Innledning

Mål for energi- og klimaarbeidet 

Følgende mål gjelder for energi- og klimaarbeidet i Asker:

Kommunens virksomhet:

  • Utslippene av klimagasser skal reduseres med 80 prosent innen 2020 i forhold til 2007.
  • Kjøpt energi1 skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2007.
  • Innen 2030 skal kommunen være klimanøytral.

Asker-samfunnet – Asker kommune skal legge til rette for at:

  • Asker-samfunnets utslipp av klimagasser er halvert innen 2030 i forhold til 1991.
  • Asker-samfunnet har redusert kjøpt energi med 20 prosent innen 2030 i forholdt til 2005.
  • Asker-samfunnet er klimanøytralt innen 2050.

Klimatilpasning: 

  • Asker kommune skal forebygge og minimere negative konsekvenser av klimaendringer.

Avgrensning 

Målene og tiltakene i energi- og klimaplanen (EKP) tar primært for seg utslipp av klimagasser og energibruk innenfor kommunens grenser. Det rapporteres her data for utslippstall og energibruk ut fra dette perspektivet. I tillegg gis det en status for arbeidet med viktige aktiviteter av betydning for indirekte utslipp av klimagasser/energibruk og for innovasjon. Dette er tiltak som har potensiale for spredning utover kommunens grenser. Et viktig eksempel er forbilde­programmet FutureBuilt. 

I EKP skilles det mellom energibruk og utslipp i Asker-samfunnet og i Asker kommune. Med Asker kommune menes den driften som kommunen selv utøver, evt. kjøper inn av tjenester til erstatning/supplement for tjenester kommunen skal utføre. Tall for Asker­-samfunnet inkluderer også klimagassutslipp/energibruk for Asker kommune. Asker kommunes utslipp av klimagasser og energibruk utgjør henholdsvis 1,5 prosent og 6,3 prosent av Asker-samfunnets. For Asker kommune er det til­gjengelige data for 2015.

Tall for Asker-samfunnet er i stor grad hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB).  I begynnelsen av 2016 la SSB for første gang siden 2009 fram kommunefordelte utslipp av klima­gasser. I deres oversikt er det med data for 2009, 2011 og 2013.

Prinsippet om at elektrisitet i Norge er klimanøytral legges til grunn også i kommunens energi- og klimaplan. På nasjonalt nivå regnes alle former for biobasert brensel (pellets, ved, biogass, bioolje) som klimanøytral. Dette fordi alternativet til forbrenning er forråtnelse med påfølgende naturlig klimagassutslipp. Det er imidlertid viktig å være klar over at dette er omdiskutert. Blant annet har økt etterspørsel etter biodrivstoff i verden bidratt til hogst av regnskog. Også økt uttak av biobrensel fra norske skoger vil gi utslipp som ikke vil bindes i ny skog på mange tiår, og i tillegg kommer utsikkerhet omkring utslipp fra skogbunnen.

«Feiing for egen dør» 

Kommunen har kommet langt i arbeidet med å redusere energibruk og klimagassutslipp i egen virksomhet. «Feiing for egen dør» gir kommunen større troverdighet som pådriver overfor innbyggere og næringsliv i Asker i energi- og klimaarbeidet.

Det er i de siste årene bevilget større summer til blant annet ENØK-tiltak i kommunens bygg, innføring av LED-lys i veibelysning og ulike tiltak for å fremme sykkel og gange. I tillegg bevilges det årlig ca. 2 mill. kroner årlig for tilrette­legging av ulike energi- og klimatiltak («gjødslingspenger»). Disse midlene er avgjørende med tanke på utredninger, kunnskapsgrunnlag, forstudier, uttesting av ny teknologi og bygging av nettverk som grunnlag for godt funderte tiltak.

Energibruk og klimagassutslipp i Asker kommune

Energibruk

Figuren under viser «kjøpt2» stasjonær energibruk3 som følge av Asker kommunes drift i referanseåret 2007, samt i årene i årene 2011-2015. Det er også angitt målet for energibruk som skal være oppnådd innen 2020. Kommunen står i sin drift for i overkant av seks prosent av totalt stasjonær energibruk i Asker-­sam­funnet.

Laster grafikk...

Kilde: Asker kommunes egne data

Sammenlignet med basisåret 2007 er energibruken i 2015 totalt 26 prosent lavere, og det er sannsynlig at målet om 30 prosent redusert kjøpt energi innen 2020 vil kunne nåes.

Den viktigste årsaken til den oppnådde reduksjonen skyldes en rekke vellykkede energieffektiviseringstiltak i kommunens bygg. Energieffektiviseringen gjennomføres ved at det inngås avtaler med private om garanterte besparelser (Energy Performance Contract - EPC) av energiforbruket, forutsatt at angitte tiltak iverksettes. 

Asker kommune var en av de første kommunene i landet som tok i bruk en EPC-kontrakt. I fase 1 av dette arbeidet ble det fokusert på tiltak som hadde størst effekt vurdert opp mot investeringen. I ettertid har imidlertid energibruken for de tiltakene som ble gjennomført i fase 1 vist en økende tendens. Dette skyldes dels endret bruk av byggene, dels at det er komme flere bygg i porteføljen og dels økte krav til ventilering på grunn av radon. I tillegg har det ikke vært tilstrekkelig internt fokus på å videreføre optimal energimessig drift. Det ble i 2015 iverksatt tiltak for å bedre måloppnåelsen for de tiltakene som er gjennomført i fase 1.

Samtidig er det i de senere årene arbeidet med fase 2 av energieffektiviseringsarbeidet. For 2015 trekkes spesielt fram at det ble oppnådd en betydelig reduksjon i bruken av energi på Risenga idrettspark. Det vil pågå kontraktsmessig oppfølging av ENØK-tiltakene frem til ca. 2020. Arbeidet med energi- og ENØK-tiltak resulterte i diplom fra Naturvernforbundet fordi kommunen nesten er oljefri. I tillegg fikk Asker kommune i 2014 pris som årets varmepumpekommune.

En annet viktig energitiltak i kommunens drift er LED-lys. Som en av de første kommunene i Norge har Asker gått over til å bruke energibesparende LED-lys på kommunale veier. Arbeidet med å skifte ut over 5000 gamle lysarmaturer startet opp i 2011 og ble fullført i 2014. Dette gir en årlig energibesparelse på hele 85 prosent til veilys.

Utslipp av klimagasser

Figuren under viser klimagassutslippene som følge av kommunens drift. Som for energibruk presenteres data for referanseåret 2007 og årene 2011-2015 i tillegg til målet som skal være oppnådd innen 2020.  Utslippene utgjør 1,5 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Asker-samfunnet. 

Laster grafikk...

Kilde: Asker kommunes egne data 

Som det framgår av figuren, er utslippene redusert betydelig. Sammenlignet med basisåret 2007 er utslippene av klimagasser redusert med 76 prosent, og det ligger an til at målet om 80 prosent reduksjon innen 2020 vil kunne nåes.

Det er to hoved­årsaker til utslippsreduksjonen. Den ene er at utslippene av deponigass (med høyt innhold av metan) fra Yggeset er eliminert som følge av bedre oppsamling og utnyttelse av gassen til strømproduksjon. Den andre årsaken er utfasing av fossil olje i kommunens bygg og anlegg i god tid før det varslede nasjonale forbudet mot bruk av fossil fyringsolje i offentlige bygg og anlegg innen 2018. I tillegg er det oppnådd noe reduksjon fra transport4 som følge av overgang til nullutslippsbiler, herunder bruk av biodrivstoff. Bilene som samler inn avfall hos innbyggere for kommunen har siden 2010 i betydelig grad kjørt på biogass. 

Kommunestyret behandlet 28. august 2012 sak om kommunens tjeneste­kjøring. Det ble vedtatt at innen 2020 skal 90 prosent av kommunens småbiler være elbiler, ladbare biler, hybridbiler eller biler som kjører på biogass eller tilsvarende miljøvennlige drivstoff. Videre skal 50 prosent av tyngre kjøretøy kjøre på biogass eller tilsvarende miljøvennlig drivstoff.  Kommunen eier eller leaser ca. 200 biler. Av disse er ca. 170 småbiler og 30 tyngre kjøretøy. Av småbilene er det 33 nullutslippsbiler (22 elbiler og 11 biogassbiler og to «plugin-el») som er i drift eller under bestilling. Det utgjør 20 prosent av småbilene.  For mindre kjøretøy er det behov for å øke innfasingstakten av elbiler for å sikre måloppnåelse. Fra 1. juli 2015 ble det innført momsfritak for leasing av elbiler. Dette gir et betydelig økonomisk insentiv for å anskaffe elbiler. En praktisk barriere er mangel på ladepunkter ved kommunale bygg. 

På Asker drifts kjøretøy og maskiner ble det sommeren 2015 startet en uttesting av syntetisk biodiesel, som er en ny type biodrivstoff i Norge. Erfaringene er positive. I kommunens anskaffelse ble det lagt vekt på at drivstoffet skal produseres på en mest mulig bærekraftig måte slik at det samlet sett framstår som et bedre alternativ enn fossil diesel. Blant annet skal produksjonen av fornybar diesel ikke fortrenge matproduksjon eller ødelegge verdifull natur som regnskog.  

Asker kommune er partner i FutureBuilt sammen med Oslo, Bærum og Drammen kommuner. FutureBuilt er et 10-årig program fra 2010-2020 som skal fremme klimavennlig bygg- og områdeutvikling. Det er et mål å realisere flere kommunale og private forbildeprosjekter i programperioden. 

Per desember 2015 har FutureBuilt 41 prosjekter i de fire kommunene som enten er ferdigstilt (18 stk.) eller under planlegging (23 stk.). Det er tre områdeprosjekter, to sykkelprosjekter, ni rehabiliteringsprosjekter og 26 nybygg. Av disse har Asker kommune ferdigstilt Trans’matorn sykkelpark i Heggedal, og igangsatt Holmen svømmehall på Holmen og Kistefossdammen barnehage i Heggedal. Nytt sykkelhotell på Asker stasjon ble igangsatt i 2015. Dette er et prosjekt knyttet til «FutureBike» - en felles politisk viljeserklæring om sykkeltiltak de fire FutureBuilt-kommunene ønsker å samarbeide om.

Energibruk og klimagassutslipp i Asker-samfunnet

Energibruk

Basert på tall fra SSB fordeler stasjonær energibruk i Asker-samfunnet seg som vist i figuren under. Når det gjelder energibruk i Asker-samfunnet, går SSBs tall kun tilbake til 2005.

(Verdier i GWh)

Laster grafikk...

Kilde: SSB 06926

Som vist i figuren, er det husholdningene og næringsområdet tjenesteyting som totalt sett bruker mest energi. Det er kun mindre forskjeller fra år til år.

Stasjonær energibruk i Asker er som i resten av landet stort sett basert på elektrisitet. I 2013 utgjorde elektrisitetsandelen 90 prosent av total stasjonær energibruk.

Figuren underviser fordeling av energibærere fra 2005-2013. 

Laster grafikk...

Kilde: SSB 10314 og 06926

Bruk av ved til oppvarming utgjør i Asker en stabil andel av total energibruk. For fyringsolje/parafin var forbruket i 2013 nesten halvert sammenlignet med 2011. Det forventes at forbruket går videre ned blant annet ut fra det varslede forbudet mot fossil fyringsolje/parafin hos private (husholdningene og næringslivet). Samlet var energibruken i 2013 i underkant av 10 prosent høyere enn i basisåret 2005. Det er ikke korrigert for utetemperaturen.

På tross av stadig flere nye energieffektive bygg er det en stor andel eldre boliger og andre bygg som fortsatt har høy energibruk og som det er mulig å redusere betydelig med relativt begrensede kostnader. Krav til økt komfort og lave elektrisitetspriser i tillegg til stadig flere husholdninger og virksomheter i Asker5gjør at det samlet vil være krevende å nå målet om en reduksjon på 20 prosent kjøpt energi innen 2030 sammenlignet med 2005. 

Asker kommune var den første kommunen i Norge som innførte ordningen med å tilby gratis og uforpliktende ENØK-veiledning innbyggere i Asker for å redusere energibruk og driftskostnader. Det fokuseres her på innbyggere som fortsatt har oljefyring. Slik vil man samtidig bidra til at gamle nedgravde oljetanker fjernes. Disse utgjør en betydelig risiko for forurensning av vann og grunn. I tillegg ble det i 2015 startet en energiserie i ASKER-posten for å motivere innbyggere og næringsliv til å gjennomføre lønnsomme energitiltak.

Utslipp av klimagasser 

Figuren under viser utslippene av klimagasser i Asker-samfunnet.

Laster grafikk...

Kilde: SSB 08615; www.miljøstatus.no; Asplan Viak. «Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren» (2011)

Tilsvarende som for kommunens egen drift er utslippene fra transport den helt dominerende kilden til utslippene av klimagasser i Asker-samfunnet. Og her utgjør gjennomgangstrafikken på E18 en stor andel. 

På tross av en betydelig økning i antall innbyggere fra 1991 til 2013 er utslippene av klimagasser i Asker i perioden redusert med 14 prosent. 

Denne reduksjonen skyldes primært en betydelig reduksjon fra stasjonær forbrenning, det vil si bruk av fyringsolje/parafin. Utslipp fra transport har gått noe opp i perioden, men langt mindre enn økningen i antall innbyggere skulle tilsi. Dette tilskrives hovedsakelig forbedret motorteknologi.

Også den økte andelen elbiler bidro noe til den samlede reduserte utslipp i 2013. For etterfølgende år vil effekten av at det blir stadig flere elbiler i Asker forsterke seg. Videre har antall personbiler som går på diesel eller bensin ikke økt de seneste årene (2009-2013) på tross 7 prosent flere innbyggere.

Per september 2015 var nesten 9 prosent av personbilene i Asker elbiler. Det er høyest i Norge. For å oppnå videre vekst er det viktig å legge til rette for lademulighet også for beboere i leiligheter/rekkehus der dette ofte er en utfordring.

I kommunens planarbeid for områdeutvikling prioriteres tettsteder/områder som ligger til rette for at persontransportveksten kan tas kollektivt eller med gange/sykkel. Fra 2015 ble flere måleindikatorer knyttet til målet om at «Persontransportveksten tas kollektivt og/eller med gange/sykkel, og på lengre sikt reduseres privatbilbruken» tatt inn i kommunens BMS.

Kommunen har et godt busstilbud og et av landets beste togtilbud. Rundt 75 prosent av boligene i Asker ligger innenfor gangavstand til kollektivsystemet. I gjeldende kommuneplan er det et mål at 92 prosent av nye boliger skal bygges langs kollektivlinjene.

Asker har sykkelbystatus og jobber bredt for økt bruk av sykkel i Asker. Og her vil Transmator’n sykkelpark for barn i Heggedal (åpnet høsten 2015) være et viktig hjelpemiddel i dette arbeidet. 

I tillegg til at det er en god direkte klimagevinst av at mange av renovasjonsbilene går på biogass har innføringen av matavfallssortering i 2011 gitt betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser og energigevinst ved utnyttelse av produsert biogass. I tillegg kommer god klimaeffekt av utsortering av plast og metaller. Disse viktige miljøgevinstene skjer utenfor Askers grenser og inngår følgelig ikke i utslippsregnskapet.

Klimatilpasning

Asker kommune er på god vei i arbeidet med klimatilpasning. Det er blant annet laget en veileder for overvannshåndtering, samt et flomsonekart til bruk i all kommunal planlegging. Dette er også tilgjengelig for private aktører. Kommunen deltar videre i Kommunens sentralforbund (KS) sitt kommune­nettverk for klimatilpasning.

Videre ble det i 2015, sammen med Bærum kommune laget en felles ROS-analyse som blant annet omfatter klimatilpasning.



[1] Ved å bruke «kjøpt energi» i målformuleringen oppnås det et nødvendig fokus på at mer miljøvennlig energibruk kan oppnås ved lokal bruk av energi fra f.eks. sol, bergvarme eller ved eller ved redusert behov f.eks. gjennom isolering.

[2] Ved å bruke «kjøpt energi» i målformuleringen oppnås det et nødvendig fokus på at mer miljøvennlig energibruk kan oppnås ved lokal bruk av energi fra f.eks. sol, bergvarme, ved eller som følge av redusert behov f.eks. gjennom isolering.

[3] Energibruk knyttet til transport er følgelig ikke med her.

[4] Transport som følge av innkjøpte tjenester som renovasjon og vedlikehold av veier er inkludert. Men øvrige vare- eller tjenestekjøp er foreløpig ikke medregnet. Eksempler på dette er transport knyttet til kommunens bygge- og anleggsvirksomhet.

[5] Fra 2005 til 2013 økte antall husholdninger i Asker med 19 prosent, mens den tilsvarende økningen for virksomheter var 16 prosent.