Sentrale rammebetingelser

I Statsbudsjettet for 2016 legger Regjeringen opp til en vekst i samlede inntekter for kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) på 7,3 mrd. kroner, hvorav vekst i frie inntekter utgjør 4,7 mrd. Vekst i frie inntekter for kommunene er på 4,2 mrd. Av denne veksten er 400 mill. kroner begrunnet i en økt satsing på rusfeltet. Videre er 200 mill. kroner begrunnet i en økt satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 200 mill. kroner til et fleksibelt barnehageopptak. Den varslede inntektsveksten må sees i sammenheng med konsekvenser av befolkningsutviklingen for kommunesektoren.

Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2016 på om lag 2,1 mrd. kroner knyttet til befolkningsutviklingen. Departementet anslår at om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres av frie inntekter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen. 

Handlingsprogram 2016–2019

De økonomiske rammene for Handlingsprogram 2016–2019 bygger på rammene fra vedtatt Handlingsprogram 2015–2018, Kommuneproposisjonen 2016 (Prop.121 S) og Statsbudsjett 2016 (Prop.1 S. For å oppnå målet om minimum 3 prosent netto driftsresultat videreføres hverdagseffektiviseringen i 2015 også i 2016. Videre er det lagt opp til en ytterligere effektivisering på 15-20 mill. kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden.

Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet med handlingsprogrammet:

  • Et netto driftsresultat på minimum 3 prosent hvert år i perioden.
  • En omstilling som sikrer at veksten i driftsutgiftene ikke fortsetter å øke utover veksten i driftsinntektene.
  • Et investeringsprogram som sikrer at lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens samlede inntekter og økonomiske bæreevne.
  • Minimum 40 prosent egenfinansiering av investeringer.
  • En langsiktig strategi for finansforvaltningen.
  • En langsiktig strategi for håndtering av pensjonsutgiftene.
  • En langsiktig strategi for fondsoppbygging.