Til innholdsfortegnelse

3 STATUS OG UTFORDRINGER

3.1 Vannforsyning

Kart over vannforsyningsanlegget i Asker

3.1.1 Systemgjennomgang og fakta

Asker og Bærum Vannverk (ABV) er hovedleverandør av vann til Asker. Fra vannkilden Holsfjorden pumpes vannet opp i en overføringstunnel som går under Vestmarka og til Kattås i Bærum. Her desinfiseres vannet med klor og UV før videre fordeling til Asker og Bærum ved Staver i Bærum kommune.

Gjennom Asker går det to store overføringsledniger. Den en strekker seg fra Staver via Furubakken på Hvalstad til Heggedal (Holsfjordledningen). Den andre strekker seg fra Furubakken til Hjerpåsen på grensen mot Lier (RGA-ledningen). Fra disse overføringsledningene fordeles vannet gjennom overføringsledninger og et finmasket fordelingsnett, til innbyggerne. Totalt består det kommunale vannforsyningsnettet av 305 km rørledninger, 4 høydebassenger og 1 pumpestasjon og nettet er delt inn i 59 trykksoner.

3.1.2 Analyse av risiko og sårbarhet

Det er i 2016 gjennomført en revisjon av risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for drikkevann fra 2011. Analysen avdekket ingen hendelser som havnet i kategorien «rød–uakseptabel risiko». Flere hendelser havnet i kategorien «gul» som innebærer at risikoreduserende tiltak må vurderes. Flere tiltak er iverksatt og ytterligere tiltak inngår i denne planen og er omtalt under avsnittet «Strategi og tiltak».

3.1.3 Kvalitet

Asker kommune leverer trygt og godt drikkevann til innbyggerne. Kvaliteten på vannet overvåkes ved prøvetaking på vannverket og på 21 prøvetakingspunkter i vannforsyningsnettet.

Fargen på vannet som leveres fra vannverket har økt de siste årene. Dette sammen med nye og strengere krav fra statlige myndigheter til sikkerhet på vannkvaliteten, gjøre at Asker og Bærum vannverk har startet planleggingen av et nytt vannbehandlingsanlegg på Kattås.

Kvaliteten på rørledningsnettet kan vurderes ut fra bruddstatistikk. Det er registrert totalt 286 brudd på de kommunale ledningene og analyser viser at 215 av disse er registrert på rør av grått støpejern.

Tabell: Vannledninger som prioriteres utskiftet

Det er registrert 342 felleskummer med både vannledning og spillvannsledning. Disse kummene representerer en potensiell fare for forurensning av drikkevannet. Dette kan kun skje i kum med åpen spillvannsledning og ved undertrykk på vannledningen. Undertrykk kan f.eks. oppstå ved ledningsbrudd eller stort vannuttak i forbindelse med brannslokking.

Illustrasjonsbilde: Vannforsyningsanlegg

3.1.4 Kapasitet

Kapasiteten på vannforsyningen i alle deler av Asker er god i en normalsituasjon. Kommunen skal imidlertid også dekke brannvesenets behov for slokkevann i tettbygde strøk. Slokkevannskapasiteten skal da være minst 20 l/s i småhusbebyggelse og minst 50 l/s fordelt på minst to uttak, i annen bebyggelse.

Det er gjennomført en rekke modellberegninger hvor brannvannsuttak er simulert og sjekket i forhold til kravene. Beregningene viser god brannvannsdekning, men avdekker også noen mindre områder hvor brannvannsdekningen bør bedres enten i forhold til vannmengder eller i forhold til avstand fra vannuttak til brannobjekt.

Figur: Fordeling av materiale på kommunale vannledninger

Figur: Anleggsår kommunalt eida vannledninger

3.1.5 Bærekraft

Bærekraft for vannforsyningen i Asker er først og fremst knyttet til et fornuftig vannforbruk. Hos innbyggerne handler det om et bevisst forhold til vannforbruk og for vannforsyningssystemet dreier det seg om et lavest mulig lekkasjenivå. I tillegg er det viktig at systemet er effektivt med minst mulig pumping.

3.1.6 Vannforbruk

Det totale vannforbruket i Asker var i 2016 15 % lavere enn i 2010. Samtidig har befolkningen økt med 10 %. Hovedårsaken til nedgangen i vannforbruk regnet pr innbygger, er reduksjon av lekkasjenivå. I 2016 rapporterte Asker kommune et vanntap fra ledningsnettet på 35 % som er omtrent på landsgjennomsnittet. I norsk vannbransje anses et lekkasjenivå under 20 % som akseptabelt.

Det er to forhold som styrer lekkasjenivået – vanntrykket i nettet og kvaliteten på ledningsnettet. På grunn av topografien i Asker er det valgt å kjøre et høyt trykk i ledningsnettet. Gjennomsnittlig trykk er i dag 7,1 bar. Ved å optimalisere dagens trykksoner viser beregninger at trykket kan reduseres med inntil ca. 20 %. Reduksjon av trykket gir en tilsvarende reduksjon av lekkasjemengden og kan potensielt gi 5 % lavere vanntap. Med 2017-vannpris fra ABV utgjør dette ca kr 530.000,- pr år. Reduksjon av vanntrykket kan også gi konsekvenser for kapasitet og leveringssikkerhet. Det er derfor nødvendig med både justeringer og ombygginger av dagens system for at en slik optimalisering av vanntrykket skal være forsvarlig.

Antall lekkasjepunkter henger direkte sammen med kvaliteten på ledningsnettet og registrerte brudd. Bruddstatistikk vurdert i forhold til rørmaterialer er omtalt i delkapittelet kvalitet.

3.1.7 Vannforsyningssystem

Furubakken pumpestasjon og Jerpåsen høydebasseng ble bygget som en del av reservevannsforsyningen mellom Asker og Glitrevannverket, og inngår i Askers daglige vannforsyningssystem. Jerpåsen høydebasseng ligger ca 20 meter høyere enn hva som er nødvendig for å forsyne Askers innbyggere. Det medfører at vann til store deler av Asker pumpes mer enn nødvendig. Furubakken pumpestasjon har i dag et årlig forbruk på ca. 460.000 kWh og det er potensiale for å redusere dette med ca. 400.000 kWh. En slik reduksjon av energiforbruket krever både justeringer og ombygginger av dagens system.

En samkjøring med Glitrevannverkets vannforsyningssystem vil også kunne være en del av løsningen for å redusere energiforbruket.

Tabell: Produsert vann og inbyggertall siste ti år

3.1.8 Sikkerhet og beredskap

Vannforsyningen er avgjørende for at samfunnet skal fungere og kun korte avbrudd i forsyningen skaper utfordringer for abonnentene. Antall abonnenter som berøres og varigheten på en uønsket hendelse avgjør alvorlighetsgraden.

Med det utgangspunktet er det derfor sjekket ut 3 kritiske hendelser:

  • Brudd på Holsfjordledningen i Bondivann
  • Brudd på Holsfjordledningen rett nedstrøms Furubakken pumpestasjon
  • Brudd på Hogstadledningen i Brensrudvann.

Modellsimulering viser at vannforsyningssystemet håndterer disse hendelsene i dag, men at økt befolkning vil skape problemer, spesielt for Heggedalsområdet.

3.2 Spillvannshåndtering

Kart: Systemoversikt spillvannssystem

3.2.1 Systemgjennomgang og fakta

Alt spillvann tilknyttet offentlig nett ledes til VEAS renseanlegg på Bjerkås hvor det renses før vannet slippes ut i Oslofjorden.

VEAS-tunnelen går gjennom hele Asker og størstedelen spillvannet slippes inn på tunnelen via 12 påslippspunkter. I tillegg ledes spillvann fra Heggedalsområdet direkte til VEAS gjennom en egen kommunal tunnel. Fram til påslippspunktene samles spillvannet opp fra den enkelte husstand gjennom et finmasket avløpsnett og flere samleledninger. Totalt består det kommunale spillvannsnettet av 352 km rørledninger og 70 pumpestasjoner. Asker kommune har såkalt separatsystem på avløpshåndteringen. Det vil si at spillvann og overvann har hvert sitt rørsystem. Kommunen er delt opp i avløpssoner som er etablert ut fra hvilket påslippspunkt spillvannsnettet er tilknyttet.

Fordeling materiale på kommunale spillvannsrør

Figur: Alderssammensetning kommunale spillvannsrør

Figur: Påslippsdata for VEAS

3.2.2 Analyse av risiko og sårbarhet

Det foreligger en klimatilpasset miljørisikoanalyse (ROS-analyse) for kommunalt avløpssystem fra 2013. Analysen har fokus på forhold som kan skape utilsiktede forurensningsutslipp sett i lys av klimaendringer og økt urbanisering. I 2017 ble analysen oppgradert med nye vurderinger av overløp, basert på nye målinger.

Analysen har identifisert en rekke risikoledninger. De fleste er sjøledninger av nyere dato som kun krever tilstandsvurdering i planperioden.

To store samleledninger er identifisert som risikoledninger og hvor alder tilsier at ledningene må fornyes i planperioden. Det er 600 mm samleledning fra Asker sentrum ned til påslipp på Haga og samleledning langs Neselva. Disse ledningene er lagt på 60-tallet, har i tillegg stor innlekking og fører store vannmengder.

Analysen peker på 13 overløpspunkter med akutt behov for tiltak og 40 overløpspunkter hvor tiltak må vurderes. Overløpspunktene er hovedsakelig knyttet til pumpestasjoner, men også overløp på ledningsnettet inngår.

3.2.3 Kvalitet

VEAS er den viktigste bidragsyteren til at vannkvaliteten i Oslofjorden er god. Renseprosessene og kvaliteten på det rensede avløpsvannet utfordres imidlertid stadig sterkere av økt befolkning og et våtere klima.

Kvaliteten på spillvannsnettet kan vurderes ut fra rørinspeksjonsdata og kombinasjonen alder og rørmateriale. I Asker er samtlige betongledninger rørinspisert og feil og mangler er klassifisert etter alvorlighetsgrad for den driftstekniske tilstanden. Denne informasjonen er samlet i kommunens ledningskartverk, Gemini-VA.

En analyse av rørkvalitet basert på rørmateriale og leggeår gir følgende føringer: (kilde: Norsk Vann rapport 196)

Tabell: Rør som bør skiftes ut

Den driftstekniske tilstanden sammen med analyse av rørmaterialer og leggeår er beslutningsgrunnlag for fornyingshastighet og prioriteringer.

Overvann, drensvann, grunnvann og drikkevann som lekker ut, og som havner i spillvannssystemet, kalles fremmedvann. Det er flere grunner til at fremmedvann kommer inn i spillvannsnettet, men årsaken antas hovedsakelig å være utette rør og kummer samt feilkoblinger av f.eks. taknedløp og drensledninger. Fremmedvannsmengden i spillvannsystemet ligger på ca. 60 %. Med 2016-priser for levering av spillvann til VEAS utgjør dette ca. 15 mill. kr pr år. Beregninger av fremmedvannsmengden angir 5 avløpssoner hvor tiltak bør prioriteres.

Tabell: Mengde fremmedvann som transporteres til VEAS

3.2.4 Kapasitet

Det er tett sammenheng mellom kvaliteten på rørledningene og kapasiteten på spillvannsnettet. Det betyr at mengden fremmedvann på spillvannsnettet blir dimensjonerende. Kapasiteten er derfor vurdert med ulike nedbørsintensiteter. Det er kjørt modellberegninger av spillvannsnettet for 2, 5, 10, 20 og 50 års nedbør. Følgende områder har kapasitetsproblemer allerede ved 2-årsregn:

Når nedbørsintensiteten øker forlenges listen over ledningsstrekk som har kapasitetsproblemer. Kapasitetsproblemer medfører først og fremst at spillvann går i overløp.

22 overløp knyttet til pumpestasjoner eller ledningsnettet peker seg ut i forhold til overløp. Ved 5 av disse er det iverksatt tiltak som forventes å gi positiv effekt.

Tabell: Prosjekter i ulike avløpssoner

3.2.5 Bærekraft

Bærekraft knyttet til spillvannshåndtering er først og fremst å ivareta et rent og godt vannmiljø i bekker, vassdrag og i fjorden. Utfordringer knyttet til dette temaet er omtalt under delkapitlene kvalitet og kapasitet over og under eget kapittel om vannmiljø.

3.2.6 Sikkerhet og beredskap

Kommunens ansvar for tilbakeslag fra spillvannsnettet som gir kjelleroversvømmelser og andre materielle skader er begrenset til å gjelde inntil 50-årsnedbør. I Asker er omfanget av kjelleroversvømmelser svært begrenset og antallet har de siste årene ligget under 15 kjelleroversvømmelser pr. år.

3.3 Overvannshåndtering

Kart: Hovedvassdrag og sidevassdrag

3.3.1 Systemgjennomgang og fakta

Overvannsystemet må deles i anlegg over bakken og anlegg under bakken. Anlegg over bakken er sammensatt av f.eks. innsjøer, dammer, elver, bekker og veigrøfter og overvann ledes til disse fra terreng eller fra rør. Anlegg under bakken består av rør og kanaler, og overvann ledes til disse gjennom bekkeinntak, sluk og sandfang. Rørsystemene tar også imot vann direkte fra underjordiske drenssystemer og takflater. Lavereliggende områder og konstruksjoner er avhengig av pumpestasjoner for å pumpe vannet inn i overvannssystemet.

Eierskapet til overvannssystemet i kommunen er fragmentert med både statlig eie, kommunalt eie og privat eie. Systemet må ses som en helhet og det er derfor viktig at kommunen tar ansvaret for at denne helheten ivaretas.

3.3.2 Analyse av risiko og sårbarhet

Det foreligger en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for overvannssystemet i kommunen fra 2017. ROS-analysen har hatt spesielt fokus på de forholdene som ofte er medvirkende til overflateflommer med vann på avveie. Spesielt kritisk i denne sammenhengen er bekkeinntak og flomutsatte områder hvor tilhørende ledningsnettet samtidig har begrenset kapasitet.

Kart: ROS analyse, prioriterte områder i Asker
Analysen peker på 7 områder som bør prioriteres i planperioden.

3.3.3 Kvalitet

Kvaliteten på overvannsrørene vurderes primært ut fra rørinspeksjonsdata som gir en visuell kontroll av om røret er helt og funksjonelt. Det legges ikke vekt om røret er tett. Kun en begrenset del av overvannsnettet er inspisert. Relativt få registrerte brudd indikerer imidlertid at kvaliteten gjennomgående er god.

En kritisk del av overvannssystemet er alle inntakene til rørsystemene. Alle bekkeinntakene i kommunen er kartlagt og tilstandsregistrert. På basis av tilstandsregistreringen og ROS-analysen lages det plan for utbedringer.

Figur: Fordeling materiale overvannsrør

Tabell: Alderssamensetning overvannsrør

Tilsyn og drift av åpne vannveier og inntak er avgjørende for hvordan disse fungerer og kommunen har driftsrutiner for sine anlegg. Hageavfall, kompostbinger, vedstabler etableres ofte langs bekkene. Ved stor vannføring tas ofte dette av strømmen, tetter bekkeinntak og skaper problemer lenger ned i vassdraget.

Veigrøftene er viktige både i forhold til å infiltrere overvann fra tette flater og som del av et flomveinett. Mange innbyggere fyller igjen grøftene for å utnytte dette til parkering. Igjenfylling av veigrøfter ødelegger de viktige funksjonene disse har og kan i flomsituasjoner være kritisk.

3.3.4 Kapasitet

Det er ulike utfordringer knyttet til ulike nedbørssituasjoner. Kortvarig ekstremnedbør (timer) setter rørsystemet og bekkene på prøve mens mye nedbør over lenger tid (dager) skaper først og fremst utfordringer for kapasiteten i elvene.

Endringene i klimaet skaper også utfordringer for hvilke gjentaksintervaller som skal legges til grunn ved dimensjonering av overvannsystemene. En 100-årshendelse i dag kan f.eks. være en 50-årshendelse i framtiden. Dette løses foreløpig ved å bruke klimafaktorer som legges på dagens kjente gjentaksintervall.

Det er etablert en rørmodell for overvannssystemet. Modellen skal være et hjelpemiddel til finne flaskehalser og dimensjonere for ulike nedbørsituasjoner. En rekke flaskehalser er identifisert og tiltak vil iverksettes.

Kapasiteten på overflaten og i bekker og vassdrag er ikke like entydig bestem som i rør. Med grunnlag i en finmasket laserskanning (10 målepunkter/m2) av hele kommunen som gir gode og nøyaktige høydedata er det derfor etablert to typer datamodeller.

Tabell: Klimafaktor

Bilde: Fra flommen i 2016

Den ene typen identifiserer vannveier/flomveier, og lavpunkter hvor vannet vil samle seg og resultatene er gjort tilgjengelig i kartverket på kommunens nettsider. Denne modellen gir nyttig informasjon til innbyggerne i forhold til eksisterende bebyggelse og i forhold til planlegging av ny bebyggelse.

Den andre modellen kan i tillegg beregne vannmengder og vannhastigheter og er et hjelpemiddel i forhold til dimensjonering av tiltak.

Modellene gir viktige innspill til kommunens arealdisponering og er et viktig verktøy i reguleringsplaner og byggesaker.

Sammenligning av modellene med virkelige hendelser viser god overensstemmelse.

Det er gjennomført eller vil snarlig bli gjennomført flomsonekartlegging av alle elvene i Asker.

Bilde: Flommen i 2016
I Neselva er det utført flomsonekartlegging, disse viser at elva er relativt robust for flommer opp til 200 års gjentaksintervall med klimafaktor 1,2.

I Askerelva er deler av elva flomsonekartlagt, det er behov for å utføre ny flomsonekartlegging av hele vassdraget. Asker sentrum er utsatt ved flom, under 50 års gjentaksintervall.

I Verkenselva er det ikke utført flomsonekartlegging, men erfaringer tilsier at elva ikke har forårsaket store skader. Det er lite bebygde arealer i nær tilknytning til elva. Det er planer om å få flomsonekartlagt elva.

I Skitthegga pågår det et arbeid med flomsonekartlegging. Elva forårsaker skader ved <20 års gjentaksintervall.

3.3.5 Bærekraft

Bærekraft dreier seg i stor grad om å etterligne naturens metoder for overvannshåndtering hvor vannet har mulighet til å infiltrere i grunnen, har plass til å fordrøyes ved at bekker og elver går utover sine bredder og har vannveier som er robuste nok til å takle en storflom uten at store skader oppstår.

Med mange års praksis hvor overvann er leder i rør under bakken og med en stadig økende urbanisering hvor andelen tette flater bare øker, er dette krevende. Dagens og framtidens klimaendringer krever endringer.

Illustrasjon: Fortidens løsning for transport av overvann

I eksisterende områder må enhver mulighet til å bedre situasjonen i retning av naturens metoder, utnyttes. I nye områder er riktig planlegging avgjørende.

En nøkkel her er tverrfaglig planlegging hvor overvannshåndtering med vannveier og blågrønne struktur planlegges først og legges som premiss for plassering av bygg og infrastruktur.

Illustrasjon: Fremtidens løsning for transport av overvann

3.3.6 Sikkerhet og beredskap

Asker kommune har en tradisjonell og god beredskap basert må menge års erfaringer med ulike hendelser. På morgenen 6. august 2016 ble kommunen rammet av ekstremnedbør som i ettertid er definert som er 200-årshendelse.

Denne hendelsen satte beredskapen på prøve og har gitt et nytt erfaringsgrunnlag for hvordan beredskapen bør rigges. Det er utarbeidet en evalueringsrapport etter hendelsen. Evalueringen omfatter en gjennomgang av kommunens aktiviteter knyttet til varsling, organisering, samarbeid og krisekommunikasjon, og har som formål å identifiser e læringspunkter og tiltak for å håndtere ekstremhendelser i fremtiden.

Sammen med ROS-analyse for overvann, danner evalueringen etter 6. august 2016 grunnlaget for en egen beredskapsplan for overvann.

3.4 Vannmiljø

Kart: Hovedvassdrag og sidevassdrag

3.4.1 Systemgjennomgang og fakta

Asker kommune har 3 hovedvassdrag – Neselva, Askerelva og Verkenselva. I Heggedal går Verkenselva sammen med Hegga som kommer fra Røyken og danner tilsammen Åroselva. Hovedvassdragene har en rekke sidevassdrag i form av bekker med forgreninger. I tillegg omfatter vassdragene flere vann eller dammer som enten er naturlige eller oppdemt. Alt dette er i vannmiljøarbeidet delt inn i 42 vannforekomster.

Gjennom EUs vanndirektiv inngår Asker i en vannforvaltning som er felles for hele Europa. I Norge er dette implementert gjennom «Forskrift om rammer for vannforvaltning (Vannforskriften)» som er hjemlet i forurenseningsloven, plan- og bygningsloven og vannresursloven.

Vannforskriften deler Norge inn i vannregioner, med en fylkeskommune som vannregionmyndighet. Hver vannregion er videre delt inn i vannområder, som på lokalt nivå styrer vannforvaltningsarbeidet. Asker hører til vannregion Glomma og vannområde Indre Oslofjord Vest. Vannområdet omfatter kommunene Oslo, Bærum, Asker, Røyken, Hurum, Lier, Hole, Ringerike, Nesodden og Frogn.

En av grunnpilarene i vannforvaltningen er å se på vann som levende økosystemer som henger sammen. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjell til fjord, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning.

3.4.2 Analyse av risiko og sårbarhet

Vannområdet gjennomførte i 2012 en risikovurdering på hvilke vannforekomster som hadde risiko for ikke å oppnå «god økologisk og kjemisk tilstand» innen 2021, hvis det ikke ble gjennomført tiltak. Av Askers 42 vannforekomster ble 32 vurdert til å være i faresonen.

I arbeidet med denne kommunedelplanen er det gjort vurderinger av sårbarheten til vannforekomstene i Asker. Sårbarhet er i denne sammenheng definert som vannforekomstens evne til å tåle og eventuelt restitueres etter aktiviteter eller endringer i miljøforholdene. (Grunnlag: NORWAT, et samarbeidsprogram mellom Statens vegvesen og NIVA). Resultatene fra sårbarhetsanalysen er vist i figuren under.

Kart: Sårbarhet av vassdrag

3.4.3 Kvalitet

Målinger

For å vite status på vannkvaliteten i Asker, har kommunen et omfattende nettverk med 63 målestasjoner i hele kommunen. Målestasjonene er satt opp for å følge med på om miljømål for vannforekomstene nås. De fleste målestasjoner har eksistert i mange år og det finnes lange måleserier for disse stasjonene. Det er over lang tid blitt målt på alger og næringsstoffer, men den senere tid har det også blitt økt fokus på miljøgifter.

Status på den økologiske tilstanden i vannforekomstene i august 2017 er vist i kartutsnittet under.

Påvirkninger

Menneskeskapt aktivitet tilfører vassdragene næringsstoffer, metaller og miljøgifter.

Tilførsler av næringsstoffer kan komme fra:

  • overløp fra pumpestasjoner og ledningsnett
  • lekkasjer fra ledningsnettet
  • utslipp fra spredt avløp (private avløpsanlegg)
  • avrenning fra landbruk (dyrket mark og hestehold)
  • avrenning fra tettbebygde områder (boligstrøk, veier og parkeringsplasser)

Tilførsler av metaller og miljøgifter kan komme fra:

  • avrenning fra tettbebygde områder (boligstrøk, veier og parkeringsplasser)
  • avrenning fra saltede veier
  • spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner
  • utlekking fra gamle deponier
  • avrenning fra snødeponiet
  • avrenning fra områder med forurenset grunn

Økt tilførsel av næringsstoffer gir økt algevekst og tilgroing. Noen av algene kan også være giftige for mennesker og dyr. Metaller og miljøgifter tilføres fra bl.a. industri, veier og transportmidler og er stoffer som selv i små konsentrasjoner kan gi skadeeffekter ved at de er giftige.

Påvirkningen på vassdragene øker jo lenger ned i vassdraget en kommer. Øverst i vassdraget finner vi stort sett forurensning fra landbruk og private avløpsanlegg, mens lenger ned påvirkes vassdraget av flere og flere menneskelige aktiviteter.

For Asker er det utarbeidet et forurensningsregnskap som viser hvilke kilder som fører næringsstoffer til en vannforekomst. Regnskapet er basert på teoretiske beregninger. I tillegg er det tatt i bruk DNA-analyser som med stor sikkerhet identifiserer kilden til forurensning med tarmbakterier. Figur 21 viser et eksempel på DNA-analyse fra et bekkevassdrag i Asker. Når vi vet hvilken kilde som bidrar mest, vet vi hvor vi skal sette inn tiltak.

3.4.4 Bærekraft

Rent og godt vannmiljø gir oss muligheter til å fiske, drive jordbruk og friluftsliv. Vi skal bruke vannet samtidig som vi tar vare på naturmangfoldet. Kommende generasjoner må få glede av den rike vassdrags- og kystnaturen som vi har tilgang til i dag.

I tillegg til å redusere utslipp av næringsstoffer og miljøgifter fra menneskelig aktivitet må vi også sikre at naturen i best mulig grad settes i stand til å opprettholde sin funksjon, produktivitet og det biologiske mangfold.

I denne sammenheng har kantvegetasjonen langs bekker og vassdrag en viktig funksjon. Kantvegetasjon danner viktige leveområder for mange dyre- og plantearter og gir gode betingelser for dyrelivet i vannet. Vegetasjonen reduserer avrenning av næringssalter, jord- og løsmasser fra områdene rundt vassdraget, slik at mye av forurensningen hindres i å komme ut i vannet

Bekker har også en viktig selvrensende effekt og er samtidig et viktig bosted for levende organismer. Dette ødelegges ved at mange av disse bekkene er lukket og lagt i rør.

3.4.5 Sikkerhet og beredskap

I tillegg til det langsiktige arbeidet med å måle, kartlegge og redusere utslipp, er det også viktig med rutiner og beredskap for å stoppe og forhindre uønsket aktivitet og akutte utslipp.

Det er opprettet et team med «kildesporere» som jobber aktivt med å finne feilkoblinger på ledningsnettet og påfølgende utslipp til vassdrag. Kildesporerne engasjeres også for å finne kilden til uønskede utslipp som blir rapportert. Forurenser får deretter pålegg om å utbedre feilen som har oppstått.

Det er etablert rutiner for utslipp fra brønnboring og anleggsarbeider, og i samarbeid med den kommunale virksomheten Natur og Idrett er det lagd rutiner for håndtering av gummigranulat som benyttes i kunstgressbaner.

3.5 Private anlegg

Private anlegg er et samlebegrep for alle anlegg som håndterer ulike former for vann og som har privat eierskap. Dette omfatter:

Private spillvannsanlegg er anlegg som ikke er tilknyttet det offentlige avløpsnettet. Spillvannet rense/håndteres av den enkelte huseier. Asker kommune har i 2017 ca.700 slike anlegg. Tilstanden til anleggene kartlagt i prosjektet «Spredt avløp» som ble avsluttet i 2015 og ingen av disse tilfredsstiller «Lokale forskrift for utslipp av sanitært avløpsvann».

Private vannforsyningsanlegg er hovedsakelig brønner. Asker kommune har ikke oversikt over hvor mange slike anlegg som er i drift, men antallet som ikke er tilknyttet offentlig drikkevannsnett antas å være ca. det samme som private spillvannsanlegg.

Private pumpestasjoner omfatter husstander som må pumpe spillvannet inn på det kommunale spillvannsnettet. Asker har ca. 600 private pumpestasjoner. Tilstanden på disse er ukjent og de kan representere en forurensningsfare.

Private ledningsanlegg består av stikkledninger for vann og spillvann som knytter den enkelte husstand til det kommunale nettet. Opp mot 60% av det totale antall meter vann og avløpsledninger, er private. Det innebærer at den totale lengden av private stikkledninger for vann og avløp kan være opp mot 1000 km.

Private overvannsanlegg omfatter privat eide bekkelukkinger med tilhørende bekkeinntak. Det er registrert totalt 57 private bekkeinntak og 50 bekkeinntak som eies av Bane Nor og Statens vegvesen.

Framtidens overvannssystem vil være avhengig av at overvann kan ledes på overflaten. Dette vil også kreve bruk av privat grunn og det må i stadig større grad stilles krav til hvordan privat grunn brukes og hvordan terreng utformes slik at det ikke skaper problemer for den totale overvannshåndteringen. Naturlige bekker er viktige flomveier og bekkelukkinger representerer hindringer i disse. Dette er nærmere omtalt under «Overvannshåndtering».

Private dammer. Asker har en rekke dammer som er etablert til for eksempel isproduksjon, kraftproduksjon og jorbruksvanning. Et stort flertall av disse dammene er privat eide. Eierne er ansvarlige for at disse er bygd og funger i henhold til gjeldende regelverk. Dette regelverket er nærmere beskrevet under «Dammer og damsikkerhet». For en privat eier kan dette være et stort ansvar både sikkerhetsmessig og økonomisk.

3.6 Dammer og damsikkerhet

Et damanlegg defineres som en konstruksjon som er bygd for å demme opp vann i en elv eller innsjø. Asker kommune eier seks klassifiserte damanlegg tilknyttet tre hovedvassdrag. I tillegg har kommunen tilsyns- vedlikeholdsansvar for Dam Øvre Åby som også er klassifisert og eies av Akershus fylkeskommune.

Disse 7 damanleggene er plassert i en konsekvensklasse fra 0 til 4 avhengig av konsekvensene av et brudd. Vurdering av konsekvenser er knyttet til skade på boenheter, infrastruktur/samfunnsfunksjoner og miljø/eiendom. Konsekvensklasse 0 gjelder for dammer med ubetydelig bruddkonsekvens, mens konsekvensklasse 4 gjelder der mer enn 150 boenheter berøres av et brudd.

Som eier av disse dammene som er i klasse 1-4 er kommunen underlagt offentlig tilsyn (NVE) og er pålagt å ha et program for tilsyn, overvåkning og drift.

For å imøtekomme disse kravene har kommunen et internkontrollsystem for vassdragsanlegg.

Dam Sandungen og Dam Brendsrud er tidligere drikkevannsanlegg og kostnader for drift og vedlikehold av disse dekkes derfor av vanngebyrene. Kostnader for de øvrige dammene dekkes over kommunebudsjettet.

Eier av dammer er til enhver tid ansvarlig for å vurdere om endringer i bebyggelse, infrastruktur/samfunnsfunksjoner, miljø og eiendom kan medføre krav om endret konsekvensklasse.