Det er definert følgende sentrale utfordringer for fokusområde Økonomi: 

  • Godt økonomisk handlingsrom
  • God økonomistyring
  • Effektiv tjenesteproduksjon

Økonomisk handlingsrom

Asker kommune har et godt økonomisk handlingsrom.

Konserntall for kommunen
 Asker 2014Asker 2015Bærum 2015Skedsmo 2015Oppegård 2015K.gr 2015
Netto driftsres i pst av brutto driftsinntekter 5,6 % 5,7 % 4,7 % 3,6 % 5,2 % 2,9 %
Frie inntekter i kroner per innbygger 50 769 52 908 54 604 46 121 49 418 47 668
Netto lånegjeld i pst av brutto driftsinntekter 89,1 % 93,0 % 67,4 % 74,0 % 81,7 % 85,5 %
Netto lånegjeld i kroner pr innbygger 60 819 66 269 50 161 49 825 57 360 60 322
Netto avdrag i pst av brutto driftsinntekter 2,8 % 3,2 % 4,0 % 39,0 % 4,8 % 3,5 %
Disp.fond i pst av brutto driftsinntekter 15,2 % 13,8 % 21,1 % 7,7 % 10,1 % 7,6 %
Bruk av lån (nto), i % av bto investeringsutg 54,8 % 29,1 % -40,5 % 46,7 % 56,3 % 57,2 %

Kilde: SSB Kostra per mars 2016

Tabellen over viser konserntall for kommunen. Tallene er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak, interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper, og er derfor ikke direkte sammenlignbare med Asker kommunes regnskap. Eksempelvis er netto driftsresultat for Asker kommune på 5,6 prosent i 2015, mens konserntallet viser 5,7 prosent.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat viser hvilke midler som ikke er blitt benyttet i driftsregnskapet, og som gjenstår til bruk for avsetninger og investeringer. Ambisjonsnivået er satt til 3 prosent.

Netto driftsresultat for 2015 er på 5,6 prosent, noe som er høyere enn budsjettert. Dette kan i all hovedsak forklares med lavere pensjonsutgifter enn budsjettert og økte skatteinntekter. Sett i forhold til sammenligningskommunene og kommunegruppe 13, har Asker et meget godt netto driftsresultat.

Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for kommunenes økonomiske handlefrihet og utviklingen i tjenestetilbudet. Asker har høyere frie inntekter per innbygger enn sammenligningskommunene, med unntak av Bærum kommune.

Det har i 2015 vært knyttet stor usikkerhet til kommunenes skatteinntekter. Skatteinngangen var i begynnelsen av året lavere enn regjeringens anslag, og vekstanslaget ble redusert i Revidert nasjonalbudsjett. Fra midten av året bedret skatteveksten seg. Endelige tall viser at sum skatt og ramme ble 39,1 mill. kroner høyere enn budsjettert. 

For første gang på flere år øker inntektene mer enn utgiftene i 2015. Driftsinntektene økte med 5,4 prosent fra 2014 til 2015, mens driftsutgiftene økte med 4,4 prosent i samme periode. For å sikre fremtidig økonomisk bæreevne er det viktig at kostnadsveksten ikke overskrider veksten i driftsinntektene.

Investeringer 

Det ble i 2015 investert for 838,8 mill. kroner i anleggsmidler. Avsluttede prosjekter hadde et reelt merforbruk på 0,3 mill. kroner og et reelt mindreforbruk på 1,7 mill. kroner. Prosjektene med reelt merforbruk dekkes av midler fra avsluttede prosjekter med mindreforbruk.

Noen av de pågående prosjektene har hatt raskere fremdrift enn årsbudsjettet forutsatte, mens andre har hatt en senere fremdrift. Disse prosjektene får overført sitt mer- eller mindreforbruk til 2016. Samlet utgjorde dette et mindreforbruk på 46,1 mill. kroner.

De fleste prosjekter går som planlagt uten tidsavvik, men det er forsinkelser knyttet til blant annet Heggedal skole, Bleikerfaret barnehage og Skustadgata botiltak. 

De fleste prosjektene går også som planlagt uten kostnadsavvik, men det er forventet merforbruk knyttet til blant annet Vardåsen skisenter, Kistefossdammen barnehage og Heggedal skole. 

Egenfinansiering av investeringer

Egenfinansieringen av investeringer skal i følge handlingsregelen være minimum 40 prosent. Egenfinansieringsgraden gikk ned fra 48,3 prosent i 2014 til 41,6 prosent i 2015. Dette er innenfor handlingsregelen.

Lånegjeld 

Lånegjelden skal i følge handlingsregelen ikke øke ut over veksten i frie inntekter eller kommunens økonomiske handlingsrom. Det er bekymringsfullt at kommunens lånegjeld fortsetter å øke mer enn de frie inntektene. Dette gir på sikt også utslag i høye rente- og avdragsutgifter. Sett i forhold til sammenligningskommunene har Asker høy netto lånegjeld.

Disponible fond

Disponible fond viser hva som er tilgjengelig av frie reserver. Både avsetning til fond og bruk av fond er i henhold til budsjett.

Det vises til årsregnskap med noter og årsberetningen for mer detaljert gjennomgang av regnskapet for 2015.

God økonomistyring

Det har i 2015 vært stort fokus på økonomistyring og budsjettoppfølging for å sikre en riktig styringsfart inn i 2016. Tjenesteområdene hadde likevel et samlet merforbruk på 8,9 mill. kroner, og har dermed ikke oppnådd målet om 0 prosent negativt avvik.

Effektiv tjenesteproduksjon

Effektiviteten i kommunens tjenesteproduksjon måles ved hjelp av utvalgte produktivitetsindikatorer i KOSTRA. BMS-indikatoren som måler andelen utvalgte produktivitetsindikatorer med bedre resultat enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13, viser «rødt» resultat. Totalt 15 indikatorer er medregnet i utvalget, og av disse var det for kun 10 indikatorer mulig å sammenligne resultatene med kommunegruppe 13. Fra 2016 er indikatoren endret.