Fokusområde brukere og økonomi

Barn og unge

Nøkkeltall barn og unge
 Asker
2013
Asker
2014
Bærum
2014
Skedsmo
2014
Oppegård
2014
K.gr.13
2014
Prioritering
Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 4 864 6 437 5 593 6 612 5 569 7 338
Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste per innbygger 0-20 år 1 861 2 194 2 141 1 820 1 717 1 903
Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. per innbygger 0-5 år 7 084 8 263 7 558 6 696 6 442 6 919
Dekningsgrader
Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år 2,4 2,4 1,9 2,8 2,7  
Kvalitet
Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år 6,1 5,8 3,7 3,7 3,7 4
Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 7,2 7,4 10,1 17,1 13,4  

Asker kommune har de to siste årene styrket skolehelsetjenesten med 7 årsverk. Dette er i tråd med Handlingsprogram  2015-2018, der det legges opp til en videreføring av opptrappingen innenfor det forebyggende helsearbeidet rettet mot barn og familier. Prioritering av tjenester til barn og unges psykisk helse har vært et satsingsområde i Asker de senere årene, og er i tråd med de nasjonale føringene innenfor området. Arbeidet med fokus på barn og unges psykiske helse videreføres. I tillegg legger kommunen vekt på å videreutvikle gode samhandlingsprosesser mellom de ulike tjenestene.

Kommunens prioriteringer medfører høye driftsutgifter sammenlignet med de andre kommunene, spesielt innen forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste.

Det er i Asker færre barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk enn sammenlignbare kommuner, og nivået på kvaliteten medfører høyere driftskostnader. Rådmannen vil utrede årsakene til at Asker synes å ha lavere effektivitet i tjenesteproduksjonen enn sammenligningskommunene.

Barnehage

Nøkkeltall barnehage
 Asker
2013
Asker
2014
Bærum
2014
Skedsmo
2014
Oppegård
2014
K.gr.13
2014
Prioritering
Driftsutgifter pr innb. 1-5 år i kroner, barnehager 121 204 127 896 135 310 123 167 127 290 127 549
Dekningsgrader
Andel barn 1-2 år med barnehageplass 82 80,6 81,3 79,7 86,2 81,8
Andel barn 3-5 år med barnehageplass 96,6 96,9 96,4 95,2 97,6 97,3
Produktivitet / enhetskostnader
Driftsutgifter per oppholdstime i kommunale barnehager 55 57 58 55 53 57
Utdypende tjenesteindikatorer
Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 30,9 32,2 28,5 30,7 29,1 35
Antall barn per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 6,2 6,1 5,8 6 6,2 6,2
Andel barn med ekstra ressurser til styrket tilbud 18,5 17,5 18,2 27,8 12,2 16,8

Kilde: SSB KOSTRA per juni 2015 

Graf som viser nøkkeltall for barnehage sammenliknet med andre kommuner

Barnehagenes netto driftsutgifter er på nivå med sammenlignbare kommuner. Driftsutgiftene per innbygger i alderen 1-5 år til barnehageformål er lavere i Asker enn i Bærum, da Bærum kommune har høyere pensjonssats og mindre inntekter  fra utenbygdsbarn.

Asker har noe høyere grunnbemanning og en høyere andel ansatte med førskolelærerutdanning enn Bærum kommune. Asker kommune har 20 ansatte under utdanning til barnehagelærer. Det er en nedgang i antall dispensasjoner fra utdanningskravet sammenlignet med forrige år, og dette skyldes satsningen på videreutdanning.

Andelen barn som får ekstra ressurser ble redusert i 2014. En av årsakene kan være at barnehagene har hevet egen kompetanse og dermed ikke har behov for ekstra ressurser.

Andre

Andre nøkkeltall
StrukturindikatorerAsker
2012
Asker
2013
Asker
2014
Antall barn per voksen 6,11 6,04 6,02
Andel ansatte med pedagogisk utdanning 41,43 43,24 44,8
Andel ansatte med barne- og ungdomsarbeiderfag 10,47 13,64 16,81
Andel årsverk styrere med dispensasjon 6,27 5,65 2,74
Andel årsverk pedagogisk leder med dispensasjon 19,3 18,69 17,53
Leke og oppholdsareal per barn (m2) 4,69 4,76 4,82

Kilde: Basil, årsmelding per 15.12.2014

Det er vært en betydelig økning i antall barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene i perioden 2012-2014. Dette skyldes bevisst satsning på kompetanseheving for assistenter.

Grunnskole

Nøkkeltall grunnskole
 Asker
2013
Asker
2014
Bærum
2014
Skedsmo
2014
Oppegård
2014
K.gr.13
2014
Prioritering
Driftsutgifter pr innb. 6-15 år i kroner, grunnskolesektor 91 707 93 001 86 458 86 716 79 093 92 919
Dekningsgrader
Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning, 1.-4. trinn 4,5 5,1 4,9 5 3,6 4,9
Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning, 5-7. trinn 10,3 9,4 8 8,7 7,2 8,9
Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning, 8.-10. trinn 10,5 9,1 8,8 8,9 7,6 10
Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 80,3 78,4 85,2 67,8 83,8 63,2
Utdypende tjenesteindikatorer
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10. årstrinn 14,6 15,2 16 15,5 16 14,6
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4. årstrinn 14,2 15,4 15,7 14,8 17,1 14,6
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7. årstrinn 14,7 14,6 15,6 15,8 16,5 14,1
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10. årstrinn 14,9 15,6 16,6 16 14,5 15,2

Kilde: SSB KOSTRA per juni 2015

Graf over dekningstall og produktivitet i grunnskolen

Kilde: SSB KOSTRA per juni 2015

Andelen elever med spesialundervisning på mellomtrinnet og ungdomstrinnet er redusert, men har gått noe opp på småskoletrinnet. Dette er en ønsket utvikling, jf. prosjekt tidlig innsats i oppvekst. Kommunens høye nivå på spesialundervisning medfører at Asker har høyere kostnader enn sammenlignbare kommuner.

Asker kommune har hatt som mål å øke lærertettheten ved å redusere gruppestørrelsen tilbake til 2004-nivået, det vil si gjennomsnittlig 15,8 elever per lærer på 1. til 10. trinn. Gruppestørrelsen var i 2014 på 15,2, noe som er lavere enn 2004-nivået. Kommunens høye lærertetthet medfører flere stillinger per elev, og medfører at Asker har høyere utgifter enn sammenlignbare kommuner.

Elevundersøkelsen, skriftlig eksamen og nasjonale prøver

Elevundersøkelsen, skriftlig eksamen og nasjonale prøver
 Asker
2013
Asker
2014
Bærum
2014
Skedsmo
2014
Oppegård
2014
K.gr.13
2014
Elevundersøkelsen - Mobbing på skolen 7. trinn 1,2 1,2 1,2 1,2 1,3 1,2
Elevundersøkelsen - Mobbing på skolen 10. trinn 1,3 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2
Skriftlig eksamen i hovedmål i hovedmål 3,7 3,7 3,8 3,4 3,3 3,5
Skriftlig eksamen i hovedmål i sidemål 3,6 3,5 3,4 3,3 3,1 3,1
Skriftlig eksamen i hovedmål i engelsk 4,1 4,1 4 3,7 3,9 3,7
Skriftlig eksamen i hovedmål i matematikk 3,7 3,7 3,5 3,1 3,3 3
Nasjonale prøver i lesing 5. trinn  2,1 53 53 52 52 50
Nasjonale prøver i regning 5. trinn 2,2 53 53 51 53 50
Nasjonale prøver i engelsk 5. trinn 2,2 52 53 52 51 50
Nasjonale prøver i lesing 8. trinn 3,5 53 54 49 54 50
Nasjonale prøver i regning 8. trinn 3,4 53 55 51 53 50
Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn 3,4 54 55 51 53 50
Nasjonale prøver i lesing 9. trinn 3,9 58 58 53 56 54
Nasjonale prøver i regning 9. trinn 3,8 57 58 54 55 54

Utdanningsdirektoratet har endret utregningsmåten for nasjonale prøver. 2014-resultatene er derfor ikke sammenlignbare med tidligere års resultater. Resultatene for 2014 viser at skolene i Asker ligger nesten likt med Bærum, og disse to kommunene scorer høyere enn landsgjennomsnittet og de øvrige sammenligningskommunene.

Eksamenskarakterene for 2014 er gode og blant de beste i landet. Resultatene har imidlertid gått noe ned sammenlignet med 2013. Det er en tendens til at resultatene blir jevnere skolene imellom, og at skoler som tidligere har hatt lavere gjennomsnittskarakterer nå er i en god faglig utvikling. Skolene jobber systematisk for å øke elevenes kompetanse i basisfagene og grunnleggende ferdigheter, noe som forventes å bedre eksamensresultatene over tid.

Fokusområde medarbeidere

Sykefravær

Sykefraværstall
 Resultat 2012Resultat 2013Resultat 2014Måltall 2016
Oppvekst og utdanning 8,60 % 7,80 % 7,90 % 7,50 %
Asker kommune 8,60 % 8,10 % 8,00 % 7,60 %

Kilde: HRM

Det jobbes målrettet for å redusere sykefraværet i tjenesteområdet, med et særlig fokus på barnehagene. Pilotprosjektet  «La mæ få klar det sjøl» har i perioden 2014/2015 vært gjennomført i en barnehagesone og ga gode resultater. Prosjektet har fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak som forener ergonomi og pedagogikk, og skal videreføres i en ny sone høsten 2015. Videre planlegges det å gjennomføre opplæring og tiltak for å redusere støy i barnehagene. Sykefraværet i barnehagesektoren har gått ned fra 11,9 prosent i 2013 til 10,5 prosent i 2014.

Sykefraværet i skolen økte med 0,6 prosentpoeng til 6,8 prosent fra 2013 til 2014. Det er høyere sykefravær i barneskolen, og et betydelig høyere sykefravær blant kvinner enn menn. Da kvinner og menn i stor grad utfører likt arbeid hvor det er krav til høyere utdanning, kan det være aktuelt å kartlegge hvorfor denne forskjellen oppstår. Til sammenligning var landsgjennomsnittet for sykefraværet i skolene i 2014 på 6,9 prosent (kilde SSB).

Barnevernet har hatt en reduksjon i sykefraværet det siste året, mens Barne- og familieenheten har hatt en økning. Begge virksomheter har benyttet bedriftshelsetjenesten, og vil ha et tett samarbeid med disse også fremover for å redusere sykefraværet.

Det er et mål at sykefraværet innen 2016 skal reduseres til 7,5 prosent.

Kompetanse

Graf over kompetansen innen oppvekst

Kilde: HRM

Det er utdannet flere barne- og ungdomsarbeidere i arnehagene og SFO i perioden 2012- 2014, og dette skyldes bevisst satsning på kompetanseheving for assistenter.

Årsverksutvikling oppvekt og utdanning

Årsverksutvikling
 ÅrsverkEndring  i % fra året før
 Desember 2012 1572 1,7
 Desember 2013 1607 2,2
 Desember 2014 1590 -1,1

Kilde: HRM

Tjenesteområdet har fra 2013 til 2014 hatt en nedgang i antall årsverk. Dette skyldes blant annet avvikling av familiebarnehagen som egen virksomhet i 2014.

Alderssammensetning

Graf over alderssammensetning innen oppvekst

Kilde: HRM

Det er en utfordring knyttet til rekruttering til tjenesteområdet. Dette skyldes både økte kompetansekrav for ansettelser i undervisningsstillinger og høy alder blant pedagogisk personale og ledelsen.