Det er definert fem satsningsområder som er gjennomgående for alle tjenesteområder:

  • Medborgerskap og samskaping
  • Forebygging og tidlig innsats
  • God helhet og samhandling
  • God kvalitet
  • Nødvendig kompetanse

Medborgerskap  og samskaping

Kommunen er et lokalt fellesskap der innbyggerne involveres aktivt som ressurs og samarbeidspartner gjennom økt fokus på medborgerskap og samskaping.

Det er arbeidet målrettet med å utvikle en endret bruker- og pårørenderolle som skal sikre aktiv deltagelse fra brukere og pårørende i hele tjenesteforløpet. Tiltakene skal gi brukerne mulighet til å gjøre egne valg, påvirke behandlingsforløpet og delta i rehabilitering og behandling. Tjenestedesign skal bidra til å utvikle tjenester basert på brukernes opplevde behov. Tjenestedesign har vært benyttet som metodikk for å utvikle et helhetlig konsept for boligsosiale tjenester, og vil videreføres i arbeidet med å sikre koordinerte velferdstjenester.

Samfunnsutvikling

Strategi 2020 for helse- og omsorgstjenesten har et særlig fokus på at fremtidens brukere ønsker å være mer aktive og ta større ansvar for egen helse. Mangfold, valgfrihet og deltagelse er derfor sentrale verdier i en fremtidig tjenesteutvikling. Ressursinnsatsen skal snus fra reparasjon og behandling til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode og prinsipper om minst mulig inngripen i menneskers liv legges til grunn.

Forebygging og tidlig innsats

Samhandlingsreformen

Kommunene har gjennom samhandlingsreformen fått et tydelig ansvar for å bidra til at innbyggerne skal kunne leve sunne og helsefremmende liv. Målet er at økt fokus på forebygging og behandling i kommunene skal føre til mindre sykdom og kostnadskrevende behandling i spesialisthelsetjenesten.

Den nye stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste legger til grunn at fremtidens helse- og omsorgstjenester skal utvikles sammen med pasienter, brukere og deres pårørende. Brukerne skal få større innflytelse på egen hverdag, gjennom mer valgfrihet og et større mangfold av tilbud. Målet er å skape en helse- og omsorgstjeneste som bidrar til at hver enkelt tjenestemottaker får ivaretatt sine grunnleggende behov, og får mulighet til å leve et aktivt og godt liv i fellesskap med andre. Meldingen fokuserer videre på å utvikle en helse- og omsorgstjeneste som er teambasert, og som muliggjør et bredere og mer samordnet tilbud, bedre tilgjengelighet og riktigere bruk av personellressursene.

Asker kommune er godt i gang med å følge opp de nye nasjonale føringene.

Strategi 2020

Strategi 2020 er Helse og omsorgs strategiske styringsdokument, og skal sikre en tjenesteutvikling i tråd med nasjonale føringer og lokale behov. Strategien definerer fem overordnede og helhetlige hovedstrategier for utvikling av helse- og omsorgstjenestene i årene fremover:

  • Styrke, videreutvikle og samle de forebyggende helsetjenestene
  • Styrke, videreutvikle og samle helse- og omsorgstjenestene
  • Fremme aktiv brukerrolle
  • Sikre kvalitet og faglig kompetanse
  • Sikre tilstrekkelig personell med nødvendig  kompetanse

Helse og omsorg har siden 2010 arbeidet systematisk med å forbedre og tilpasse organisasjonen i samsvar med målene i strategien. Det største gjenstående arbeidet er
knyttet til endring av tjenestens perspektiv fra passiv til aktiv omsorg, med fokus på å utvikle en aktiv bruker- og pårørenderolle.

Strategi 2020 og tilhørende temaplaner rulleres hvert fjerde år.

Paradigmeskifte - tjenesteutvikling

I tråd med Strategi 2020 og nasjonale føringer skal tjenestene i Helse og omsorg systematisk utvikles i samsvar med følgende prinsipper:

  • Endret bruker- og pårørenderolle
  • Bo lengst mulig i eget hjem
  • Fra reparasjon til forebygging
  • Organisere kompetanse rundt bruker
  • Kunnskapsbasert praksis

Dette innebærer at tjenestene i større grad skal legge til rette for at mennesker kan leve meningsfulle liv selv om de har alvorlige sykdommer og lidelser. Det skal legges til rette for egenmestring og styrking av brukernes muligheter for å opprettholde sitt funksjonsnivå så lenge som mulig. Videre har paradigmeskiftet fokus på dreining av tjenestene fra reparasjon til forebygging, organisering av kompetansen rundt bruker, samt kunnskapsbasert praksis.

Brukerne skal få større innflytelse på egen hverdag gjennom økt valgfrihet og et større mangfold av tilbud, samt bedre tilgjengelighet og styrket kommunikasjon mellom bruker/ pasient og behandler. En aktiv og fremtidsrettet pårørenderolle skal videreutvikles gjennom informasjon, opplæring og veiledning. Samspill, samarbeid og fleksible avlastningsordninger skal bidra til å støtte pårørende i krevende omsorgsoppgaver.

Det skal fremmes sak om temaplan omsorgstjenester for eldre.

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering skal gi brukerne økt mestring i hverdagen og bidra til at flere kan være mest mulig aktive i eget liv. Hverdagsrehabilitering er dermed et viktig tiltak for bedre helse og en aktiv alderdom.

Det er allerede gjennomført et prosjekt knyttet til hverdagsrehabilitering. Prosjektet breddes ut og videreføres i 2015 og utover i perioden.

Det skal fremmes sak om statusrapport for hverdagsrehabilitering.

Psykisk helse og rus

Temaplan psykisk helse og rus 2015-2018 ble vedtatt av kommunestyret i 2014 (sak 77/14). Strategiene og tiltakene i planen legger opp til en tjenesteutvikling som fremmer uavhengighet og selvstendighet, og som styrker brukernes evne til å mestre eget liv. Videre skal tjenestene være koordinerte og fleksible for å sikre tilrettelagte tjenester i tråd med brukers behov.

Asker er pilotkommune i bruk av recovery-verksteder for målgruppen psykisk helse og rus. Konseptet handler i stor grad om en holdningsendring hos brukerne som fremmer  muligheter og tro på at de kan leve meningsfulle liv selv om de har utfordringer.

Samhandlingsreformen legger til grunn at kommunene skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging av pasienter innen psykisk helse og rus. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til oppgaveoverføring og innfasing av reformen. Det er i stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste varslet om at regjeringen fra 2017 vil innføre plikt til øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene for mennesker med psykisk helse- og rusproblemer.

Det er gjennomført en organisasjonsutvikling som gir større og mer robuste enheter som fremmer og forenkler samhandlingen, med fokus på fleksibilitet og individuell tilpasning av tjenestene og stor grad av brukermedvirkning.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne

Temaplan for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2016-2019 ble vedtatt av kommunestyret høsten 2015, og legges til grunn for tjenesteutviklingen de neste fire årene.

Tidlig innsats og forebyggende arbeid er viktige prinsipper for å sikre en bærekraftig omsorgstjeneste til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utvikling av fleksible tjenester til barn med funksjonsnedsettelser og deres familier er viktige innsatsområder.

Fleksible avlastnings- og støttekontaktordninger kan bidra til at familier med krevende omsorgsoppgaver for barn og unge kan utsette en for tidlig utflytting fra foreldrehjemmet.  Etter skoletid tilbud (EST) for elever i den videregående skolen er et tilbud til ungdommer med utviklingshemming som bor hjemme og som trenger hjelp og tilsyn etter skoletid. Tilbudet bidrar til at foreldre kan opprettholde en mest mulig normal arbeids- og livssituasjon og slik sett utsette en utflytting til omsorgsbolig før dette er ønskelig for ungdommen og familien.

Aktivitetstilbud og tilrettelagte arbeidstilbud for utviklingshemmede som har avsluttet videregående skole, skal gi mulighet for meningsinnhold i livet og struktur i hverdagen på lik linje med andre. Videre skal utvikling av likeverdige og tilrettelagte integrerte kultur- og fritidstilbud sikre den enkelte inkludering og mangfold.

Formannskapet vedtok i sak 58/15 at det skal utarbeides en strategi- og behovsplan for aktivitets- og arbeidssentre i Asker kommune for å få et bredt beslutningsgrunnlag. Det vurderes ulike alternative lokaliseringer for et slikt senter. Dette sees i sammenheng med plan for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Det fremmes sak om mulighetsstudie om lokalisering av et nytt arbeids- og aktivitetssenter.

NAV

Asker har en utfordring knyttet til økning i sosialhjelpsutgiftene. En av årsakene er at antallet langtidsmottakere av sosialhjelpsstønad øker, og at andelen som har sosialhjelp som hovedinntekt øker.

For å kunne forebygge en slik utvikling er det viktig at NAV kan ivareta sin primærfunksjon om å følge opp arbeidssøkere mot arbeid, aktivitet og selvhjulpenhet. Videre er det viktig at kommunen har nødvendig kompetanse og kapasitet knyttet til arbeids- og aktivitetstilbudene.

Økonomisk sosialhjelp skal kun gis midlertidig. Derfor vil det rettes økt fokus på riktig ytelse knyttet til NAVs virkemiddelapparat. Det er igangsatt et arbeid for å sikre at mottakere av økonomisk sosialhjelp kan komme raskere over i arbeid, aktivitet eller andre ytelser.

Boligsosialt arbeid – tjenestedesign

Det boligsosiale arbeidet er komplekst, og forutsetter god koordinering og samhandling mellom tjenesteområde Helse og omsorg, som er ansvarlig for å yte tjenester til boligsosiale målgrupper, og tjenesteområde Eiendom, som er ansvarlig for kjøp og/eller bygging av boliger til målgruppene.

Boligsosialt utviklingsprogram avsluttes ved utgangen av 2015. Tjenesteområde Helse og omsorg vil imidlertid fortsatt ha fokus på tjenesteutvikling innen det boligsosiale området.

Asker kommune har i 2014-2015 gjennomført et innovativt erfarings- og utviklingsprosjekt der tjenestedesign ble benyttet som metodikk for å utvikle et helhetlig konsept for boligsosiale tjenester. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Norsk design- og arkitektursenter (DOGA, prosjekteier) og Husbanken (prosjektsponsor). Asker kommune vil i 2016 teste ut dette konseptet hvor kommunen, gjennom tidlig investering, gir utsatte barn, unge og deres familier koordinerte tjenester for å sikre bærekraftige bo- og livssituasjoner. Prosjektet er definert som et strategisk prosjekt som inngår i kommunens
prosjektportefølje, jf. eksisterende investeringsprosjekter.

Helsehus

Kommunestyret vedtok i 2012 at det skal utredes utvikling av et Helsehus i tilknytning til Søndre Borgen sykehjem (sak 71/12), med fokus på hvilke tjenester et Helsehus skal inneholde. Følgende tjenester skulle vurderes: Lokalmedisinske tjenester, Helsestasjon for eldre, Lærings- og mestringssenter, kommunalt fastlegekontor og Lokalt vitensenter

Fase 1 i utvikling av Helsehus er i prosess gjennom etablering av korttidsplasser, kommunale akutte døgnplasser (KAD-plasser), samt kommunalt legekontor som åpnet i
april 2015. Videre mulighetsstudie planlegges gjennomført i 2015/2016.

Det skal fremmes sak om etablering av Helsehus.
Det skal fremmes sak om temaplan kommunale legetjenester.

God helhet og samhandling

Helhetlige bruker- og samhandlingsforløp

Nye brukergrupper og nye oppgaver krever en endret utforming og organisering av tjenestene. Tjenesteområdet har siden 2011 arbeidet med å utvikle organisasjonen i tråd med føringene i Strategi 2020, både når det gjelder tjenesteutvikling, organisasjonsutvikling og samhandling internt og eksternt. Målet for prosessen har vært at organiseringen av tjenestene skal sikre:

  • Forebygging og tidlig innsats
  • Robuste virksomheter
  • At oppgavene gjennomføres på en hensiktsmessig, koordinert og rasjonell måte
  • At tjenestemottakere opplever at tjenestene er helhetlige og koordinerte
  • Effektiv ressursbruk


Alle virksomheter har gjennomført en organisasjonsutviklingsprosess, med unntak av virksomheter som yter tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne/ utviklingshemmede. OU-prosessen har resultert i etablering av Brukertorget som ny virksomhet i 2014, samt etablering av Samfunnsmedisin og forebygging og Psykisk helse og rus som nye virksomheter i 2015.

For å sikre en hensiktsmessig organisering og oppgavefordeling av tjenestene til utviklingshemmede barn, unge og voksne, ble det i 2015 startet et organisasjonsutviklings-
prosjekt som sees i sammenheng med tilsvarende utviklingsarbeid innen tjenesteområde
oppvekst. Prosjektet avsluttes i 2016, og ny organisasjon vil deretter innfases.

Styringsinformasjon

Helse- og omsorgstjenestene har over tid utarbeidet et informasjons- og styringssystem som skal sikre en helhetlig tjeneste- og produksjonsstyring. Styringsinformasjonen skal gi innsikt om behov, tilbud og eksisterende handlingsrom. Informasjonen benyttes både på et overordnet, strategisk nivå og som grunnlag for virksomhetsstyring lokalt i den enkelte virksomhet.

På den måten kan tjenesteområdet vurdere hvorvidt ressursinnsats og tiltak har effekt og sikre at riktige tiltak iverksettes. Å etablere nye tjenester er et langsiktig arbeid, og det er nødvendig å følge resultatene over tid.

Det rapporteres halvårlig til komiteen om utvalgte nøkkeltall, status for Strategi 2020, samt status for temaplan psykisk helse og rus. Materialet benyttes fortløpende for oppfølging på tjenesteområdenivå og virksomhetsnivå. Resultatene så langt viser en positiv utvikling av helse- og omsorgstjenestene i Asker.

Det skal fremmes sak om halvårsrapport for Helse og omsorg 2016.
Det skal fremmes sak om årsrapport for Helse og omsorg 2016.

Tjenesteområdet deltar for øvrig i KS-nettverk knyttet til utvikling og analyse av styringsdata for helse- og omsorgstjenesten.

God kvalitet

Systematisk kvalitetsarbeid

Det er i 2015 utarbeidet en kvalitetshåndbok for helse- og omsorgstjenesten som bygger på kvalitetsforskriftens 17 kvalitetsmål. Målene skal sørge for at alle med behov for tjenester får et tilfredsstillende og mest mulig likeverdig tilbud, uavhengig av bosted, inntekt og sosial
status. Tilbudene skal ivareta hensynet til endringer i befolkningens behov, sikre kvalitet i tjenestene for alle brukergrupper og at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid.

Tjenesteområdet har en egen FOU-enhet med ansvar for å samordne utviklings- og opplæringsaktivitetene, samt bidra til effektiv ressursutnyttelse og kompetanseutvikling ved å utnytte kunnskap og erfaringer på tvers. FOU-enheten er pådriver og tilrettelegger for det systematiske kvalitetsarbeidet i tjenesteområdet.

Videre har tjenesteområdet systematisert det strategiske kvalitetsarbeidet gjennom opprettelse av kvalitetsforum og kvalitetsnettverk på ulike nivåer i organisasjonen. Dette skal sikre strategisk kompetanseplanlegging, synergieffekter mellom tjenestene og kvalitetsforbedrende arbeid basert på blant annet læringssløyfer og kompetansehevende tiltak.

Velferdsteknologi

Temaplanen om velferdsteknologi 2014-2020 legger grunnlaget for kommunens satsning på velferdsteknologi for brukere og pårørende. Målet er at teknologien skal bidra til økt livskvalitet, selvstendighet og mestring for brukerne, samt optimal ressursutnyttelse for tjenestene. Planen beskriver ni innsatsområder der blant annet økt bruk av trygghetsskapende teknologi står sentralt.

Utvikling, utprøving og implementering av velferdsteknologiske løsninger, inkludert kompetanseheving og opplæring, blir viktige satsningsområder fremover. For å kunne hente ut de gevinster som ligger i aktiv bruk av velferdsteknologi, er det en forutsetning at kommunene har en fulldigital kommunikasjonsplattform. Dette innebærer blant annet utskifting av alle analoge trygghets-alarmer til digitale trygghetsalarmer.

Asker kommune deltar i prosjektet «Tryggere hverdag» i regi av det Nasjonale velferdsteknologiprogrammet (Samveis), og vil i samarbeid med Bærum kommune gå til anskaffelse av digital plattform og teknologi i løpet av 2016. Arbeidet vil legge grunnlaget for å skalere bruken av velferdsteknologi for hjemmeboende.

Når forprosjektet er avsluttet, vil kostnader knyttet til gjennomføring av den digitale plattformen beregnes. Økonomiske konsekvenser vil bli vurdert i forbindelse med 1. tertialrapport 2016. Det vises til sak 27/15 i komité for Helse og omsorg.

Det skal fremmes sak om statusrapport for velferdsteknologi.

Nødvendig kompetanse

Kompetanseutvikling

God kompetanse på riktig nivå, på riktig sted og til riktig tid er en forutsetning for effektive og trygge tjenester. Det faglige nivået må styrkes i tjenester der en lav andel ansatte har høyskoleutdanning, og det må legges økt vekt på faglig bredde og tverrfaglig arbeid. Arbeidet med å sikre optimal og fleksibel bruk av kompetanse er i tråd med føringene i den nye stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste.

FOU-enheten er den overordnede koordinerende enheten for kunnskaps- og kvalitetsutvikling innen tjenesteområdet. Det er etablert et sentralt fag- og kvalitetsråd bestående av direktør, virksomhetsledere og leder av FOU-enheten med ansvar for oppfølging av strategiske føringer knyttet til kunnskaps- og kompetanseutvikling.  Organiseringen av arbeidet sikrer synergier mellom virksomhetene, samt samhandling og systematisk og kontinuerlig kompetanseutvikling blant ansatte

Det arbeides med å videreutvikle og implementere den strategiske kompetanseplanen for helse- og omsorgstjenestene. Planen skal sikre at tjenestene utvikler, forvalter og tar i bruk sine kunnskapsressurser slik at brukere og pasienter mottar tjenester med god kvalitet, og at kommunen kan nyttiggjøre seg ny teknologi og nye samhandlingsformer.

Strategisk kompetansestyring er implementert i den enkelte virksomhet, og er virksomhetslederes verktøy for til en hver tid å sikre nødvendig kompetanse i egen enhet. Det gjennomføres årlig en kartlegging der eksisterende kompetansebeholdning vurderes opp mot forventede kompetansebehov. Med bakgrunn i kartleggingen tallfestes det hvor mange ansatte det er behov for på de enkelte trinn i kompetansepyramiden.

Rekruttering

Kommunens rekrutteringsstrategi for perioden 2014-2017 viser at det nasjonalt er utfordringer knyttet til rekruttering av helse- og omsorgspersonell frem mot 2030.

For å møte dette utfordringsbildet skal følgende områder prioriteres:

  • Omdømmebygging av helse- og omsorgsfaget
  • Kompetanse
  • Innovasjon og organisering
  • Rekruttere og beholde ansatte med sentral og nødvendig kompetanse.

Strategisk plan for kompetanseutvikling innen tjenesteområdet legges til grunn for rekrutteringsarbeidet fremover.

Elever, lærlinger og studenter

FOU-enheten er pådriver og tilrettelegger for videreutvikling av praksistilbud til elever, lærlinger og studenter. Det er fokus på introduksjon, oppfølging og avslutning av studenter. Videre legges det vekt på profesjonell koordinering av praksisplasser, samt utvikling og forbedring av praksistilbudet.

Etikk

Etikk, kommunikasjon og samhandling er grunnelementer for å bygge lærende organisasjoner med fokus på verdier som fremmer livskvalitet, trygghet og respekt. Medarbeidernes evne til etisk refleksjon over egen praksis er viktig for å kunne ta gode beslutninger.

Alle virksomheter har etablert etisk refleksjonsgrupper med egne fasilitatorer.