasjonsjungelen.

Teknologi:

Folkebibliotekene er sannsynligvis den offentlige enkeltinstitusjonen flest innvandrere benytter seg av. Folkebibliotekene har alltid vært et sted hvor forskjeller utjevnes og hvor alle har like muligheter. Asker bibliotek tilbyr i dag alle brukere fri adgang til bruk av Internett, e-post og vanlige kontorarbeidsprogram. Biblioteket bør fortsatt være et sted hvor innbyggerne kan benytte, men også hvor de kan teste ut eller bruke mer avanserte, dataprogram og teknologi.

Dersom man ønsker å utjevne forskjellen mellom fattige og rike, og da særlig barn og unge, kan biblioteket bli et laboratorium hvor ansatte med kunnskap kan gi brukere tilgang til og veiledning i bruk av ny teknologi. Biblioteket samarbeider allerede med blant annet de videregående skolene om Datahjelpen. Elevene veileder ukyndige, voksne brukere i bruk av dataprogram, mobiltelefoner og nettbrett. Slikt samarbeid kan utvides.

Arrangement, kurs, opplæring og debatt:

Et vesentlig punkt i den nye folkebibliotekloven er bibliotekenes rolle som uavhengige møteplasser og debattarenaer. For å fremme mer deltakelse i samfunnets demokratiske prosesser er det viktig at innbyggerne kan møtes på en arena de har tillit til og hvor de fritt kan være til stede for å lytte eller delta aktivt.
En slik arena krever en profesjonell, men uavhengig ledelse av debatten. Slik kompetanse kan ansettes, leies inn eller man kan samarbeide med lokalpressen. Utvikling av debattarenaen er en viktig og spennende utfordring for biblioteket i årene fremover.

Kompetanse:

Bibliotekloven stiller nye krav til biblioteket som påvirker hvilken kompetanse man må ha i et bibliotek. Debattarenaen, møteplassen og den aktive formidlingen krever ansatte med ny kompetanse.

I kulturhuset og biblioteket har man siden 1982 delt på ulik kompetanse og utført arbeidsoppgaver for hverandre. Hittil har det stort sett vært administrative oppgaver. I fremtiden kan det være aktuelt å dele på nye oppgaver og ansatte med spesialkompetanse.

De ansatte arbeider primært i den ene eller den andre virksomheten, men ivaretar fellesoppgaver for begge enheter som en del av sin stilling. Når kulturskolen blir en av virksomhetene i kulturhuset, vil det være naturlig at man også deler slik kompetanse med denne kommunale enheten. Slik deling gir enhetene tilgang til kompetanse de ellers ikke ville hatt mulighet til å rekruttere. Resultatet gir et tidsmessig og mer profesjonelt produkt for brukerne.

Virksomhetene har derimot klare faglige oppgaver og målsettinger som ivaretas av fagpersonalet i den enkelte enhet.

For fullstendig oversikt over plan for Asker bibliotek 2015-2026, de saksdokumentene fra kommunestyrets behandling 10. mars 2015.