Kommunestyret vedtok 14. juni 2016 at Asker kommune skal slå seg sammen med kommunene Hurum og Røyken med virkning fra 1. januar 2020.

Kommunereformen 

Regjeringen la i 2014 frem en stortingsproposisjon om kommunereformen, og et bredt flertall i Stortinget ga sin støtte til igangsetting av reformprosessen. Målene med kommunereformen er:

  • Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
  • Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
  • Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
  • Styrket lokaldemokrati 

Alle landets kommuner ble utfordret til å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene fikk frist til 30. juni 2016 med å fatte vedtak om eventuell sammenslåing.

Kommunereformarbeidet i Asker har vært undergitt en omfattende politisk prosess, med egen styringsgruppe. En rekke politiske saker har blitt behandlet som har gitt føringer underveis i prosessen, inkludert bred innbyggerinvolvering, kommunikasjonstiltak og innhenting av kunnskapsgrunnlag om de ulike alternativene.

Kommunesammenslåing mellom Asker, Røyken og Hurum kommuner

Kommunestyret sluttbehandlet saken om kommunereform 14. juni 2016 (sak 66/16), og vedtok at Asker kommune søker om å slå seg sammen med kommunene Hurum og Røyken med virkning fra 1. januar 2020. Kommunestyrene i Røyken og Hurum fattet tilsvarende vedtak henholdsvis 16. juni 2016 og 21. juni 2016.

Intensjonsavtalen som ble inngått mellom de tre kommunene 12. mai 2016 legges til grunn for etablering av den nye kommunen. Den nye kommunen skal hete Asker. 

Høsten 2016 ble det oppnevnt en fellesnemnd/interimnemnd som skal ha tre representanter fra hver kommune. Deres mandat er å forberede kommunesammenslåingen og lede arbeidet med å etablere den nye kommunen. Fellesnemnda skal utgjøre arbeidsgiversiden i felles partssammensatt utvalg. Fellesnemnda skal videre sikre nødvendig samordning mellom de tre kommunene i perioden fra søknad om sammenslåing er sendt, til konstituerende møte er holdt av nyvalgt kommunestyre høsten 2019.

Kort fra intensjonsavtalen

Til grunn for intensjonsavtalen ligger veilederen «Formelle rammer i byggingen av nye kommuner» fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og de formelle føringer fra Inndelingslova «Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser». 

Den nye kommunen skal etableres på bakgrunn av et likeverdig samarbeid mellom kommunene Hurum, Røyken og Asker. Den nye kommunen skal drives og videreutvikles med utgangspunkt i hver av de nåværende kommunenes unike natur- og kulturkvaliteter, tradisjoner, ressurser og utfordringer. Et levende lokaldemokrati med gode nærdemokratiske ordninger skal ha høy prioritet.

Den nye kommunen skal skape gode bomiljøer, gode oppvekstvilkår og trygge lokalsamfunn for innbyggerne. Den skal sikre at det i fremtiden er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innenfor de ulike tjenesteområdene, robuste og sterke fagmiljøer, godt lederskap og god internkontroll. Videre skal den nye kommunen ha en profesjonell forvaltning, god publikumsservice og opplevd tilgjengelighet hos innbyggerne. Kommunen har ansatte som opptrer med habilitet, god praksis og dokumentasjon slik at befolkningen har tillitt til forvaltningen.

Det skal være et likeverdig tjenestetilbud og velferdstjenester organisert så nær innbyggerne som mulig. Kommunen skal satse på innovasjon og digitalisering for å oppnå forenkling, fornying og effektivisering til beste for innbyggerne. Kommunen skal praktisere åpenhet og meroffentlighet, og det skal etableres døgnåpen forvaltning med digitale selvbetjeningsløsninger der det er mulig. Den nye kommunen skal gjøre hverdagen enklere for innbyggerne, samtidig som innbyggerne skal delta som aktive medspillere for å videreutvikle kommunen og lokalsamfunnet. 

Den nye kommunen utvikles som en flersenterkommune, med aktiv stedsutvikling basert på dagens lokal- og nærsentra. Senterstrukturen skal baseres på stedenes kvaliteter og egenart. De ulike tettstedene skal bygges rundt en god privat og offentlig service/tjenester, gode lokale møteplasser og være godt tilknyttet det offentlige kollektivsystemet.

Den nye kommunen skal ha en effektiv arealutnyttelse og god forvaltning av friluftsaktiviteter, strandsonen, jordvern og en offensiv og samordnet bolig- og næringsutvikling. Kommunen har et stort potensiale for en bærekraftig, miljøvennlig næringsutvikling. Gjennom en felles strategi er det mulig å skape synergier mellom ulike næringsklynger i den nye kommunen og redusere transporten, ved at arbeidsplassene er der folk bor.

Den fremtidige kommunen vil kunne spille en større rolle overfor regionale og nasjonale myndigheter, særlig når det gjelder samordning av arealutnyttelse og transportutvikling. Kommunen vil også kunne oppnå langt bedre og mer helhetlige kollektiv- og samferdselsløsninger.

Den nye kommunen har ambisjon om å overta viktige samfunnsoppgaver og myndighet fra regionalt og nasjonalt nivå. Dette vil gi innbyggerne bedre, mer sammenhengende, virkningsfulle og effektive velferdstjenester, bedre og mer profesjonaliserte forvaltningsoppgaver og bidra til en fremtidsrettet og helhetlig samfunnsutvikling.

Fremdrift

Forslag til ny kommune- og fylkesinndeling skal sluttbehandles i Stortinget sommeren 2017. Nytt kommunestyre konstitueres i forbindelse med kommunevalget høsten 2019, og den nye kommunen skal være operative og i drift fra 1. januar 2020.

Økonomiske virkemidler

Staten bevilger engangs tilskuddsmidler til kommunesammenslåing. Dette vil for Asker utgjøre 40 mill. kroner i 2018 og ytterligere 30 mill. kroner i 2020. I tillegg vil den nye kommunen etter søknad kunne motta særskilte tilskuddsmidler til reformarbeidet. 

Nye Asker kommune har i 2016 mottatt 5 mill. kroner til arbeidet med digitalisering i den nye kommunen. Regjeringen varsler om videre tilskuddsordninger knyttet til kommunereformarbeidet. 

Når det gjelder finansieringen av fellesnemndas arbeid i interimsperioden frem til 2018, vil det bli fremmet sak om vertskommunesamarbeid med særskilt avtale som ivaretar de tre kommunenes deltakelse i prosessen. Avtalen vil regulere budsjettbehov og bruk av statlige tilskuddsmidler.

Koordinering av planer og planarbeid

I intensjonsavtalen legges det opp til å koordinere de tre kommunenes arbeid med kommuneplan, handlingsprogram og temaplaner som gir føringer for investeringer i formålsbygg og annen infrastruktur. Dette kan medføre at noen av planene og planprosessene som er varslet i dette handlingsprogrammet kan bli endret i tråd med behovet for koordinering med de øvrige kommunene. 

Fellesnemnda vil behandle saker om hvilke planer som krever felles koordinering og organiseringen av planarbeidet.

Rammene for Handlingsprogram 2017-2020

De økonomiske rammene for Handlingsprogram 2017-2020 og rådmannens prioriteringer knyttet til drifts- og investeringsbudsjettet tar ikke hensyn til konsekvensene av kommunesammenslåingen. 

I intensjonsavtalen legges det opp til at de tre kommunene ønsker å legge føringer for den økonomiske politikken allerede fra 2018 og frem mot 2020. Dette må drøftes nærmere både i fellesnemnda og i de tre kommunestyrene. Rådmannen vil komme tilbake til dette i 2017 når arbeidet med Handlingsprogram 2018-2021 starter opp.