Asker kommune har definert fem overordnede strategier for tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling som er gjennomgående for alle tjenesteområder: 

  • Medborgerskap og samskaping
  • Forebygging og tidlig innsats
  • God helhet og samhandling
  • God kvalitet
  • Nødvendig kompetanse

Disse strategiene ligger til grunn for all tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling i kommunen, og legger føringer for tjenesteområdenes strategiarbeid og implementering og oppfølging av aktuelle satsningsområder.

Strategiene er nærmere beskrevet under kapittelet om Tjenesteområdene.

Kommunestyret vedtok i 2016 Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 (sak 94/15). Strategien skal sikre at barn og unge i Asker får en best mulig oppvekst, og skal være overbygningen for alle satsningsområdene innen tjenesteområdet. Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 har følgende fokusområder som gjenspeiles i satsningsområdene og tiltakene nedenfor: 

  • Knallstart
  • Sikkerhetsnett
  • Læringslivet
  • Bygge broer
  • Asker i verden, verden i Asker
  • Nabolaget mitt 

Barn og unge skal oppleve å lykkes i eget liv, føle mestring og glede ved egen utvikling og dermed utvikle god selvfølelse. Som følge av strategien vil rådmannen i 2017 fortsette arbeidet med en felles plan for kompetanseutvikling i oppvekst, som skal bidra til å realisere strategien. Hovedprinsippet skal være inkludering for så mange som mulig i et godt og kvalitativt pedagogisk tilbud i barnehager og skoler. Dette fremmer god psykisk helse for alle.

Forebygging og tidlig innsats

Det er avgjørende at tiltak settes inn så tidlig som mulig i barnets liv og så tidlig som mulig når problemer oppstår. Forebygging og tidlig innsats vil være et fokusområde innen tjenesteområdet også de neste årene. Ved å forebygge vansker tidlig vil barn og unges helse styrkes, og de vil kunne ta ansvar for eget liv og egne valg i større grad med økende alder.

Prosjekt tidlig innsats i oppvekst er et avsluttet prosjekt i kommunens prosjektportefølje der kommunen arbeider med å realisere gevinstene av prosjektet.

Forebygging og tidlig innsats i barnehagene

Nordlandsforskning har evaluert Prosjekt tidlig innsats i oppvekst. Evalueringen viser at forebygging og tidlig innsats i for liten grad er forankret med felles retning i barnehagene. Tidlig innsats i barnehagene vil ha særlig fokus i 2017. Det innebærer å forankre arbeidet med observasjon og kartlegging av språk og atferd, samt revidere plan for overgang mellom barnehage og barneskole. Dette er i tråd med fokusområde «Knallstart» i Strategi for kvalitet i oppvekst 2025.

Forebygging og tidlig innsats gjennom gode overganger

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 har fokusområde «Bygge broer» som vesentlig for tjenesteutvikling. Barnehagen skal legge et godt grunnlag for videre skolegang. Rådmannen vil revidere rutiner for overganger mellom barnehage og barneskole, og utvikle standarder for fagområdene realfag og språk for å skape sammenheng i læringsløpet.

Forebygging gjennom systemrettet arbeid

Nordlandsforskning har gjennomført følgeevaluering av Prosjekt tidlig innsats i oppvekst, og påpeker i sluttrapporten behov for å styrke PP-tjenestens systemrettede arbeid inn i skolene.

Som del av det systemrettede arbeidet vil videre implementering av De Utrolige årene (DUÅ) i barnehagene og programmet Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) i skole bli vesentlig.

Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram 2015-2019 å bevilge 2 mill. kroner til adferdsutfordringer i skolen. Kommunestyret vil høsten 2016 behandle sak om prioritering av midlene. 

Barneverntjenesten vil i 2017 videreutvikle sitt systemrettede arbeid med barn, unge og deres foresatte, blant annet gjennom ulike foreldreveiledningsprogrammer.

Fleksibilitet i skoletilbudet

Det vil i perioden arbeides med å videreutvikle et fleksibelt tilbud i Den alternative skolen for yngre elever som har behov for alternative læringsarenaer for kortere perioder. Dette er i tråd med at kommunen overfører ressurser fra sent til tidlig i opplæringsløpet.

Tilpasset opplæring for evnerike barn

Som del av Prosjekt tidlig innsats i oppvekst er det gjennomført et forskningsprosjekt i form av piloter ved to av skolene. Målet med piloteringen har vært å prøve ut kartleggingsverktøy som Universitetet i Stavanger har utviklet, samt bruke erfaringene til å utvide tilbudet til flere skoler. Arbeidet vil bli fulgt opp i 2017, slik at evnerike barn blir oppdaget så tidlig som mulig og fulgt opp med tilpasset opplæring.

Lese- og skriveopplæring på 1. og 2. trinn

I tråd med fokusområde «Knallstart» i Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 og Grunnpakken for tidlig innsats i oppvekst, skal barneskolene prioritere kvalitet i lese- og skriveopplæringen på 1. og 2. trinn i skoleåret 2016/2017. Kunnskapssenteret vil arrangere nettverk for lærere på disse trinnene for å sikre økt kompetanse og økt kvalitet i opplæringen. Tiltakene skal bidra til å forebygge lese- og skrivevansker, samt avdekke og følge opp elever som er forsinket i utviklingen.

Samordning og utvikling av tjenester til barn med spesielle behov

Det er under fokusområde «Sikkerhetsnett» i Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 definert mål for barn og unge med behov for ekstra hjelpetiltak.

Kommunestyret vil høsten 2016 behandle sluttrapporten for evaluering av Barne- og familieenheten. Evaluering av Barne- og familieenheten er et prosjekt i kommunens prosjektportefølje der kommunen arbeider med å realisere gevinstene av prosjektet.

Rådmannen har startet en organisasjonsutvikling for å videreutvikle tjenestene til barn og unge med nedsatt funksjonsevne med behov for helse- og omsorgstjenester. Arbeidet har som mål å sikre et helhetlig forløp og helhetlige tjenester. Det vil bli etablert en ny organisasjonsstruktur innen oppvekst som følge av dette arbeidet. Arbeidet sees i sammenheng med temaplan for mennesker med nedsatt funksjonsevne innen tjenesteområde Helse og omsorg.

Som en oppfølging av evalueringen av Barne- og familieenheten og for å videreutvikle kvaliteten, vil det utarbeides kvalitetsplaner for tjenester til barn og unge.

Det skal fremmes sak om temaplan for kvalitet i tjenester til barn og unge.

Det skal fremmes sak om temaplan for barn og unge med nedsatt funksjonsevne 0-18 år.

Det skal fremmes sak om temaplan for kvalitet i barneverntjenesten.

Asker velferdslab – tjenestedesign 

Asker kommune gjennomførte i 2014-2015, i samarbeid med Norsk design- og arkitektursenter (DOGA, prosjekteier) og Husbanken (prosjektsponsor), det innovative utviklingsprosjektet «Fremtidens boligkontor». Tjenestedesign ble her benyttet som metodikk for å utvikle et helhetlig konsept for boligsosiale tjenester.

Tjenestekonseptet blir kalt «Asker velferdslab», og innebærer at alle velferdspilarene utdanning, helse, arbeid og bolig sees i sammenheng. Modellkonseptet vil testes ut og valideres i 2016/2017. Det vises til nærmere beskrivelse under tjenesteområde Helse og omsorg.

Asker velferdslab er et strategisk prosjekt i kommunens prosjektportefølje.

Rus- og kriminalitetsforebygging

I kommende Temaplan rusforebygging barn og unge 2017-2020, vil kommunens rusforebyggende program tydeliggjøres med konkrete mål, forankret i Strategi for kvalitet i oppvekst 2025. 

Arbeidet med implementeringen av Temaplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme vil fortsette i 2017. Det skal gjennomføres ny ungdataundersøkelse på alle ungdomsskolene og videregående skoler i Asker.

Rammen for det åpne fritidstilbudet er redusert i 2017. Tilbudet er også evaluert med tanke på å utvikle et mer likeverdig fritidstilbud til ungdommene i Asker.

Enslige mindreårige flyktninger 

Asker kommune har vedtatt å bosette 45 enslige mindreårige flyktninger i 2016. Foreløpige plantall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) tilsier at kommunen skal bosette minst 65 enslige mindreårige flyktninger i 2017.

Asker kommune har tradisjonelt bosatt enslige mindreårige flyktninger i bofellesskap med stedlig bemanning. Når antallet enslige mindreårige flyktninger nå har økt vesentlig, er det nødvendig å etablere et differensiert bo- og tjenestetilbud. Kommunen arbeider med å etablere et differensiert tjenestetilbud basert på følgende modell: 

  • Hybler med ambulerende bemanning
  • Fosterhjem
  • Bofellesskap
  • SOS barnebyer (familiehjem)

SOS-barnebyer skal utvikle en ny modell for hvordan kommunene bedre kan ta imot, bosette og integrere enslige mindreårige flyktninger. Modellen vil bli utviklet i samarbeid med Asker kommune, som skal rekruttere og følge opp familiehjem, etter modell av SOS-barnebyers familiehjem. Hvert familiehjem skal kunne ta imot 2-5 enslige mindreårige flyktninger.

Forebygging gjennom trygge lokalsamfunn

Gode lokalsamfunn oppleves som trygge og innbyr til samhold og at den enkelte tar sosialt ansvar. Lokal samfunnsutvikling skjer gjennom et mangfold av aktiviteter og i samspill mellom mange aktører. Barnehager, skoler, fritidsarenaer og omsorgsboliger kan bidra til å utvikle gode lokalsamfunn gjennom å utvikle sine roller som lokalsamfunnsaktører.

Sommerjobber til ungdom

Asker kommune og næringslivet i Asker er opptatt av at flest mulig unge får arbeidserfaring. Asker kommune er helt avhengig av at flere unge velger utdannings- og karriereveier som imøtekommer kommunens fremtidige behov for kompetanse. Det blir derfor viktig med kunnskap om de unges utdanningsønsker, samtidig som man skaper interesse for yrkesmulighetene i kommunen. Kommunen bidrar derfor med å tilrettelegge for at ungdom kan får sommerjobb. Komité for oppvekst behandlet våren 2016 en egen sak om temaet (sak 32/16).

Utekontakten i Barne- og familieenheten formidler hvert år sommerjobber for ca. 50 ungdommer i Asker. Det har de siste 8-10 årene vært avsatt 0,5 mill. kroner årlig til dette tiltaket, og midlene benyttes til lønn til ungdom i sommerjobb. En rekke bedrifter i Asker får på denne måten gratis arbeidskraft, ungdom knytter kontakt med næringslivet og får nyttig erfaring fra arbeidslivet. Ordningen videreføres i 2017.

Asker kommunen inngikk i 2016 et samarbeid med jobbportalen Ekstrahjelp.no, som formidler sommerjobber for ungdom i alderen 15-19 år. Kommunen kontaktet i 2016 næringslivet i Asker og anmodet dem om å tilrettelegge for sommerjobber for ungdom og formidle disse gjennom jobbportalen, og vil utfordre næringslivet på dette også i 2017. Rådmannen vil i 2017 også henstille virksomhetene i kommunen til å benytte jobbportalen for å lyse ut eventuelle kommunale sommerjobber for ungdom.

Det skal fremmes sak om sommerjobber til ungdom.

Fornye innholdet og kvaliteten i barnehager og skoler

Nye læreplaner og rammeplan

Et komplekst og internasjonalt samfunns- og arbeidsliv stiller stadig større krav til innhold og organisering av de kommunale tjenestene. Fremtidens samfunn krever at vi styrker barn og unges evne til endring, engasjement og nytenkning, samt deres evne til å lære, kommunisere, samhandle og utforske. Meld. St. 28 (2015–2016) «Fag – Fordypning – Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet» varsler reviderte læreplaner i Kunnskapsløftet, slik at innholdet i skolen fremmer mer dybdelæring.

Stortingsmeldingen varsler også noen tverrgående temaer som vil prege læreplanene, slik som demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Disse kompetansene må sammen med fagkompetanse få sterkere fokus i skoler og barnehager for å ruste barn og unge til fremtidens samfunn og arbeidsliv.

I stortingsmeldingen «Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen» har regjeringen klare ambisjoner om å utvikle innholdet i barnehagetilbudet slik at alle barn får et tilbud av god kvalitet. Barnehagetilbudet skal fortsatt bygge på den nordiske tradisjonen med et helhetlig læringssyn og en integrert barnehage for alle under skolepliktig alder. Det er viktig at barnehagens innhold videreutvikles for å møte en ny tid. Meldingen er primært konsentrert om barnehagens innhold og oppgaver, og den omfatter regjeringens forslag til overordnede føringer for ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som skal tre i kraft fra høsten 2017.

Når de reviderte læreplanene og rammeplanen er vedtatt i Stortinget, vil det være behov for at skoler og barnehager gjennomgår sine læreplaner med tanke på tilsvarende revidering, for å møte fremtidens behov for kompetanse.

I tråd med planstrategien og grunnlagsdokumentet for Strategi for kvalitet i oppvekst,er det behov for å utarbeide standarder for kvalitet innen de ulike tjenestene i oppvekstsektoren. 

Det skal fremmes sak om temaplan for kvalitet i barnehage. 

Det skal fremmes sak om temaplan for kvalitet i grunnskole.

Det skal fremmes sak om temaplan for kvalitet i skolefritidsordningen.

Kompetanseutvikling for medarbeidere 

Dagens svar er ikke nødvendigvis fremtidens. Utviklingsorienterte og endringsdyktige medarbeidere må bidra til å utvikle tjenestene i samarbeid med barn, unge og deres familier. Medvirkning og engasjement fra de unge selv og deres foresatte vil være avgjørende for å lykkes. Det er behov for medarbeidere som kan samarbeide på tvers av tjenester til beste for barna. Samarbeid med næringslivet, lag og foreninger, og det å kunne stimulere disse til å bidra inn i barn og unges oppvekst, blir også stadig viktigere.

Det er en stor nasjonal satsning knyttet til kompetanseutvikling for ansatte i barnehage og skole. Dette finansieres delvis av øremerkede tilskudd og etter søknad, hvor også kommunen delfinansierer noe av kostnadene til etter- og videreutdanning.

Med dette utfordringsbildet knyttet til læring, utvikling og kompetanse har rådmannen utarbeidet konkrete forventninger til barnehager og skoler for skoleåret 2016/2017. Disse danner grunnlag for kompetanseplanene innenfor de ulike tjenestene. Det vil i løpet av 2017 også utarbeides en felles kompetanseplan for ansatte i oppvekst.

Realfag, digital læring, tidlig innsats og utvikling av SFO vil ha særlig fokus i skoleåret 2016/2017.

Kompetanseutvikling for ledelsen

For at medarbeiderne skal lykkes, trengs det ledere som gir retning, utnytter handlingsrommet og er resultatorientert. Lederne skal ha klare forventninger og mål for virksomheten, disponere ressursene effektivt, lede medarbeidernes læring og ha oversikt over om medarbeiderne er på vei mot målene i praksis. Lederne skal videre være pådrivere og legge til rette for gode arbeidsprosesser. Det er avgjørende at lederne verdsetter læring, forbedring og innovasjon for å lykkes med fremtidens tjenester til barn og unge.

Kommunen igangsetter i 2016/2017 et lederprogram for ledere i Oppvekst med dette som fokus.

Leksehjelp i grunnskolen 

Kommunestyret vedtok i sak 24/15 å flytte leksehjelp i grunnskolen fra 1.-4. trinn til 4.-10. trinn. Kommunestyret vedtok også at leksehjelpen skal søkes gjennomført av pedagoger og at midlene derfor brukes til dette. Konsekvensen er færre timer til leksehjelp for den enkelte elev, men økt kvalitet på leksehjelp som pedagogisk virkemiddel. Asker kommune har fått innvilget forsøket og vil igangsette dette bredt fra skoleåret 2016/2017. Brukerundersøkelsene viser at det er behov for å øke kvaliteten i leksehjelpen, og det foreslås å styrke tilbudet med 1 mill. kroner.

Realfag i barnehager og skoler

Kommunestyret vedtok i sak 20/16 Strategi for realfagssatsningen i Asker kommune, inkludert rammer for det videre arbeidet med realfag i barnehager og skoler. Dette er et ledd i arbeidet med at Asker kommune er oppnevnt som nasjonal realfagskommune.

For å sikre et attraktivt jobbmarked og utvikle en bærekraftig og fremtidsrettet næringsutvikling i Asker, må realfagene styrkes i barnehagene og skolene. Kommunen har dyktige pedagoger i barnehagene og skolene og det finnes en rekke gode realfagsinitiativ. Likevel har kommunen varierende resultater i matematikk og naturfag både mellom år og i og mellom skolene. Det er nødvendig å legge til rette for at gode eksempler og praksis i realfagene blir delt på tvers av virksomhetene, og at det utarbeides en felles plan for realfag for barnehagene og de ulike trinnene i grunnskolen.

Digital læring

Kommunestyret vedtok i mai 2016 sak om digitalisering i Askerskolen (sak 55/16). Det ble vedtatt å øke standarden for elevenes digitale verktøy i skolen, og at alle elever innen 2018 skal få egen PC/nettbrett. Det er avsatt en årlig investeringsramme på 14 mill. kroner. Dette er nærmere omtalt under tjenesteområde Administrasjon og ledelse.

Målet med satsningen er at alle elever skal utvikle kompetanse og arbeidsmåter som møter fremtidens samfunn og arbeidslivets behov for kompetanse. Digital kompetanse inngår i og er en forutsetning for elevenes læring i alle kompetanseområder. Elevene skal utdannes for å delta i og kunne bidra til utformingen av et samfunn vi ennå ikke kjenner.

Digitale ferdigheter og læring gjennom digitale verktøy vil være viktige virkemidler for å nå disse målene. Asker kommune skal legge til rette for at alle mål i Kunnskapsløftet om digitale ferdigheter for elevene nås, og elevene skal oppleve at de er digitalt aktive på skolen og at IKT er en naturlig og integrert del av undervisningen. Dette stiller andre krav til lærerne og skolenes ledelse. Det er nødvendig med en omfattende kompetanseutvikling for å lykkes med å ta de nye digitale verktøyene i bruk på en pedagogisk og hensiktsmessig måte.

Videreutvikle kvaliteten i SFO

I tråd med Plan for kvalitet i SFO 2013-2016 er det behov bedre sammenheng mellom undervisning og SFO for å sikre en helhetlig skoledag for elevene. Dette arbeidet vil videreutvikles i 2017.

I 2016/2017 vil skolene i Asker innføre Kultur-SFO. Dette vil ha hovedfokus sammen med videreføring av Idretts- og frilufts-SFO. 

Det vil i 2017 utarbeides temaplan for kvalitet i skolefritidsordningen.

Barnehage- og skolekapasitet

Strategi for barnehage- og skolekapasitet er under arbeid. Prinsippene for planen ble vedtatt av kommunestyret i september 2015 (sak 91/15). Strategien bygger på SSBs prognoser for befolkningsutvikling og kommuneplanens utbyggingsprogram og generasjonsskifte i boligområder.

Planlegging av kapasiteten på barnehage- og grunnskolenivå omfatter nærhetsprinsipp, alderstrinn og barnehage- og skoletyper. Målsettingen er at kommunen skal lykkes i å ha rett bygg, på rett sted, til rett tid. Strategien skal på høring høsten 2016 og legges fram for sluttbehandling i januar/februar 2017.