Det er definert fem satsingsområder som er gjennomgående for alle tjenesteområder:

  • Medborgerskap og samskaping
  • Forebygging og tidlig innsats
  • God helhet og samhandling
  • God kvalitet
  • Nødvendig kompetanse

Medborgerskap og samskaping

Kommunen er et lokalt fellesskap der innbyggerne involveres aktivt som ressurs og samarbeidspartner gjennom økt fokus på medborgerskap og samskaping.

Et viktig grep i dette arbeidet er å tilrettelegge kommunens tjenester slik at barn, ungdom og voksne opplever mestring i eget liv, og i stadig større grad blir robuste og kan ta ansvar for egne valg. Dette blir en viktig del av arbeidet med å implementere Strategi for kvalitet i
oppvekst 2025.

Samfunnsutvikling

Strategi for kvalitet i oppvekst har et særlig fokus på barns oppvekstmiljø i nærområdene. Et trygt og godt nabolag er avgjørende for å fremme god folkehelse, gode oppvekstvilkår og forebygge rusbruk og kriminalitet blant barn og unge. Samarbeid mellom innbyggere, lag/
foreninger og kommunens tjenester er viktig for å lykkes i  arbeidet med å skape gode og åpne arenaer og aktiviteter  for alle på fritiden.

Forebygging og tidlig innsats

Prosjekt tidlig innsats i oppvekst

Prosjekt tidlig innsats i oppvekst ble etablert som et strategisk prosjekt i 2012 med mål om å snu ressursbruken fra sent til tidlig i barnets livsløp og å redusere antall vedtak om spesialundervisning ned mot 50 prosent. Prosjektet har også hatt som mål at tiltak skal iverksettes så tidlig som mulig når bekymring oppstår, og at alle barn skal inkluderes i ordinært barnehage- og skoletilbud.

Prosjektet har utarbeidet og startet implementeringen av en forpliktende «grunnpakke for tidlig innsats i oppvekst» som beskriver hvilken kvalitet det ordinære tjenestetilbudet skal ha.
Prosjektet ble følgeevaluert av Nordlandsforskning når det gjelder måloppnåelse og utprøving av enkelte tiltak.  Evalueringen viser at prosjektet har lykkes godt med å skape kjennskap til og tro på målsetningene, og at prosjektet samlet sett har gitt resultater som peker i riktig retning.  Effektmålene vil ikke bli nådd etter fire års prosjektperiode.

Prosjekt tidlig innsats i oppvekst blir avsluttet til nyttår 2015. Prosjektet vil fra 2016 være i realiseringsfasen og følges opp med tanke på gevinstrealisering, jf. oversikten over strategiske prosjekter i kapittel 9. Det er utarbeidet en gevinstrealiseringsplan i forbindelse med sluttrapporten slik at kommunen kan arbeide videre med å nå målene for prosjektet.

Mobbefritt miljø i barnehage og skole

Barnehager og grunnskoler jobber for trygge og gode leke- og læringsmiljø fritt for mobbing og alle former for krenkelser, og dette arbeidet vil ha forsterket fokus i 2016. Alle voksne må se etter mobbing, ta alle henvendelser på alvor og bruke kunnskapen sin til å iverksette riktige tiltak.

Arbeidet med å implementere Standard for trygt og godt læringsmiljø i skolen er i gang. Standarden er utarbeidet slik at den både følger opplæringsloven og den forskningen som Utdanningsdirektoratet anbefaler.

Kommunen og hver enkelt skole har også en plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø. 11 barneskoler jobber nå med det skoleomfattende programmet PALS, som både skal forebygge og håndtere uønsket atferd og fremme gode miljøer. To ungdomsskoler gjennomfører MOT som program for godt miljø. Videre skal alle barnehager implementere De utrolige årene, som bygger på samme prinsipper som PALS.

Styrking av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet

SLT-modellen ble i 2015 reetablert som modell for samordning og samhandling av rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Arbeidet med videreutvikling av modellen vil fortsette i 2016. Særlige innsatsområder vil i 2016 være rusforebygging blant ungdom og utvikling og
implementering av Handlingsplan mot bekjempelse av hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme. SLT-koordinatoren vil i hovedsak arbeide strategisk med forebyggende arbeid.

I lys av Ungdataundersøkelsen 2014 har kommunen forsterket og videreutviklet det rusforebyggende arbeidet i skolene og de øvrige tjenestene. Tiltakene er rettet mot foreldre, ungdommer og lærere. Det forventes at tiltakene vil gi effekt over tid, og ungdataundersøkelsen vil bli gjennomført hvert tredje år som grunnlag for å vurdere effekten.

Det vil i 2016 foretas en gjennomgang av det åpne fritidstilbudet til ungdomsskoleelever for å evaluere tiltaket og sikre et likeverdig tilbud. Åpne fritidstilbud er et viktig rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak på kommunenivå.  

Tverrfaglig samarbeidssystem

Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) er fortsatt under implementering. I perioden 2015-2018 vil det være fokus på brukermedvirkning. Videre er det et mål å forsterke samhandlingskompetansen hos alle aktører.

Økt brukermedvirkning

Asker kommune har inngått en samarbeidsavtale med Regionsenter for barn og unges psykiske helse om forskningsprosjektet «Hva er viktig for deg?». Prosjektet handler om systematisk brukermedvirkning for ungdom i kommunale psykiske helsetjenester. Verktøyet vil bli pilotert i 2016 og vil i første omgang gjelde for skolehelsetjenesten.

Gratis kjernetid for 4- og 5-åringer

Regjeringen har besluttet at alle 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt skal få 20 timer gratis i barnehagen i uken. For noen foreldre er høy pris en årsak til at de velger å ikke ha barna sine i barnehagen. Med gratis kjernetid for 4- og 5-åringer vil flere av dem som trenger barnehagen mest få mulighet til å benytte seg av tilbudet. Ordningen trer i kraft fra 1. august 2015.

Det skal fremmes sak om erfaringer med ordningen med gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i barnehagen.

God helhet og samhandling

Samhandling

For at barn og unge skal lykkes og oppleve gode tjenester hele døgnet, er det en forutsetning at de voksne jobber med metoder og arbeidsmåter som fremmer samhandling. God dialog og godt samarbeid bidrar til å skape gode opplevelser og tilbud til barn, unge og deres familier.

Samhandling er særlig viktig i overgangene mellom de ulike fasene i barnets livsløp. En overgang er ikke bare rutiner, men en god og reflektert praksis basert på grunnleggende verdier om at alle mennesker er verdifulle, alle kan lære og utvikle seg, og alle fortjener en trygg og omsorgsfull oppvekst med likeverdige muligheter. Barnet  og ungdommens beste skal være i fokus i samhandlingen.

Evaluering av Barne- og familieenheten

Det ble i 2013 nedsatt et strategisk prosjekt for å evaluere Barne- og familieenheten. Prosjektet avsluttes i 2015. Prosjektet vil fra 2016 være i realiseringsfasen og følges
opp med tanke på gevinstrealisering, jf. oversikten over strategiske prosjekter i kapittel 9. Anbefalingene vil bli fulgt opp i Handlingsprogram 2017-2020.

Som en følge av fase 1 i evalueringen, er det nedsatt et organisasjonsutviklingsprosjekt som skal sikre et helhetlig og koordinert tjenestetilbud til barn og unge (0-18 år) med behov for helse- og omsorgstjenester. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom tjenesteområde
oppvekst og tjenesteområde Helse og omsorg, og har som mål å utarbeide forslag til en hensiktsmessig organisering av disse tjenestene.

Boligsosialt arbeid – tjenestedesign

Asker kommune har i 2014-2015 gjennomført et innovativt erfarings- og utviklingsprosjekt der tjenestedesign ble benyttet som metodikk for å utvikle et helhetlig konsept for boligsosiale tjenester. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Norsk design- og arkitektursenter (DOGA, prosjekteier) og Husbanken (prosjektsponsor).

Asker kommune vil i 2016 teste ut dette konseptet hvor kommunen, gjennom tidlig investering, gir utsatte barn, unge og deres familier koordinerte tjenester for å sikre bærekraftige bo- og livssituasjoner. Prosjektet er definert som et strategisk prosjekt som inngår i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittel 9.

Barnekonvensjonen i praksis

Asker kommune deltar i prosjektet Barnekonvensjonen i praksis som er iverksatt av fylkesmannen i  Oslo og Akershus. Det er et overordnet mål at kommunene skal styrke sin evne til å sikre at barn og unge deltar i samfunnsutviklingen, og at alle barn, unge og familier får nødvendige og tilstrekkelige tilbud fra kommunen.

Barnekonvensjonen i praksis vil handle om tidlig innsats, samordning av tjenester, samarbeid på tvers av fagområder og barn og unges medbestemmelse. Prosjektet varer ut 2016, og det er et ønske fra fylkesmannen i Oslo og Akershus om at Asker kommune skal synliggjøre konvensjonen på nye måter og iverksette tiltak hvor det grunnleggende prinsippet er barnets beste. Arbeidet med Barnekonvensjonen i praksis sees i sammenheng med implementering av Strategi for kvalitet i oppvekst 2025.

God kvalitet

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Det ble i forbindelse med Handlingsprogram 2013-2016 vedtatt å utarbeide en Strategi for kvalitet i oppvekst. Strategien skal være et forpliktende styringsdokument for alle virksomheter og ansatte, og skal sikre og videreutvikle helhet og sammenheng i hele tjenesteområdet.

Strategien er et mål- og verdidokument som skal sikre barn og unges muligheter for en god oppvekst. Målet er at alle barn og unge skal oppleve at de lykkes i eget liv, føler mestring og glede ved egen utvikling og dermed utvikler god selvfølelse. Å mestre eget liv, respektere forskjellighet og bidra positivt i et heterogent samfunn vil føre til at barn og unge blir rause og robuste samfunnsborgere. Strategien skal videre gi retning for kommunens arbeid for
gode oppvekstsvilkår for barn og unge. I tillegg redegjør strategien for hvilke nye planer som må utvikles for å realisere målene og verdiene i strategien.

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 har seks prioriterte områder:

  • Knallstart
  • Læringslivet
  • Nabolaget mitt
  • Bygge broer
  • Sikkerhetsnett
  • Asker i verden, verden i Asker

Strategien skal implementeres fra 2016 og utover i perioden. Det skal utarbeides en implementeringsplan som sikrer at intensjonene i strategien gjennomføres i tjenestene. Det vil i denne forbindelse bli vurdert å utvikle felles standarder og refleksjonsverktøy.

Implementering av strategien må for øvrig sees i sammenheng med utfordringer og mål skissert i kommunedelplan for folkehelse, kommunedelplan for kultur, kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, samt Borgenprosjektet.

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 blir et viktig verktøy for å møte de utfordringene tjenesteområdet står overfor. Prioriteringer og planer underveis mot 2025 skal være i tråd med den langsiktige strategien.

Barnevernet

Asker kommune søker om deltakelse i en forsøksordning vedrørende en ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Regjeringen ønsker i et fireårig forsøksprosjekt å prøve ut ny ansvarsdeling i barnevernet mellom stat og kommune. Formålet er å innhente erfaringer og kunnskap som kan bidra til gode endringsprosesser når ny ansvarsdeling skal innføres på nasjonalt nivå.

Kvalitet i vikarordningen i barnehager og skoler

Med økt andel ansatte på kompetanseutvikling og  forholdsvis høyt sykefravær, er det behov for å bruke vikarer i barnehager og grunnskoler. Det er behov for  å gjennomgå ordningen med bruk av vikarer og  kompetansekrav til vikarene.

Det skal fremmes sak om gjennomgang av vikarordningen i tjenesteområde oppvekst.

Realfagssatsning

Våren 2015 fikk Asker kommune etter søknad tildelt 316 000 kroner som realfagskommune. Det er ansatt en prosjektleder for å realisere satsningen. Satsningen vil dreie seg om utvikling av det pedagogiske opplegget i barnehager og skoler, kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet, samt styrking av læremidlene og de digitale verktøyene.

Det legges opp til at noen skoler og barnehager skal prøve ut ulike pedagogiske opplegg for eventuell spredning til øvrige virksomheter. Satsningen på matematikkløft i barnehager og skoler vil bli en del av realfagssatsningen. I Handlingsprogram 2015-2018 vedtok kommunestyret å bevilge 1,5 millioner kroner til kompetanseutvikling i realfag i 2015 og 2016.

Det skal fremmes sak om Asker som realfagskommune.

Digitalt løft i Askerskolen

Den teknologiske utviklingen går raskt, og det utvikles stadig nye muligheter for å bruke digitale verktøy i undervisningen. Skolene i Asker ønsker å fremstå som moderne og fremtidsrettet. Det er derfor behov for å øke PC-/nettbrett-tettheten i Askerskolen. Det personlige eierskapet og tilgang på nettressurser bidrar til at lærere og elever har en større handlingsfrihet i valg av hvor, når og hvordan de ønsker å lære kompetansekrav til vikarene.

Som en del av denne satsningen vil det bli utredet en standard for PC-/nettbrett-tetthet og for digitale ferdigheter i skolene. Gjennomføringen av det digitale løftet vil i hovedsak gjelde ungdomsskolene.

Det legges opp til å avklare formål, prinsipper, retningslinjer og valg av teknologisk løsning gjennom utredninger og egen sak til politisk behandling. Det digitale løftet vil bli gjennomført over flere år. Målet er at alle elever i ungdomsskolen får sin personlige PC etter tre år.

I skoleåret 2015/2016 gjennomføres det flere pilotprosjekter. Rådmannen vil komme tilbake til økonomiske konsekvenser i 2. tertialrapport 2015. Hovedprosjektet planlegges gjennomført i skoleåret 2016/2017. De  økonomiske konsekvensene vurderes i forbindelse med  1. tertialrapport 2016, etter at pilotprosjektet er avsluttet. Det vises for øvrig til sak 27/15 i komité for oppvekst.

Det skal fremmes sak om digitalt løft i Askerskolen.

Skoleeiernettverk

Asker kommune deltar i KS’ skoleeiernettverk. Målet med arbeidet er å styrke dialogen mellom de ulike nivåene i skolesektoren og utvikle et så godt grunnlag som mulig for strategiske beslutninger i grunnskolen. Dette arbeidet vil videreføres i 2016.

Det er en særlig satsning på ungdomstrinnet i Asker. Alle skolene deltar i den statlige satsningen ungdomstrinn i utvikling. Det er i sak 35/13 til komiteen varslet et særlig fokus på å utvikle ungdomstrinnet med tanke på relevant innhold som forbereder elevene til videregående opplæring og fremtidens arbeidsmarked. Saken er utsatt til vedtak om Strategi for kvalitet i oppvekst 2025, og vil derfor først bli lagt frem i 2016.

Det skal fremmes sak om ungdomstrinnet og forberedelse til videregående opplæring.

Kapasitet i barnehager og skoler

Kommunen innfrir den lovmessige retten til barnehageplass innenfor kommunegrensen, og har i tillegg gitt tilbud til flere barn som fyller ett år i løpet av høsten.  Etter hovedopptaket til plasser i august, er det løpende opptak til ledige plasser gjennom året. Asker kommune har som mål å ha en barnehagedekning innen 2018 ut over lovens krav, og som minimum tilby plass til alle barn som søker det året de fyller ett år. Prognosen for antall barn i alderen 1-5 år viser i perioden 2016-2019 en vekst tilsvarende en fire avdelings barnehage.

Planlagte barnehager i perioden er Bleikerfaret barnehage. Den erstatter Leikvoll barnehage og øker kapasiteten med ca. 65 plasser. Barnehagen får ny avdeling for barn med nedsatt funksjonsevne og erstatter avdelingen i Føyka barnehage. Avdelingen skal også tilby avlastning ut over barnehagens åpningstid.

Det er behov for flere barnehageplasser i Borgensonen og i sentrum. I Handlingsprogram 2014-2017 ble det lagt inn en utvidelse av Føyka barnehage. Det er vurdert å bygge på en etasje på dagens eksisterende bygningsmasse. Prosjektet ble vedtatt i Handlingsprogram 2014 -2017 med en forventet totalbevilgning på 30 mill. kroner. Arbeidet var planlagt i tidsrommet 2022-2025, men bør fremskyndes til Handlingsprogram 2016-2019 på grunn av
stort behov for flere barnehageplasser i dette området.  

Den planlagte utbyggingen i Heggedal krever økt barnehagekapasitet i dette området i perioden. Det er gjennomført arkitektkonkurranse om utforming av Kistefossdammen barnehage, som blir en barnehage med seks avdelinger i et FutureBuilt bygg (Pluss Hus).
Barnehagen vil være innflytningsklar ved årsskiftet 2016/2017. Barnehagen vil få ca. 100 barnehageplasser og skal også erstatte de 36 barnehageplassene som i dag tilbys i leide lokaler.

Eier av Læringsverkstedet barnehage Billingstad har som mål at ny barnehage skal stå ferdig høsten 2016. Barnehagen utvides fra en til fem avdelinger for barn i alderen 0-6 år med inntil 100 barn under forutsetning av godkjenning.

NaKuHel-barnehagen har søkt fylkesmannen i Oslo og Akershus om å bygge en tre avdelingsbarnehage på Nedre Sem med 50 barnehageplasser. Eier har som mål at
barnehagen skal stå klar høsten 2016.

Ytterligere planer om kapasitet vil bli lagt inn i sak om barnehage- og skolebehovsplan for 2016-2026.

Grunnskolen

Med en forventet befolkningsvekst på 1,5 prosent vil elevtallsveksten være større enn forutsatt i tidligere planer. Kommunens behov for skoleplasser er avhengig av hvor mange som velger private skoler. Barnehage-  og skolebehovsplanen, som skal vedtas våren 2016,
vil gi en nærmere vurdering og anbefaling knyttet til fremtidig behov for skoleplasser i Asker. Planen vil også omfatte plassering og opptaksområder for den såkalte Sentrumsskolen og tilliggende skoler. Prinsipper og fremdrift ble vedtatt av kommunestyret i andre kvartal 2015.

Det skal fremmes sak om barnehage- og skolebehovsplan for perioden 2016-2026.

Nye Nesøya skole ble tatt i bruk 1. januar 2015. Heggedal skole er under bygging og forventes ferdigstilt høsten 2016. Begge skolene har blitt utvidet fra to til tre paralleller i permanente bygg. I handlingsprogramperioden vil midlertidig bygg på Arnestad skole erstattes for å opprettholde kapasiteten.

Utbygging av Landøya skole går etter planen, og plassering av den nye Risenga skole ble vedtatt i juni 2015. Begge skolene får økt kapasitet i permanente bygg.

Nødvendig kompetanse

Felles kompetanseplan

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 synliggjør hvilken kompetanse de voksne må ha for å møte barn og unges ulike behov. Som en oppfølging av strategien skal det utarbeides en felles kompetanseplan for hele oppvekstområdet. Prioriterte områder vil blant annet være psykisk helse, trygge leke- og læringsmiljøer, identitet og selvfølelse, kommunikasjon og relasjon, samt flerkultur
og flerspråklighet som ressurs.

Kompetanseutviklingen vil foregå gjennom nettverk for ledere og ansatte med fokus på god praksis, læring i nettverk, refleksjon og erfaringsutveksling. Det vil også bli gjennomført kompetanseutvikling for spesifikke målgrupper.

Det skal fremmes sak om felles kompetanseplan for oppvekstområdet.

Kompetanseutvikling

Det er en stor nasjonal satsing knyttet til kompetanseutvikling for lærere og skoleledelse. Dette finansieres delvis av øremerkede tilskudd og etter søknad, hvor også kommunen må delfinansiere noe av kostnadene til etter- og videreutdanning.

Grunnskolene vil videreføre satsningene på klasseledelse, godt læringsmiljø, vurdering for læring, grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, samt bruk av digitale verktøy. Kompetanseutviklingen består av både etterutdanning og videreutdanning. De kommende årene vil realfag få en særlig satsning gjennom prosjektet Realfagskommune.

Skoleåret 2015/2016 har 37 lærere fått plass ved den nasjonale satsningen på videreutdanning i fagene engelsk, lesing, matematikk, naturfag, norsk, rådgivning, IKT og læring. Dette er en økning fra tidligere år. Til sammenligning fikk 24 lærere videreutdanning i skoleåret 2014/2015 og 14 lærere i skoleåret 2013/2014. Videreutdanning for lærere finansieres i form av delvis dekning av vikarutgifter eller stipend til den enkelte, basert på søknad.

Asker kommune har et omfattende lederutviklingsprogram som også gjelder skoleledere, samt et eget talentutviklingsprogram for fremtidige ledere. I tillegg deltar skoleledere i den nasjonale Rektorskolen. Tre ledere deltar på Rektorskolen fra skoleåret 2015/2016.
Skoleplassene er gratis innenfor disse ordningene.

Som varslet i Handlingsprogram 2014-2017, vil det være en særlig satsning på kompetanseutvikling for ansatte i spesialavdelingene og andre som jobber med barn og ungdom med særskilte behov. Kompetansetilbudet vil inngå i felles kompetanseplan for oppvekst.

Plan for kvalitet i SFO med tilhørende kompetanseplan gjelder ut skoleåret 2016/2017. Kompetanseplanen har alle ansatte som målgruppe, med en særlig satsning på basekoordinatorene. Alle skoler tilbyr fra og med skoleåret 2015/2016 Idretts- og frilufts-SFO for elever på 3. og 4. trinn, samt veiledning og kompetanseutvikling for de ansatte. Skoleåret 2015/2016 vil den øvrige kompetanseutviklingen i SFO knytte seg til kvalitetsplanens fokus på sunn livsstil og helse.

Fra skoleåret 2016/2017 vil kompetanseutviklingen ha fokus på kultur og kreativitet, og det vil bli innført kultur-SFO. Kultur-SFO er forankret i kommunestyrets verbale vedtak i forbindelse med Handlingsprogram 2015-2018, Frivillighetsmeldingen og Kulturplanen.

Det skal fremmes sak om etablering av Kultur-SFO.

Det skal fremmes sak om brukerbetaling for SFO, inkludert skjerming av familier med lavere inntekter.

20 ansatte i barnehagene gjennomfører fra høsten 2015 barnehagelærerutdanning som er finansiert av både staten og kommunen. I løpet av 2015 fullførte 8 barnehagelærere studiet ved Høgskolen i Hedmark. Tilbud om fagutdanning for barne- og ungdomsarbeidere vil som tidligere bli gjennomført i 2016 for alle ansatte i barnehager og SFO.