Til innholdsfortegnelse

6 Ytre miljø

6.1 Innledning

Mennesket påvirker det ytre miljøet på flere ulike vis. Produksjon av varer (herunder mat) krever bruk av naturressurser og gir utslipp som ofte har negative miljøkonsekvenser. Transport og bruk av selve varene fører til miljøutfordringer. Videre påvirkes plante- og dyreliv negativt av vår arealbruk.

Eksempler på negative miljøkonsekvenser er:

  • Klimaendringer som følge av utslipp av
  • CO 2 fra bruk av kull, olje og gass
  • metan fra blant annet landbruket og avfall
  • andre klimagasser fra industrivirksomhet
  • Ødeleggelse av ozonlaget som følge av bl.a. utslipp av freon som ble forbudt for mange år siden
  • Luftforurensning fra utslipp av f.eks. nitrogenoksider og partikler fra bl.a. bruk av kull og olje
  • Forurensning av vann og jord fra forsøpling, mikroplast, olje, miljøgifter og overgjødsling fra landbruket

Produksjon og bruk av de fossile energikildene kull, olje og naturgass har både globale (klimaendringer) og lokale miljøkonsekvenser (luftforurensning og miljøinngrep). Men også andre energikilder har negative miljøkonsekvenser: F.eks. fører utbygging av vannkraft og vindkraft til naturinngrep. Og bioenergi kan bety uønsket hogst av viktig skog.

I tillegg kommer bruk av ressurser som ikke er bærekraftig. Dette kan være ressurser som ikke er fornybare eller at «vi bruker for mye og for fort av noe» (f.eks. overbeskatning av fisk)

Ytre miljø er et omfattende begrep og listen over temaer i denne planen er ikke uttømmende. Energi og klima er sentrale temaer innen ytre miljø og omhandles i kapittel 4 og 5, men øvre deler av ytre miljø er dekket her i kapittel 6.

Denne delen inneholder en kort drøfting av hovedutfordringer, føringer, ansvar, mål og tiltak for følgende temaer:

  • Avfall
  • Naturmangfold
  • Forurensning – herunder:
    • Forsøpling
    • Marin forsøpling og mikroplast
    • Nedgravde oljetanker
    • Forurenset grunn
    • Vannforvaltning
    • Akutt forurensning
  • Miljørettet helsevern – herunder:
    • Radon
    • Luftforurensning
    • Støy

Omtalen er her i stor grad basert på kommunens eksisterende planer/strategier.

Kommunen er som andre virksomheter underlagt lovkrav til miljøstyring og skal arbeide systematisk for å sikre at lover og krav til ytre miljø blir ivaretatt. Kommunen er i tillegg miljøvernforvaltningens lokale apparat og skal blant annet ivareta natur, kulturminner og miljø på lokalt plan. Kommunen har en særlig viktig rolle innenfor arealforvaltning og byggesaker, samt avfallshåndtering og avløpsbehandling, der kommunens myndighet og plikter følger direkte av Plan- og bygningsloven, Forurensningsloven og dens forskrifter. Miljørettet helsevern er også en del av kommunens miljøforvaltning.

Sentrale lover, forskrifter og føringer

Norge har et omfattende lovverk for å regulere påvirkningen på ytre miljø. De mest sentrale er:

  • Plan- og bygningsloven, regulerer all arealbruk i kommunen og skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.
  • Folkehelseloven, skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Miljørettet helsevern er en del av folkehelsearbeidet, og kommunens virkemidler er regulert i folkehelselovens kap. 3.
  • Forurensningsloven, har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning og redusere eksisterende forurensning, redusere mengden avfall og fremme en bedre behandling av avfall.
  • Produktkontrolloven, skal forebygge at produkter og forbrukertjenester medfører helseskade, miljøforstyrrelse av økosystem, forurensning, avfall og støy, og fremme effektiv bruk av energi.
  • Miljøinformasjonsloven, pålegger alle virksomheter å inneha kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet, og plikt til å gi ut denne informasjonen på forespørsel.
  • Naturmangfoldloven, er sektorovergripende og nedfeller grunnleggende prinsipper for vern av naturen.
  • Skogloven, skal fremme en bærekraftig forvaltning av skogressurser med sikte på verdiskaping og sikre miljøverdiene i skogen.
  • Vannressursloven, legger rammer for vassdragsregulering og tiltak langs vassdrag til allmenhetens beste, herunder å ivareta natur og miljøkvaliteter.

I tillegg er det en rekke forskrifter med spesifikke krav til ytre miljø som kommunen må forholde seg til i sin virksomhet og som myndighetsutøver. De viktigste er Forskrift om miljørettet helsevern, Internkontrollforskriften, Forurensningsforskriften, Avfallsforskriften, Vannforskriften, Byggteknisk forskrift (TEK), T-1442 Retningslinjer for støy.

6.2 Avfall

6.2.1 Hovedutfordringer

Avfall kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer, men også ressurser som kan brukes som råstoff for nye produkter gjennom ombruk og materialgjenvinning. Tidligere gikk avfallshåndtering først og fremst ut på å løse et problem og fjerne kilder til forurensning. I dag er ressursperspektivet blitt viktigere i avfallspolitikken, både i Norge og internasjonalt. Den viktigste jobben innen avfallsområdet er å redusere avfallsmengdene som oppstår. Dernest må produkter som fortsatt har en levetid ombrukes, og avfall som kan materialgjenvinnes må bringes inn i kretsløpet for ny produksjon og verdiskapning. Det er behov for nye strategier og tiltak for å øke samfunnets ressurseffektivitet, og for å redusere utslippene av miljø- og helseskadelige stoffer.

Husholdningsavfall

Kommunen har ansvaret for håndtering av husholdningsavfall i Asker kommune, og innbyggerne i kommunen betaler et avfallsgebyr (renovasjonsgebyr) for tjenesten. Figur 9 viser fordeling av innsamlet husholdningsavfall fordelt på ulike fraksjoner. I dag består 70 prosent av restavfallet fra husholdningene i Asker av avfall som kunne vært kildesortert og dermed gjenvunnet på en bedre måte.

Husholdningsavfall fra kommunens innsamlingsordning i 2017, fordeling i prosent.

Figur 9: Husholdningsavfall fra kommunens innsamlingsordning i 2017, fordeling i prosent.

Kilde: Kilde: Asker kommune, kommunalteknisk avdeling.

Det er igangsatt et arbeid for å bedre kildesortering og redusere avfallsmengder, bl.a. mindre matsvinn, i kommunens egne virksomheter. Det er også planlagt informasjonstiltak om de samme temaene mot øvrige næringsdrivende i kommunen. Kommunens Prosjekt og utbyggingsavdeling har rutiner for å sikre riktig tilrettelegging for avfallshåndtering i alle kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Det er også viktig at eiendomsforvaltningen og de kommunale virksomhetene selv følger opp med gode rutiner som ivaretar avfallshåndteringen, og bidrar til mindre matsvinn.

Næringsavfall

Avfall fra offentlige og private virksomheter er næringsavfall (handel, tjeneste, bygg og anlegg, industri, landbruk etc.). Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling. 10-15 prosent av avfallet som kommunen håndterer er næringsavfall og ca. 9.000 av totalt 75.000 besøk på Yggeset avfallspark i 2017 var fra næringsdrivende. De fleste kommunale formålsbygg i Asker (skoler, barnehager, institusjoner, osv.) får sine avfallstjenester gjennom de kommunale innsamlingsordningene. Kommunen har ingen plikt til å ta i mot næringsavfall, men ønsker likevel å samhandle med næringslivet lokalt for å oppnå økt kildesortering og gjenvinning også av næringsavfallet.

På initiativ fra Asker kommune skal det derfor etableres et brukerforum for diskusjon og erfaringsutveksling.

Asker kan påta seg en rolle som veileder og informatør. Løsningen som tilbys næringskunder skal harmoniseres slik at det forutsettes at kundene har en kildesorteringsløsning. Skoler og barnehager er viktig ettersom disse også vil være et læringssted for avfallsreduksjon og kildesortering. Kildesorteringsløsningene i skoler og barnehager bør være lik løsningen for husstandene med sortering av 5 fraksjoner, inkludert glass- og metall

Bygg- og anleggsavfall regnes som næringsavfall. Kapittel 9 i Byggteknisk forskrift (TEK 17) stiller krav til utarbeidelse av avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse, og sluttrapport som redegjør for mengden byggavfall og håndtering av avfall i bygge-, rehabiliterings- og riveprosjekt over en viss størrelse. Kravet er regulert i Plan- og bygningsloven og plan- og bygningsavdelingen godkjenner avfallsplaner i byggesaker.

Farlig avfall

Farlig avfall er avfall som må håndteres separat på grunn av fare for forurensning eller skade på mennesker og dyr. Mengden farlig avfall i Norge er mer enn fordoblet siden 1999. Kommunen skal sørge for at det finnes et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter som leverer mindre enn 1000 kg farlig avfall i året. Husholdninger og privatpersoner skal levere alt farlig avfall til kommunale mottaksordninger. Virksomheter skal deklarere og levere farlig avfall til godkjente mottak.

Sentrale lover, forskrifter og føringer

Forurensningsloven, Avfallsforskriften, Plan og bygningsloven § 29-8, Byggteknisk forskrift kap.9.

Asker kommune vedtok en lokal forskrift for husholdningsavfall i 2010. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall i Asker kommune.

Asker kommune vedtok i 2016 en ny temaplan for gjenvinning. Planen angir hvordan Asker kommune skal jobbe for å redusere restavfall og matsvinn, øke ombruk og materialgjenvinning og levere en kostnadseffektiv tjeneste til husholdningene i Asker. Asker kommune har som mål å ligge i front på avfallsområdet.

Mål

Temaplan gjenvinning 2016-2023 har følgende mål for Asker kommunes arbeid med avfall og gjenvinning:

  • Matsvinn skal reduseres med 30 prosent innen 2025 (basisår 2016)
  • Minst 60 prosent av avfallet skal materialgjenvinnes innen 2025.
  • Restavfallsmengden fra husholdninger skal reduseres med 30 prosent innen 2025 (basisår 2015).
  • Kostnadseffektivitet i renovasjonstjenesten skal være minst 80 prosent
  • Husholdningenes tilfredshet med tjenestetilbudet skal økes til minst 80 prosent

Tiltak

Det vises til Temaplan gjenvinning 2016-2023 for nærmere beskrivelse av tiltak.

6.3 Naturmangfold

Hovedutfordringer

Hovedstadsregionen har den største tettheten av sjeldne og truede arter i Norge. Her finnes mange verdifulle områder med stort naturmangfold som i tida framover vil bli utsatt for sterkt utbyggingspress, fysiske inngrep (gravearbeider, hogst og slitasje), samt andre trusler som for eksempel spredning av fremmede arter. Det kan bli utfordrende å styre utbygging og andre effekter av befolkningsveksten, og samtidig bevare naturmangfoldet. I tillegg til vern av arealer vil ivaretagelse av naturmangfoldet kreve aktiv skjøtsel for å hindre gjengroing og konkurranse fra fremmede arter. Spredning av informasjon og veiledning av kommunens befolkning vil også være en viktig del av arbeidet med å ivareta naturmangfoldet på sikt.

Påvirkningsfaktorer som er årsak til tap av biologisk mangfold:

  • Kunnskapsmangel
  • Klimaendringer
  • Høsting
  • Administrative rutiner
  • Manglende sektoransvar og samordning
  • Arealinngrep
  • Fremmede arter
  • Forurensing
  • Endringer i husdyrhold, mindre beiting i utmark

Kommunen har gjennom plan- og bygningsloven hovedansvaret for å disponere arealene i Norge. Dette er en viktig og sentral rolle i arbeidet med å ivareta naturmangfoldet. Kommunen er offentlig myndighetsutøver gjennom kommunal planlegging og saksbehandling. Samtidig er kommunen grunneier som forvalter, drifter og iverksetter tiltak på kommunal grunn. I tillegg driver kommunen informasjonsarbeid rettet både mot egne ansatte og befolkningen for å øke kunnskap og bevissthet rundt naturmangfoldet i kommunen.

Sentrale lover, forskrifter og føringer

Naturmangfoldloven som kom i 2009 er en sektorovergripende lov og regulerer forvaltning av arter, områdevern, fremmede organismer, utvalgte naturtyper og tar vare på leveområder for prioriterte arter. Med naturmangfoldloven skal vi ta vare på naturen, både gjennom vern av områder og at bruken av naturen skal skje på en bærekraftig måte. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger med konsekvenser for naturen.

Naturmangfoldloven skal bidra til å sikre norsk gjennomføring av internasjonale avtaler innenfor lovens virkeområde, og lovens formål er i samsvar med viktige internasjonale forpliktelser om bevaring av naturverdier, blant annet Biomangfoldkonvensjonen.

Norge har underskrevet en internasjonal avtale og er forpliktet til å lage nasjonale strategier og handlingsplaner for å bevare det biologiske mangfoldet. Norge skal blant annet:

  • opprette verneområder
  • bekjempe fremmede arter
  • bevare truede arter
  • fremme samarbeid med andre land om biomangfold

Norge har utarbeidet tre stortingsmeldinger for å følge opp konvensjonen på nasjonalt plan. Politikken skal bidra til at vi når følgende nasjonale mål for naturmangfold:

  • Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester
  • Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.
  • Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner.

Hovedformålet med Naturmangfoldloven er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden.

I Askers kommuneplan 2014-2026 står det: «Asker kommune er fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn».

I 2015 vedtok Asker kommune en egen plan for ivaretagelse av naturmangfoldet i Asker (Naturmangfoldsplanen). Røyken kommune har for øvrig i 2018 vedtatt sin Naturmangfold-plan som vil være relevant også for Asker.

Mål

Plan for ivaretagelse av naturmangfoldet i Asker har følgende mål:

Naturmangfoldet skal prioriteres høyt for å opprettholde balanse mellom vekst og vern i Asker.

Tiltak

Det vises til Naturmangfoldsplanen for nærmere beskrivelse av strategier og tiltak.

6.4 Forurensning

Hovedutfordringer

Forurensning defineres som tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i jord, støy og rystelser, eller påvirkning av temperaturen . Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift. Forurensningsloven er bygget opp etter prinsippet «forurenser betaler» som innebærer at den som slipper ut eller har sluppet ut miljøskadelige stoffer til jord, luft eller vann er pålagt å betale kostnadene ved rensing eller tilbakeføring til opprinnelig tilstand.

Dette kapittelet er delt inn i underkapitler med nærmere oversikt over de viktigste forurensningsområdene kommunen jobber med.

Sentrale lover, forskrifter og føringer

Forurensningsloven, forurensningsforskriften og plan og bygningsloven.

6.4.1 Forsøpling

Hovedutfordringer

Forsøpling er ulovlig, og kan både være svært skjemmende for nærmiljøet og en kilde til forurensning. Forsøpling oppstår ofte ved at småavfall mistes og havner på avveie. En annen form for forsøpling kan være ulovlig lagring av brukte gjenstander, for eksempel bilvrak på egen eiendom. For noen kan det gi en økonomisk gevinst å dumpe avfall slik at det blir dannet ulovlige avfallsplasser, eller villfyllinger. Kommunen er forurensningsmyndighet for oppfølging av forsøplingssaker og saker om ulovlig lagring av brukte gjenstander.

Mål

Asker framstår som en kommune uten forsøpling.

Tiltak

Eksisterende tiltak

  • Rusken-aksjoner i samarbeid med barnehagene (barnehagerusken), skolene (skolerusken) og velforeninger, sameier og borettslag (velrusken).
  • Vårdugnad på friområder og grøntarealer som arrangeres med hjelp fra lag og foreninger.
  • Strandryddedagen, en nasjonal dugnad i regi av Hold Norge Rent, hvor frivillige rydder lokale strender for søppel.
  • Hundemøkk-kampanje, med utplassering av søppelbeholdere ved populære lufteområder, og trykking av gratis klistremerker som folk kan sette på sine restavfallsbeholdere for å vise at hundeeiere kan kaste hundeposen sin der.
  • Kommunikasjonstiltak for å øke innbyggernes bevissthet rundt avfallshåndtering og miljøvennlig forbruk og levevaner. Blant annet informeres det jevnlig om disse temaene i Askerposten.
  • Budstikka og sosiale medier benyttes aktivt for å spre informasjon om kommunens ordninger og hvordan de skal brukes.
  • Hvert år arrangeres det såkalte «Miljødager» på Yggeset avfallspark for alle 4. klassinger der kommunen informerer barna om kildesortering og om hvor viktig det er at de ikke kaster avfall i naturen.
  • Stand på større arrangement for å informere gjennom bl.a. aktiviteter for å fremme kildesortering og ombruk.
  • Kommunens miljøpatrulje rykker ut og rydder når det meldes om større mengder forsøpling
  • Pålegg om opprydding ved forsøpling på egen eiendom

Nye tiltak

  • Øke saksbehandlingskapasitet til forsøplingssaker
  • I større grad bruke forurensningsloven som virkemiddel mot grunneiere og tiltakshavere.
  • Innføre et formelt forbud mot heliumballonger i Asker
  • Innføre forbud mot engangsgriller på kommunale friområder
  • Slutte å bruke unødvendig engangsplastartikler i alle kommunale bygg
  • Vurdere tiltak som bidrar til økt frivillig innsats, samt holdningsskapende arbeid.
  • Vurdere tiltak der fugl og andre dyr drar ut avfall som fører til forsøpling fra kommunale avfallsbeholdere (utforming på beholderne, tømmefrekvens).
  • Følge opp ulovlige villfyllinger.
  • Gjennomføre tilsyn med avfallshåndtering på bygg - og anleggsplasser.
  • Samarbeide med skolene om holdningsskapende prosjekter
  • Etablere felles retningslinjer for avfallssortering og bruk av engangsemballasje ved kommunale arrangementer. Utarbeide en liste over forsøplingsfarer som skal gjennomgås ved planlegging av kommunale arrangementer – for eksempel ballonger og engangsartikler
  • Støtte initiativ og tiltak fra innbyggere og næringsliv
  • Pådriver for håndtering av plast som brukes i landbruket (bl.a. ”rundballeplast”)

6.4.2 Marin forsøpling og mikroplast

Hovedutfordringer

Marin forsøpling er et stort og økende problem – som kan få store konsekvenser for det marine miljøet, mennesket og samfunnet. Marin forsøpling er definert som alt fast materiale fra menneskelig aktivitet som noen har kastet eller som på annen måte har havnet i det marine miljøet. Mesteparten av plastavfallet i norske farvann stammer fra fiskeri- og havbruksnæringen, men også fra forbrukere. En god del kommer også fra Europa med kyststrømmen. I Indre Oslofjord er situasjonen imidlertid en litt annen. Her stammer det meste av avfallet fra land, fra forbruksavfall som har blitt kastet eller mistet i sjøen eller blåst ut fra land. Mye av avfallet i sjøen har også blitt skylt ut med elvevannet. Lokale tiltak på land mot marin forsøpling vil derfor kunne ha stor effekt i Indre Oslofjord.

Marin forsøpling kan bestå av trevirke, metall, glass og mye mer, men opptil 91 prosent av det man finner er plast. Det man finner mest av er isopor, matemballasje og sanitæravfall i tillegg til uidentifiserbare plastbiter. Plastavfall brytes svært langsomt ned, og vil ved hjelp av naturkreftene fragmenteres til mindre biter og til slutt ende opp som mikroplast (plastbiter mindre enn fem millimeter). I tillegg til dette dannes det årlig i Norge rundt 8.000 tonn mikroplast fra bildekkslitasje i Norge, gummigranulater fra kunstgressbaner og lekeplasser, vedlikeholdsarbeid, tekstilvask med mer. Omtrent halvparten havner i havet. Forskere har funnet mikroplast i plankton, skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, samt i produkter som øl, honning og havsalt. I tillegg binder mikroplast seg til miljøgifter som allerede finnes i omgivelsene. Disse plastpartiklene spises av små organismer, og miljøgifter og plastbiter hoper seg dermed opp i næringskjeden og kan til slutt ende opp i oss mennesker.

Marin forsøpling er også et globalt problem som krever internasjonale løsninger, men mye kan gjøres lokalt her i Norge. Alle enkeltpersoner og samfunnssektorer har i utgangspunktet et ansvar for å forhindre forsøpling og utslipp av plastavfall. Både kommunen, fylkesmannen, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet har viktige roller for å hindre marin forsøpling.

Sources of mikroplastic pollution to the marine environment

Figur 10: «Sources of mikroplastic pollution to the marine environment» .

Kilde: Kilde: Rapport fra Mepex Consult AS 2014 på oppdrag av Miljødirektoratet.

Mål

  • Asker framstår som en kommune uten marin forsøpling.
  • Asker er en foregangskommune i arbeidet med å redusere tilførsel av mikroplast til naturen

Tiltak

Eksisterende tiltak

  • Yggeset avfallspark tar imot marint avfall vederlagsfritt
  • På den årlige Strandryddedagen oppretter kommunen ryddestasjoner flere steder langs kysten der frivillige kan få utdelt ryddeutstyr og levere inn avfall
  • Frivillige lag og foreninger mottar godtgjørelse for utført årlig rydding langs vann, elver og vassdrag. Noen elvestrekninger er «adoptert» av idrettslag og foreninger, det vil si at de tar en spesielt ansvar for strekningen.
  • Jobbe målrettet for å forbedre innbyggernes kunnskap om kildesortering av plast
  • «Dovett-kampanjen» og «Alt har verdi-kampanjen» er viktige deler av arbeidet for å øke bevisstheten og endre adferd.

Nye tiltak

  • System for vederlagsfri levering av marint avfall i havn – fiskere og andre som finner marint avfall kan levere det i havnen.
  • Utrede muligheten for tiltak mot utslipp av sanitæravfall og biofilmbærere fra avløpsrenseanlegg.
  • Bedre rutiner for veivasking og tømming av sandfang (hindre at mikroplast fra slitasje av dekk spres).
  • Vurdere ytterligere tiltak mot mikroplast i overvann fra veier og andre tette overflater.
  • Sikre at gummigranulater fra eksisterende kunstgressbaner ikke kommer på avveie, og utrede mulighetene for et mer miljøvennlig alternativ til gummigranulater ved bygging av nye kunstgressbaner
  • Sikre en forsvarlig håndtering av plast og mikroplast fra snødeponier
  • Tiltak for å redusere forurensning fra småbåthavner, for eksempel oppsamling og rensing av avrenning fra spyleflater. Oppfordre til å bruke presenning el. for å samle opp bunnstoff ol. ved båtpuss.
  • Samarbeide med kommunene rundt Indre Oslofjord om felles tiltak mot marin forsøpling
  • Tilrettelegge for «spontane» ryddeaksjoner ved for eksempel å sette ut poseautomater ved strender, butikker ol.(såkalt «plogging»).
  • Holdningskampanjer mot forsøpling (som sneiper, porsjonssnus etc.) på flere språk ved utvalgte samlingsplasser (som for eksempel fiskeplasser og bussholdeplasser)
  • Støtte kunstprosjekter og andre tiltak som skaper bevissthet rundt marin forsøpling.
  • Samarbeide med ulike forskningsmiljøer som vil forske på marin forsøpling.
  • Støtte etableringen av et forsknings-/undervisningssenter for marin forsøpling i Asker.
  • Samarbeide med serveringssteder og annet næringsliv om tiltak mot unødvendig plastforbruk, for eksempel å veilede serveringssteder som vil fase ut bruk av plastkopper, sugerør o.l.

6.4.3 Nedgravde oljetanker

Hovedutfordringer

Det finnes rundt 1800 nedgravde oljetanker i Asker i dag, og mange av disse er i ferd med å gå ut på dato. Når gjennomsnittlig levealder på rundt 30 år overskrides, øker risikoen for oljelekkasje. Det kan bli både svært dyrt, føre til luktproblemer i boliger og gi skader i miljøet. Selv om tankene er "fyrt tomme", inneholder de fremdeles betydelige mengder restolje – ofte tilsvarende en tidel av tankens totale volum.

Fra 1. januar 2020 blir det forbudt å bruke fossil olje og parafin til oppvarming av boliger og andre bygninger , noe som i praksis fører til at de fleste gjenværende nedgravde oljetanker vil gå ut av bruk og må fjernes. For tanker og anlegg som er i god stand kan bruk av bioparafin eller biofyringsolje være et alternativ.

For mange vil det lønne seg økonomisk å bytte ut oljefyring med fornybar energi. Enova gir støtte til å bytte ut oljefyring og til å fjerne selve oljetanken dersom det investeres i et vannbårent oppvarmingssystem.

Eier av oljetanken har ansvar for å gjennomføre tilstandskontroll, ettersyn og at tanken til en hver tid er i betryggende stand, og skal gi skriftlig melding om tanken til kommunen.

Kommunen har ansvar for å føre tilsyn med at loven overholdes, og for å etablere og ajourføre et register med nødvendige opplysninger om nedgravde oljetanker i kommunen. Kommunen skal også stille kvalifikasjonskrav til den som foretar kontroll.

Sentrale lover, forskrifter og føringer

Forurensingsforskriftens Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker . (Regjeringen arbeider med en ny forskrift for nedgravde oljetanker).

Mål

Innen 2025 er alle nedgravde oljetanker enten fjernet eller forsvarlig sanert på stedet, eller i forsvarlig stand og i bruk med biofyringsolje eller bioparafin.

Tiltak

  • Intensivere kommunens arbeid med å informere om eiers ansvar og risiko knyttet til nedgravde oljetanker. Arbeidet vil skje i samarbeid med vellene, oljefri-initiativet fra Naturvernforbundet og lokalt næringsliv.
  • Vurdere om kommunen, via ekstern energirådgiver, skal bistå nabolag med en samlet fjerning eller sanering av oljetanker.
  • Vurdere øvrige virkemidler i lys av kommende reviderte forskrift om nedgravde oljetanker.
  • Kommunen skal håndheve forskrift om nedgravde oljetanker

6.4.4 Forurenset grunn

Hovedutfordringer

Forurenset grunn er jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer er høyere enn fastsatte normverdier. Flere steder i Norge er det forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i jorda, blant annet på grunn av gamle utslipp fra industri, båtverft, bensinstasjoner og gamle avfallsfyllinger. Inngrep, utbygginger og endret arealbruk kan medføre at uønskede stoffer lekker ut til naturen og forurenser miljøet. Forurenset grunn kan gi giftvirkninger på naturen og skape problemer for planter og dyr. Mennesker kan bli eksponert for miljøgifter ved å puste inn forurenset støv eller gass, eller i direkte kontakt med jorda. Stoffene kan spre seg til nærliggende arealer, vann og vassdrag.

Kommunen er forurensningsmyndighet i saker om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid. Kommunen skal ta hensyn til grunnforurensning i arealplaner og oppdatere Miljødirektoratets database for grunnforurensning med informasjon om forurenset grunn i kommunen. Kommunen har også ansvar for sigevann/forurensning fra kommunale avfallsdeponier og oppfølging av ulovlige fyllinger.

Sentrale lover, forskrifter og føringer

I forurensningsforskriftens kapittel 2 finnes reglene som skal sikre at forurenset grunn ikke medfører uakseptabel helse- og miljørisiko for omgivelsene. Plan- og bygningsloven § 28-1 setter forbud mot å bygge eller dele av grunn hvis den ikke er sikret mot fare eller vesentlig ulempe.

Mål

Hindre grunnforurensning og spredning av miljøgifter, og rydde opp i forurenset grunn.

Tiltak

  • Håndtere saker om forurenset grunn raskt.
  • Bidra til at den nasjonale basen over grunnforurensning er oppdatert.
  • Sørge for riktig håndtering av forurenset grunn i kommunens egne prosjekter.
  • Påse at forurenset grunn kartlegges og håndteres korrekt ved utbygginger

6.4.5 Vannforvaltning

Hovedutfordringer

Det er en stor oppgave å ta vare på vannet som ressurs. Menneskeskapt aktivitet tilfører vassdragene næringsstoffer, metaller og miljøgifter. Økt tilførsel av næringsstoffer gir økt algevekst og tilgroing. Noen av algene kan også være giftige for mennesker og dyr. Metaller og miljøgifter tilføres fra bl.a. industri, veier og transportmidler og er stoffer som selv i små konsentrasjoner kan gi skadeeffekter ved at de er giftige. Påvirkningen på vassdragene øker jo lenger ned i vassdraget en kommer.

Gjennom EUs vanndirektiv inngår Asker i en vannforvaltning som er felles for hele Europa. En av grunnpilarene i vannforvaltningen er å se på vann som levende økosystemer som henger sammen. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjell til fjord, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning. For å nå målet i vannforskriften om at alt vann skal ha god tilstand har norske myndigheter bygd opp et bredt samarbeid mellom ulike aktører.

Asker hører til vannregion Glomma og vannområde Indre Oslofjord Vest. Vannområdet omfatter kommunene Oslo, Bærum, Asker, Røyken, Hurum, Lier, Hole, Ringerike, Nesodden og Frogn. Vannområdet gjennomførte i 2012 en risikovurdering på hvilke vannforekomster som hadde risiko for ikke å oppnå «god økologisk og kjemisk tilstand» innen 2021, hvis det ikke ble gjennomført tiltak. Av Askers 42 vannforekomster, ble 32 vurdert til å være i faresonen.

For å vite status på vannkvaliteten i Asker, har kommunen et omfattende nettverk med 63 målestasjoner i hele kommunen. Målestasjonene er satt opp for å følge med på om miljømål for vannforekomstene nås. De fleste målestasjoner har eksistert i mange år og det finnes lange måleserier for disse stasjonene. Det er over lang tid blitt målt på alger og næringsstoffer, men den senere tid har det også blitt økt fokus på miljøgifter.

Generelt er vannkvaliteten i marka i Asker god eller svært god, men i varierende grad forurenset i bebygde områder.

Kommunedelplan Vann 2018-2029 ble vedtatt i kommunestyret 17.april 2018, og er en felles plan for alle vannfagene i Asker kommune. Planen beskriver status og utfordringer for vannmiljø og inneholder målsetninger, strategier og tiltak for å nå målene.

Sentrale lover, forskrifter og føringer

I Norge er vannforvaltningen implementert gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltning (Vannforskriften) som er hjemlet i Forurensningsloven, Plan- og bygningsloven og Vannressursloven.

Mål

I tråd med vannforskriftens krav er følgende målsetninger definert i Kommunedelplan Vann 2018-2029:

  • Oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster innen 2021
  • Badevannskvaliteten skal ikke påvirkes negativt av avløpsvann
  • Fosforutslipp skal ikke påvirke resipientene i negativ retning
  • Overvann fra urbane områder og trafikkarealer skal ikke gi varig reduksjon av vannkvaliteten i bekker og vassdrag

Tiltak

Det henvises til Kommunedelplan vann 2018-2029 for strategier og tiltak for vannmiljøarbeidet.

6.4.6 Akutt forurensning

Hovedutfordringer

Akutt forurensning er uforutsette utslipp av stoffer som olje, kjemikalier eller gasser til vann, grunn eller luft. Selv mindre akutte utslipp kan gi betydelig skade. Skadeomfanget avhenger av hvor sårbart området er, omfang og type forurensning.

Kystverket er statlig forurensningsmyndighet ved akutt forurensning eller ved fare for akutt forurensing og skal koordinere statlig, kommunal og privat beredskap i et nasjonalt beredskapssystem. Beredskap mot akutt forurensing i Asker ivaretas av Asker og Bærum brannvesen (ABBV).

Det registreres i Asker om lag 2-4 akutte utslipp til vassdrag eller sjøen hvert år. Det har de siste årene ikke vært store utslipp. Utslipp fra fritidsbåter og nedgravde oljetanker har vært hovedårsaken til utslippene.

Sentrale lover, forskrifter og føringer

I Forurensingsloven og nasjonal beredskapsplan mot akutt forurensning fra Kystverket beskrives bl.a. roller og ansvar til ulike aktører i forbindelse med akutt forurensning.

I beredskapsplanen for Asker kommune, kommunalteknisk avdeling (KTA), beskrives håndtering av uønskede hendelser som kan inntreffe innen området spillvann og akutt forurensning. Det fokuseres på hendelser som kan gi konsekvenser for mennesker, ytre miljø, materielle verdier, omdømme og samfunn. Videre er bl.a. samspillet med ABBV som ansvarlig for førstelinjetjenesten beskrevet. Denne planen vil bli revidert i 2018.

Mål

Forebygge akutt forurensning. Begrense skader på mennesker og miljø ved utslipp med god beredskap.

Tiltak

  • Forebyggende tiltak som f.eks. fjerning av oljetanker og tidlig innsats overfor fartøy/båter som er i dårlig forfatning.
  • Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS)
  • En effektiv førstelinjetjeneste ved ABBV

6.5 Miljørettet helsevern

Miljørettet helsevern omfatter alt i vårt miljø som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, det være seg fysiske, kjemiske, biologiske eller sosiale miljøfaktorer.

6.5.1 Radon

Hovedutfordringer

Radon er en naturlig forekommende synlig og luktfri gass som siver gjennom berggrunnen. Forekomstene av radon varierer med de geografiske forholdene. Asker ligger i et område med mye skifer og har derfor en relativ høy forekomst av radon. Radon i inneluft øker risikoen for lungekreft. Med langvarig stråling ved høyt nivå øker risikoen.

I skoler, barnehager og utleieboliger, som er omfattet av strålevernforskriften, stilles det bindende krav til radonnivåene. Når det gjelder andre bygninger, anbefaler Statens strålevern at de skal ha så lave radonnivåer som praktisk mulig og innenfor anbefalte grenseverdier.

Sentrale lover, forskrifter og føringer

Strålevernforskriften stiller krav til radon i skoler, barnehager og utleieboliger. Radon på arbeidsplasser er omfattet av Arbeidsmiljøloven.

Fra 1. juli 2010 ble regelverket med hensyn til radon endret ved at grenseverdiene ble forskriftsfestet, og det ble innført spesifikke krav til radonforebyggende tiltak ved oppføring av nye bygninger gjennom forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift/TEK10).

Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens strålevern har utviklet et nasjonalt aktsomhetskart som viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre.

Mål

Radon vektlegges på en systematisk og tilstrekkelig måte ved all arealplanlegging.

Tiltak

  • Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommuneplaner og reguleringsplaner
  • Ta hensyn til radon ved å vurdere om et planområde er radonutsatt og om nødvendig knytte krav til, eller sette begrensninger for, bruken av området
  • Gjennomføre målinger av radon i kommunens bygg, og iverksetter forebyggende tiltak ved behov.

6.5.2 Luftforurensning

Hovedutfordringer

Generelt er luftkvaliteten i Norge blitt bedre de siste tiårene. Men fortsatt er utslipp av nitrogenoksider (NOX) og svevestøv (PM10 og PM2,5) en utfordring, spesielt i og rundt de største byene, og kan føre til helseproblemer.

Hovedkildene til nitrogenoksider i Asker er veitrafikk. For svevestøv er kildene noe mer sammensatt. Hovedkildene til PM er asfalt-, bremse- og dekkslitasje, vedfyring, industri og strøsand, mens for PM2,5 er hovedkilden vedfyring, eksosutslipp og industri. I noen grad kan også langtransportert forurensing bidra.

Det er ingen egen permanent målestasjon for luftforurensning i Asker da det anses som tilstrekkelig å følge målinger fra målestasjon i Bærum. Dette siden Bærum alltid vil ha høyere luftforurensingsnivå på grunn av høyere trafikkbelastning enn i Asker.

Ved å ha en god nok oversikt over forurensningsnivået vil man kunne:

  • varsle innbyggere på dager med høy luftforurensning
  • planlegge videre utbygging av vei, bolig og næring
  • gjennomføre utslippsreduserende tiltak

For å øke kunnskapen om luftforurensningen i kommunen gjennomførte Norsk Institutt for luftforskning (NILU) fra januar til mai i 2016 målinger på 10 steder i Asker, på oppdrag fra Asker kommune. Disse målingene ble sammenlignet med samtidige målinger i Bærum og Oslo, for å vurdere om disse permanente målestasjonene gav god nok informasjon om luftforurensningen også i Asker.

Basert på resultatene fra målingene konkluderte NILU med at den eksisterende målestasjonen ved Eilif Dues vei i Bærum ved E18 gir god nok informasjon om luftforurensningen også i Asker, og at det ikke var behov for å opprette en egen permanent målestasjon i Asker foreløpig. Når ny E18 med tilhørende lokalveisystem skal bygges anbefaler NILU at behovet for flere målestasjoner vurderes på nytt.

Det er utarbeidet kart over luftforurensing langs Asker kommunes hovedtrafikkårer som viser vurderingssoner der kommunen bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Hovedregelen er at det ikke bør etableres boliger, skoler, barnehager, annen sårbar bebyggelse eller forurensende virksomhet innenfor det mest utsatte området ( rød sone ). I et noe mindre utsatt område ( gul sone ) bør man gjøre en nærmere vurdering av luftkvaliteten ved ny bebyggelse. Beregninger fra 2016 viser at det totalt er 3785 mennesker og 887 barn (født 1998 eller senere) i Asker som bor innenfor 200 m fra E18. Det er 304 husholdninger i gul sone og 53 i rød sone, dvs. samlet 357 husholdninger.

Sentrale lover, forskrifter og føringer

Kapittel 7 i Forurensningsforskriften gir juridisk bindende grenseverdier for forurensende stoffer i utendørsluft og angir nasjonale mål for luftkvalitet.

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er regulert i Forurensningsloven  § 9.  Kommuner kan ytterligere innsnevre loven ved å fastsette lokal forskrift som forbyr åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Asker kommune har ikke en slik lokal forskrift.

Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) er en statlig retningslinje for hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunens arealplanlegging.

Mål

Sikre trygg luft basert på nasjonale mål for luftkvalitet.

Tiltak

  • Informere Askers innbyggere om forurensningsnivået via Asker kommunes nettside, basert på målestasjonen i Bærum
  • Vurdere behovet for nye målestasjoner ifm. utbyggingen av ny E18.
  • Redusere trafikken i Asker gjennom god arealplanlegging og høyere andel kollektiv, gange og sykkel.
  • Tilrettelegge for overgangen til elbiler.
  • Gjennomføre informasjonstiltak overfor innbyggere om riktig vedfyring, herunder overgang til moderne rentbrennende vedovner.
  • Videreføre ordningen med gratis energirådgiving, bl.a. om miljøvennlige alternativer til oljefyring.
  • Bidra til å fase ut bruk av fossil fyringsolje og parafin i tråd med nasjonalt forbud innen 2020.
  • Føre tilsyn med åpen brenning og brenning av avfall i småovner.
  • Føre tilsyn med flisfyringsovner og andre ovner under konsesjonspliktig størrelse.

6.5.3 Støy

Hovedutfordringer

Støy er definert som forurensning etter forurensningsloven og er et miljøproblem som rammer svært mange mennesker i Norge i dag. Om lag 1,7 millioner nordmenn er utsatt for et gjennomsnittlig støynivå over 50 dB ved boligen sin, og rundt en halv million nordmenn er i stor grad plaget av støy. Støy bidrar til redusert velvære og mistrivsel, og påvirker folks atferd og helsetilstand. Støy er et alvorlig folkehelseproblem, og det er estimert over 10.000 tapte friske leveår hvert år som følge av sterk grad av søvnforstyrrelser på grunn av veitrafikkstøy i Norge. Stress forårsaket av støy kan blant annet være en medvirkende årsak til forskjellige helseplager, for eksempel muskelspenninger og muskelsmerter, og en medvirkende årsaksfaktor for hjertesykdom.

I 2007 la regjeringen fram en handlingsplan mot støy. I handlingsplanen heter det at «støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskers helse og trivsel blir ivaretatt». Handlingsplanen fokuserer på de viktigste støykildene: veitrafikk, fly, jernbane, industri og annen næring. Samferdselssektoren står for nesten 90 prosent av de registrerte støyplagene, og veitrafikken alene for nærmere 80 prosent. Det er derfor et særlig behov for tiltak innenfor denne sektoren og spesielt rettet mot veitrafikken.

I 2007 ble det fastsatt nytt nasjonalt støymål. Målet er todelt, der det første målet er rettet mot generell støyplage i Norge, mens det andre er rettet mot de som er utsatt for de høyeste støynivåene.

Kommunen skal sikre innbyggere mot støyplager som kan ha negative konsekvenser for helsen, ved å ta stilling til langsiktige utfordringer innen støyforurensning i kommuneplanen, i planlegginga etter plan- og bygningslova og i godkjenning av virksomheter etter andre lovverk. Asker kommune gjennomførte i 2012 en kartlegging av utendørs støy og har utarbeidet en handlingsplan mot støy for kommunale veier som er samordnet med fylkes-, riks- og europaveier, samt jernbane.

Det er utviklet digitale støysonekart langs Asker kommunes hoved-trafikkårer. Støysonekartet er lagt inn i kommunens digitale kartløsning og er tilgjengelig via kommunens nettsider

Sentrale lover, forskrifter og føringer

Forurensningsloven, Retningslinje T-1442, Forskrift om miljørettet helsevern, Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Regjeringens Handlingsplan mot støy 2007-2011.

Mål

Målene er basert på nasjonale mål for støy:

  • Støyplager skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999.
  • Tallet på personer utsatt for over 38 dB innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005.

Tiltak

Det vises til Handlingsplan mot støy for Asker kommune 2013-2018 for nærmere beskrivelse av tiltak og strategier.

Til dokumentets forside