Lese- og skriveopplæring

Det å være en god leser er selve inngangsbilletten til å bli et lærende og opplevende menneske. Derfor blir leseopplæringen en grunnstein i et informasjonssamfunn vi ennå bare aner omriss og omfang av.

Det forebyggende arbeidet rundt leseopplæringen begynner allerede ved skolestart. Når barnet blir elev på mellomtrinnet, har det lært å lese og  arbeidet med å gjøre barnet til en god leser, med tilfredsstillende lesehastighet, god leseflyt og god forståelse, er i gang.

Skolens oppgave blir å utvikle og lære elevene å bruke forskjellige lesemåter, og oppmuntre dem til grundig og systematisk lesing for å få tak i mest mulig kunnskap. De må kunne skumlese ( skanne ) en tekstside for å finne akkurat den informasjonsbiten de er ute etter. De må få forståelsen av at lesing noen ganger er avslappende og gøy, men andre ganger mer oppmerksomhetskrevende, strevsomt og vanskelig, og de må kunne veksle mellom disse fasene.

Portefølje

Portefølje er en metode for å gi elevene større mulighet til å ta ansvar for egen læring. Gjennom metoden blir de mer målrettet i sitt arbeid. De ser sin læring over tid, og lærer seg å analysere og vurdere den. Elevene blir mye mer engasjert og aktive i sin læringsprosess.

Klassen diskuterer sammen med læreren målene innenfor hvert moment som de skal arbeide med. Diskusjonen starter med læreplanen. Innenfor hvert mål, setter hver enkelt elev sine egne delmål. Det er veldig viktig at målene lar seg vurdere og realisere.

Vi snakker om SMARTE mål:

  • Spesifikke
  • Målbare
  • Aksepterte
  • Realiserbare
  • Tidsbegrensede
  • Egne Mål

I og med at elevene setter seg relevante mål med tilstrekkelig utfordring, blir de motiverende for hver enkelt. Det er ikke for lett og dermed kjedelig, eller for vanskelig. Alle klarer dem og lykkes. Fremgangen fører til at eleven setter seg enda høyere mål neste gang. Det er en positiv fremgangsspiral som gir større selvtillit og tro på egen læring.

Elevene reflekterer rundt sin læring og avgjør selv når de kan. Kunnskapene sine skal de dokumentere muntlig og skriftlig. Denne kvittering på egen kunnskap, legger elevene i sin portefølje sammen med en vurdering og funderinger rundt kommende mål.

Elevsamtalen

Elevsamtalen skal minske avstanden mellom eleven og elevens mål.
Elevsamtalen på Hofstad skal hjelpe eleven med å sette egne læringsmål, og vurdere om læringsarbeidet har gitt ønskede resultat. Samtalen skal gi eleven mulighet til å vurdere og regulere når de trenger hjelp, hva de trenger hjelp til og hvem de kan søke hjelp hos. Ved hjelp av elevsamtalen vil elev, lærer og foreldre i samarbeid kunne bidra til at eleven får en tilpasset opplæring. Elevsamtalen legges i hovedsak utenom elevens undervisningstid og hver elev vil i løpet av et skoleår ha minimum 3 slike samtaler. Hver samtale har en varighet på 15 minutter. 

Foreldrene mottar skjema med informasjon om samtalens innhold, og føringer for elevens videre arbeid med egne mål umiddelbart etter at samtalen er holdt. Foreldrene gir tilbakemelding på at de er gjort kjent med innholdet i samtalen og hva de eventuelt vil bidra med.

Samtalekulturen bygger på anerkjennelse, aksept og velvillig fortolkning. Det er eleven selv som bestemmer hva det skal arbeides videre med. Lærer gir veiledning og kan gi råd om bruk av mulige læringsstrategier og læringsverktøy for å nå målene. På Hofstad skole er elevsamtalen satt inn i et system som gjør det mulig å ivareta alle. Ingen skal føle seg forfordelt verken når det gjelder antall eller tidsbruk; prinsippet er like mange, like lange.

Elevsamtalen gir en mulighet til å oppdage hva som fremmer og hva som eventuelt stenger for læring, og minsker avstanden mellom eleven og elevens mål.