Med bakgrunn i oppnådde resultater, analyse av utfordringsbildet og politiske føringer, er det definert følgende satsningsområder for fokusområde Økonomi: 

  • Godt økonomisk handlingsrom
  • Effektiv tjenesteproduksjon
  • God økonomistyring

Godt økonomisk handlingsrom

KOSTRA viser finansielle nøkkeltall for Asker (konsern) sammenlignet med andre kommuner.

KOSTRA - finansielle nøkkeltall
 Asker 2014Asker 2014Bærum 2015Skedsmo 2015Oppegård 2015K.gr 13 2015
Netto driftsres i pst av brutto driftsinntekter 5,6 % 5,7 % 4,7 % 3,8 % 5,2 % 2,9 %
Frie inntekter i kroner per innbygger 50 769 52 908 54 604 46 121 49 418 47 667
Netto lånegjeld i pst av brutto driftsinntekter 89,1 % 93,0 % 67,4 % 76,4 % 81,8 % 85,9 %
Renteeksponert gjeld i pst av brutto driftsinntekter 64,3 % 64,5 % 41,3 % 53,2 % 60,1 % -
Netto lånegjeld i kroner pr innbygger 60 819 66 269 50 161 51 682 57 336 60 648
Netto avdrag i pst av brutto driftsinntekter 2,8 % 3,2 % 4,0 % 3,9 % 4,8 % 3,5 %
Disp.fond i pst av brutto driftsinntekter 15,2 % 13,8 % 21,1 % 8,1 % 10,1 % 7,8 %
Bruk av lån (nto), i % av bto investeringsutg 54,8 % 29,1 % -40,5 % 46,7 % 56,3 % 56,9 %

Kilde: SSB KOSTRA, tall per juni 2016

Tabellen over viser konserntall for kommunene. Tallene er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak, interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper, og er derfor ikke direkte sammenlignbare med Asker kommunes regnskap.

Asker kommune har et godt utgangspunkt med høye frie inntekter og høyt netto driftsresultat sammenlignet med andre kommuner. Dette har muliggjort oppbygging av differensierte og tilrettelagte tjenester med god kvalitet innenfor flere områder.

For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom, er det etablert en økonomisk politikk som innebærer at kommunen styrer etter handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Asker kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Ambisjonsnivået er satt til 3 prosent. Teknisk beregningsutvalg anbefaler minimum 1,75 prosent netto driftsresultat.

Netto driftsresultat (tall i 1 000 kr)
 REGNSKAPFORSLAG I LØPENDE PRISER
År201220132014201520162017201820192020
Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter 4,5 % 4,7 % 5,4 % 5,6 % 2,9 % 3,2 % 3,1 % 3,5 % 4,3 %
Netto drifts-resultat i prosent av sum driftsinntekter uten avkastning energifond 1,7 % 0,1 % 3,6 % 4,3 % 1,3 % 1,8 % 1,7 % 2,2 % 3,0 %

Netto driftsresultat for 2015 var høyere enn budsjettert. Dette kan i all hovedsak forklares med lavere pensjonsutgifter enn budsjettert og økte skatteinntekter. Sett i forhold til sammenligningskommunene og kommunegruppe 13, hadde Asker et meget godt netto driftsresultat. Tidligere år har også meravkastning på energifondet bidratt til større netto driftsresultat enn budsjettert.

For første gang på flere år økte inntektene mer enn utgiftene i 2015. For å sikre fremtidig økonomisk bæreevne er det viktig at kostnadsveksten fortsetter å holde seg lavere enn veksten i driftsinntektene. 

Kommunesektoren står overfor store utfordringer med økte kostnader som følge av befolkningsutviklingen: 

  • Økt tjenestebehov knyttet til økende antall eldre innbyggere.
  • Økende lånegjeld, rente- og avdragskostnader som følge av økte realinvesteringer.
  • Statlige reformer som ikke finansieres fullt ut.

På bakgrunn av dette er det fortsatt behov for tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom legges det opp til en omstilling og effektivisering på 25 mill. kroner i 2017, økende med 20 mill. kroner i hvert av årene i perioden 2018-2020. Grunnlaget for omstilling og effektivisering er redegjort for under avsnittet om effektiv tjenesteproduksjon.

Lånegjeld

Lånegjelden skal i følge handlingsregelen ikke øke utover veksten i frie inntekter eller kommunens økonomiske handlingsrom. 

Lånegjeld (tall i 1000 kr)
 REGNSKAPFORSLAG I LØPENDE PRISER
År201220132014201520162017201820192020
Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 87% 83 % 89 % 93 % 105 % 114 % 107 % 103 % 99 %

Asker kommune har de senere årene vært opptatt av å bremse lånegjeldsutviklingen og øke graden av egenfinansiering av investeringer. Investeringsnivået er likevel høyt, og gjelden per innbygger viser en økning. Sett i forhold til sammenligningskommunene har Asker høy netto lånegjeld.

Riksrevisjonen har uttrykt bekymring for kommunenes høye gjeldsnivå. Asker kommune har særskilte utfordringer knyttet til det høye ambisjonsnivået på investeringene. Det er bekymringsfullt at kommunens lånegjeld fortsetter å øke mer enn de frie inntektene. Dette gir på sikt også utslag i høye rente- og avdragsutgifter.

Egenfinansiering av investeringer

Egenfinansieringen viser hvor stor andel av investeringene som er finansiert med egenkapital, kompensasjon for merverdiavgift, salg av anleggsmidler, refusjoner og tilskudd. Målet er en egenfinansiering på minimum 50 prosent av investeringskostnadene ekskl. VAR.

Egenfinansiering av investeringer
  REGNSKAPBUDSJETT
 201220132014201520162017201820192020
Egenfinansiering av investeringer inkl. VAR 38,60 % 65,20 % 48,30 % 41,60 % 38,60 % 31,40 % 73,50 % 57,70 % 45,40 %
Egenfinansiering av investeringer ekskl. VAR 44,20 % 75,40 % 53,50 % 49,80 % 44,70 % 36,20 % 88,60 % 78,20 % 58,20 %

Egenkapital

Asker kommunes egenkapital består av fond og kapitalkonto. Fondene består av energifondet (grunnkapital, realverdifond og bufferfond) og andre drifts- og investeringsfond.

Ved utgangen av 2015 var energifondet på 1,3 mrd. kroner. Fondet er forutsatt økt slik at realverdien opprettholdes i perioden. Bundne fond utgjør 109,1 mill. kroner og antas videreført på samme nivå i perioden. Disponible fond på 71,3 mill. kroner forutsettes noe redusert i 2016-2018, for deretter å øke til 148,2 mill. kroner i slutten av perioden. 

Avsetningen til disposisjonsfond ble som budsjettert i 2015. Asker kommune har totalt sett store reserver i fond. Hvor store fondene skal være og hva de skal benyttes til, er i stor grad styrt gjennom etablerte handlingsregler.

Effektiv tjenesteproduksjon 

Befolkningsutviklingen vil også fremover gi økt behov for kommunale velferdstjenester. Samtidig blir tjenestene stadig mer komplekse og krever høyere kompetanse. Dette er krevende i en tid med usikre økonomiske rammebetingelser. Kommunens høye investeringsnivå med vekst i lånegjeld og finanskostnader legger i tillegg beslag på en større andel av driftsbudsjettet.

For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom vedtok kommunestyret i Handlingsprogram 2016-2019 en omstilling og effektivisering på 80 mill. kroner i perioden. 

Som et grunnlag for videre omstilling og effektivisering er det foretatt en analyse av Asker kommunes effektiviseringspotensial, målt mot sammenlignbare kommuner. Med bakgrunn i befolkningssammensetning, befolkningsvekst, frie inntekter og utgiftsbehov, har rådmannen vurdert at kommunene Bærum, Skedsmo og Oppegård er de mest relevante kommunene å sammenligne seg med.

Grafen nedenfor viser at Asker kommune innenfor flere av tjenesteområdene har et høyere utgiftsnivå enn gjennomsnittet for sammenligningskommunene. 

Laster grafikk...

Noe av årsaken til at Asker kommune har et høyere utgiftsnivå, skyldes politiske prioriteringer, slik som for eksempel økt lærertetthet. Med bakgrunn i analysen vurderer rådmannen likevel at Asker kommune har et betydelig effektiviseringspotensial.

Rådmannen forutsetter at Asker kommune, gjennom kontinuerlige effektiviseringer og forbedringer, skal videreutvikle tjenestetilbudet og kvaliteten på tjenestene til brukerne. Det legges opp til en omstilling og effektivisering på 25 mill. kroner i 2017 og 20 mill. kroner hvert av årene 2018-2020.

Følgende prinsipper legges til grunn for omstillingen og effektiviseringen: 

  • Brukere med størst behov prioriteres
  • Reduksjon i tjenestebehov – fra reparasjon til forebygging
  • Bortfall/reduksjon av tjenester
  • Reduksjon i dekningsgrad/omfang
  • Reduksjon i kvalitet
  • Økte inntekter (gebyrer og brukerbetalinger på nivå med sammenlignbare kommuner)
  • Hverdagseffektivisering 

Tabellen under viser fordelingen av omstillings- og effektiviseringskravet per tjenesteområde. 

Effektivisering - omstilling 2017 (tall i 1000 kr)
Tjenesteområde Beløp 
Administrasjon og ledelse  2 400
Oppvekst  7 600
Helse og omsorg  6 000
Kultur, frivillighet og fritid  1 000
Teknikk og miljø  3 000
Eiendom  5 000
 Sum  25 000

Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre hverdagseffektivisering, mens tiltak av prinsipiell karakter krever politisk behandling. Omstillings- og effektiviseringstiltakene er nærmere beskrevet i tjenesteområdekapitlene.

For å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede økonomiske rammebetingelser arbeider Asker kommune målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Bruk av ny teknologi og IKT skal bidra til effektivisering og lette arbeidet på visse områder. Samtidig skal det utvikles organisatoriske og faglige modeller som skal gjøre kommunen rustet til å møte fremtidens utfordringer på en best mulig måte.

Det vises til fokusområde Læring og fornyelse for en nærmere beskrivelse av innovasjon og effektivisering av tjenester og administrative prosesser.

God økonomistyring 

Driften og tjenesteutviklingen skal sikres gjennom et godt økonomisk handlingsrom, god økonomistyring og en effektiv tjenesteproduksjon. Grunnlaget for dette legges gjennom handlingsprogrammet, og oppfølgingen skjer gjennom de prosessene som følger av plan- og styringssystemet. 

Plan- og styringssystemet bygger blant annet på Balansert målstyring og rammestyring, og ivaretar en tett oppfølging av økonomi og oppnådde resultater. Dette skjer gjennom inngåelse av lederavtaler, utarbeidelse av virksomhetsplaner, ROS-analyser og månedlig rapportering og oppfølging. Kommunens økonomistyring er basert på delegering av myndighet fra rådmannen til virksomhetslederne. For at virksomhetslederne skal kunne styre og fatte gode beslutninger, er verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling.