Til innholdsfortegnelse

4 STRATEGIER OG TILTAK

4.1 Vannforsyning

Fornyelsestakt på vannledningsnettet er basert på bruddstatistikk sammen med analyse av rørmaterialer og alder. Innenfor de ulike kombinasjonene av alder og rørmateriale foretas prioriteringene ut fra bruddstatistikken. Dette gir en fornyelsestakt på 2 % som igjen vil si at det i gjennomsnitt skal fornyes ca. 6 km vannledninger pr år. I dette inngår også fornying av kummene på disse rørledningene.

Risikoen for forurensning av drikkevannet skjer der det kan bli kontakt mellom drikkevann og spillvann. Felleskummer med vannledning og åpen spillvannsledning representerer en slik risiko som bør fjernes. Ca halvparten av kostnadene for dette vil inngå i fornyelse av både vannledningsnettet og spillvannsnettet.

Driftsavbrudd er oftest knyttet til brudd på vannledning. Reduksjon av antall brudd oppnås derfor først og fremst ved fornyelse av nettet og kostnader for dette inngår under fornyelsestakt.

Brannvannsdekning er både knyttet til vannmengder i nettet og avstand fra vannuttak til brannobjekt. Det er identifisert noen mindre områder i tettbygd strøk som ikke har tilfredsstillende brannvannsdekning. Her må nettet bygges ut og estimert kostnad for dette er 20 mill. kr.

Lekkasjenivået kan reduseres ved å fjerne lekkasjepunkter og ved å redusere vanntrykket.

Ved systematisk utskifting av vannledninger med utgangspunkt i levetid og målte lekkasjer, fjernes lekkasjepunkter. Kostnader for dette inngår derfor i fornyelse av ledningsnettet. Asker kommune jobber aktivt med lekkesjelytting og benytter avansert teknologi for å finne lekkasjer både på det offentlig og det private ledningsnettet. Ved lekkasjelytting oppdages og utbedres de største lekkasjepunktene. Ved lekkasjer på private ledninger gis det pålegg om utbedring. Kostanden for dette arbeidet inngår i kommunens driftsbudsjett.

Trykket i Asker kommunes vannledningsnett kan reduseres. Dette krever både planlegging, nye installasjoner og ombygginger slik at kapasitet og leveringssikkerhet ivaretas. Kostnad for disse arbeidene vil være ca. 30 mill. kr.

Energiforbruket knyttet til pumping av vann kan reduseres betydelig fordi vi i dag pumper mye av vannet til et høyere nivå enn vi har bruk for. Dette krever imidlertid noen tiltak og avklaringer, og kostnadene til dette er foreløpig ikke beregnet. Mye av dette er knyttet til Furubakken pumpestasjon og Jerpåsen høydebasseng som inngår i reservevannforsyningen med Glitrevannverket, og må derfor avklares og planlegges i samarbeid med Glitrevannverket.

Påliteligheten til vannforsyningen i Asker er generelt god og kommunen har en meget god reservevannløsning i samarbeid med Glitrevannverket. Større områder (flere enn 250 hus) har dessuten tosidig forsyning som innebærer at vannet kan «omdirigeres» ved brudd eller andre driftsforstyrrelser.

Gjennom modellsimuleringer er det avdekket at Heggedalsområdet med økt befolkning ikke vil ha en tilfredsstillende tosidig forsyning. Det er derfor utredet ulike alternativer for å sikre dette. Kommunedelplanen legger opp til at dette løses ved en ny forbindelse til Slemmestad hvor Asker og ABV kan knyttes opp mot Røyken og Glitrevannverkets leveringsområde. Dette vil også gi Slemmestad tosidig vannforsyning og vil generelt gi økt robusthet og flekisbilitet på tvers av vannverkenes leveringsområder.

I forhold til tosidig forsyning til Heggedal kan tiltaket planlegges mot slutten av planperioden, men behov for å oppnå de andre effektene av tiltaket kan gi en raskere gjennomføring.

Andre områder hvor det er nødvendig med tiltak for å øke leveringssikkerheten i planperioden:

  • Dikemark gjennom en ny forbindelse fra Jerpåsen høydebasseng
  • Skjellestad gjennom å koble sammen dagen nett i Dikemark og Heggedal
  • Holmen gjennom en ny forbindelse i Leangbukta

I tillegg kommer noen mindre tiltak. Det er også gjort en gjennomgang av driften av kommunens 4 høydebasseng med sikte på å øke leveringssikkerheten.

4.2 Spillvannshåndtering

Fornyelsestakt på spillvannsnettet er basert på den driftstekniske tilstanden sammen med analyse av rørmaterialer og alder. Innenfor de ulike kombinasjonene av alder og rørmateriale foretas prioriteringene ut fra den driftstekniske tilstanden. Dette gir en fornyelsestakt på 2 % som igjen vi si at det i gjennomsnitt skal fornyes ca. 6,5 km spillvannsledninger pr år. I dette inngår også fornying av alle kummer på disse rørledningene.

Fremmedvann er en fellesbetegnelse på alt vann som ikke ønskes i spillvannsnettet fordi det gir uønsket belastning og kapasitetsproblemer for ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Hovedtiltaket for å redusere fremmedvannsmengden er fornying av de eldste rørledningene og kummene og inngår derfor i fornyelsestakten som er nevnt over.

I tillegg vil fornyelse av det private ledningsnettet være like viktig. Dette er omtalt under «private anlegg».

Overløpsdrift er en av de viktigste årsakene til dårlig vannkvalitet i bekker og vassdrag og redusert badevannskvalitet. Kapasiteten henger nøye sammen med kvaliteten på rør og kummer og fremmedvannsmengden. Den langsiktige strategien er derfor å redusere kapasitetsproblemene ved å redusere fremmedvannsmengden. Fornyingstakten er imidlertid ikke høy nok til at dette alene fjerner kapasitetsproblemene. For å redusere overløpsdrift og sikre kapasitet i spillvannsystemet til å håndtere befolkningsøkning og klimaendringer må også kapasiteten økes enkelte områder. I dette ligger oppdimensjonering av rør og pumpestasjoner. Områder som peker seg ut både i risikoanalyse og i kapasitetsberegninger er området fra Drengsrudbekken til VEAS-påslipp ved Haga og området langs Neselva og til VEAS-påslippet ved Holmen. Disse spillvannssystemene skal betjene kommunens største utbyggingsområder med Føyka/Elvely, Høn/Landås og Vestre Billingstad og tilstrekkelig kapasitet er avgjørende.

En oppgradering og effektivisering av gamle pumpestasjoner er også et nødvendig tiltak for å få ned overløpsdrift. Her vil energieffektivisering og riktig styring være en del av oppgaven.

Driftsforstyrrelser er knyttet til både kvaliteten og kapasiteten på spillvannsystemet og tiltak er omtalt over. Investeringer utover dette legges det ikke opp til. Antall driftsforstyrrelser henger også sammen med en systematisk og planlagt drift hvor det jobbes forebyggende.

4.3 Overvannshåndtering

Finansiering av tiltak fordeles mellom VA og kommunebudsjett

Åpne bekker er viktig for både kvaliteten og kapasiteten på overvannsystemet og utgjør de viktigste flomveiene i ekstreme nedbørsituasjoner. Det er utarbeidet en oversikt over alle bekkelukkinger hvor muligheten for bekkeåpning er vurdert og kategorisert i tre grupper:

  • hvilke bekkelukkinger som teknisk sett kan åpnes med enkle tiltak
  • hvilke bekkelukkinger som er vanskelige å åpne
  • hvilke bekker som fortsatt må være lukket

Det er igangsatt et pilotprosjekt ved Jørnstad på åpning av en bekk fra gruppe 1. Pilotprosjektet skal danne grunnlag for hvordan kommunen skal jobbe videre med åpne bekker både i forhold til planlegging, grunneier/nabo og teknisk gjennomføring. Bekkelukkinger som vi gjennom modellsimuleringer og erfaringer vet skaper uheldige flomsituasjoner, skal prioriteres.

Bekkeinntak er den mest kritiske delen av en bekkelukking. Flere bekkeinntak har en dårlig utforming og kvalitet slik at større ombygging er nødvendig. Prioritering av ombygging skjer ut fra hvor der er observert at bekkelukkingene har skapt uheldige flomsituasjoner. I tillegg til større ombygginger gjøres det mindre utbedringstiltak og vedlikehold som dekkes over ordinært driftsbudsjett.

Overvannsrørene er i liten grad inspisert og kartlagt. For å få best mulig kunnskap om kvalitet og funksjon, skal de rørene med størst dimensjon og størst vannføring, inspiseres og dataene skal samles i kommunens ledningskartverk. Dette arbeidet dekkes over det ordinære driftsbudsjettet for vann og avløp.

God og tverrfaglig planlegging er avgjørende for å få til en bærekraftig og klimatilpasset overvannshåndtering. Planleggingen skal være basert på lokal overvannshåndtering (LOH) hvor strategien er delt i tre trinn, slik det framgår av figuren under. I nye utbyggingsområder må håndtering av overvann og flom være det første som planlegges og dette må legges som premiss for plassering av bygninger og infrastruktur. I alle reguleringsplaner skal dette dokumenteres både i forhold til området som skal bygges ut og i forhold til eksisterende bebyggelse og eksisterende flomveier. Reguleringsprosessen for utbyggingsområdet Høn/Landås er et godt eksempel på god overvannsplanlegg. I byggesaker vil kommunen jobbe med dette gjennom veiledning og informasjon.

Største del av kommunen er allerede utbygd. Den samme strategien må derfor også være styrende for tiltak i disse områdene. Etter nedbørshendelsen 6. august 2016 er det stor etterspørsel fra innbyggerne om veiledning og råd. Dette er nærmere beskrevet under «Private anlegg». (vannrådgiver)

Der kommunen gjennomfører ulike tiltak knyttet til vei, vann og avløp skal området sjekkes og forbedres i forhold til lokal overvannshåndtering. Spesielt er veigrøftene viktige både i forhold til å infiltrere og rense overvann og til trygg bortleding av overvann. Figur 24 viser eksempel på godt fungerende veigrøft.

Når det gjelder flomveier så er det viktig at alle små og lokale tiltak inngår i en større helhet slik at problemet ikke bare forskyves til naboen.

Kommunens terrengmodeller er et godt hjelpemiddel for å sikre dette. I tillegg vil strategien knyttet til trygge flomveier bidra til en slik helhetlig planlegging.

Trygge flomveier innebærer at når det ordinære overvannssystemet med rør og bekkelukkinger har nådd sin kapasitet, må vannet ledes til flomveier som medfører minst mulig skader på infrastruktur og bygninger. Slike flomveier kan være veier, grøfter, kanaler som er klargjort for dette og merket for dette og som er registrert i kommunens kartverk.

Det er igangsatt et pilotprosjekt på Vakåsområdet. Pilotprosjektet skal danne grunnlag for hvordan kommunen skal jobbe videre med flomveier både i forhold til planlegging, grunneier/nabo, teknisk gjennomføring og merking av flomveier. Valg av områder hvor trygg flomvei skal etableres, skjer ut fra hvor vi har bekkelukkinger som ikke kan åpnes og hvor vi gjennom modellsimuleringer og erfaringer vet at uheldige flomsituasjoner kan oppstå

Disse tiltakene koordineres med andre tiltak innen samferdsel og VA hvor terreng og veiarealer uansett skal settes i stand slik at det reelle investeringsnivået vil være høyere.

4.4 Vannmiljø

Investeringstiltak knyttet til vannmiljø må hovedsakelig finansieres av den virksomheten som er årsaken til utslipp og forurensning. Utslippene kan f.eks komme fra avløpsnettet, fra veier og fra landbruket. Strategi og tiltak i kommunedelplanen er derfor først og fremst knyttet til overvåkning, finne årsakssammenhenger, finne kildene til utslipp og foreslå tiltak.

Hovedmålet om god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster innen 2021 er forankret i vannforskriften. Dette arbeidet skjer i samarbeid med vannområde Indre Oslofjord Vest

Konkrete utredningsprosjekter som er igangsatt og som må videreføres:

  • Avrenning fra fotballbaner med gummigranulat i samarbeid med vannområdet Indre Oslofjord
  • Spesielle utfordringer med tilgroing av Nordvannet
  • Avrenning fra tette flater - undersøkelser i Drengsrudbekken og Askerelva

Konkrete tiltak knyttet til påvirkning fra avløpsnettet og finansiering av tiltakene er omtalt under «Spillvannshåndtering» og «Overvannshåndtering». Her framkommer bl.a. at åpning av bekker og lokal overvannshåndering med økt infiltrasjon i grunnen, er gode tiltak for økt vannkvalitet i vassdragene.

Badevannskvaliteten er viktig for innbyggerne i sommerhalvåret. Fire av Askers strender har «Blått flagg» og ytterligere en strand kan få det. Måling av vannkvalitet intensiveres derfor på denne tiden av året. Kommunedelplanen legger også opp til bedre oversikt over og måling av utslipp nær badeplassene slik at tiltak for å redusere utslippene kan iverksettes og varsling av badevannskvaliteten overfor innbyggerne blir bedre og mere eksakt.

Fosfor er den viktigste måleparameteren for næringsstoffer og hovedkilden til fosforutslipp er mennesker og landbruk med dyrehold. Det er stor forskjell på hvor mye utslipp den enkelte vannforekomst tåler. Kommunedelplanen legger opp til at det gjøres beregninger av dette slik at arbeidet blir mere målrettet og riktige prioriteringer kan gjøres.

Dette arbeidet følges opp med overvåkning og sporing av kilden til forurensningen slik at oppryddingstiltak kan initieres. Kildesporing er et krevende detektivarbeid og kommunen har et eget kildesporingsteam som jobber med dette i forhold til feilkoblinger og annen forurensning fra avløpsnettet.

Den senere tid er det også tatt i bruk DNA-analyser som med stor grad av sikkerhet angir om utslipp av næringsstoffer kommer fra mennesker, hester eller annet dyrehold. Dette øker effektiviteten i detektivarbeidet betydelig.

Urbane områder og trafikkarealer og avrenning fra disse, representerer store utfordringer for flere av vannforekomstene. Det er imidlertid manglende kunnskap og målinger knyttet til dette og kommunen har derfor med støtte fra Miljødirektoratet, igangsatt et kartleggingsprosjekt langs Drengsrudbekken og Askerelva. Kommunedelplanen legger opp til å videreføre dette prosjektet fram til 2020 og samtidig gjennomføre en kartlegging av vegetasjonssonene langs vassdragene.

Denne kartleggingen og kunnskapsinnhentingen vil så danne grunnlag for å lage en «verktøykasse» som skal hjelpe oss med å løse utfordringene med forurensning fra urbane områder og trafikkarealer.

Overflatevann fra tette flater tas som regel inn i overvannssystemet via sandfangskummer. Disse kummene benyttes for å hindre sand og grus i å komme inn i overvannsrørene. Sandfangskummene vil også fange opp noe forurensingen fra overvannet. En forutsetning for at kummene skal fungere er at de tømmes for grus og sand før de er fulle. Et tiltak som derfor allerede er igangsatt er en systematisk og regelmessig tømming av sandfangskummer. Kommunedelplanen legger opp til at dette videreføres i et samarbeided mellom kommunens samferdselsavdeling og vann- og avløpsavdelingen og finansieres over de ordinære driftsbudsjettene.

4.5 Private anlegg

Under betegnelsen «Private anlegg» ligger flere ulike typer anlegg. Felles for disse er privat eierskap, ansvar og finansiering. Kommunens rolle i denne sammenheng er derfor først og fremst myndighetsutøvelse i forhold til forurensningsloven og veiledning, informasjon og motivasjon i forhold til en mest mulig bærekraftig og klimatilpasset forvaltning og drift av de private anleggene.

4.5.1 Private ledningsanlegg

Ca. 60 % av ledningsnettet i Asker består av private stikkledninger og fellesledninger. For å løse utfordringene med fornying og tetting av lekkasjer er de derfor avgjørende at dette også skjer på det private ledningsnettet. Kommunen kan gi pålegg om utskifting av spillvannsledninger med bakgrunn i alder eller teknisk tilstand. Fylkesmannen har uttalt at betongledninger lagt før 1975 må anses som utette og forurensende, og pålegg om utskifting kan gis. For private vannledninger kan det kun gis pålegg om utbedring der kommunen kan påvise en lekkasje. Pålegget kan dessuten kun gå på punktutbedring av lekkasjen og ikke på fornying av hele vannledningen.

Kommunedelplanen legger derfor opp til at det i løpet av 2018 utarbeides en plan og en verktøykasse som skal bidra til økt fornying av private stikkledninger for vann. Virkemidlene i verktøykassen vil kunne være informasjon, veiledning, motivasjon og evt. insitamentsordninger.

Dagens løsning hvor private stikkledninger for vann kobles direkte på vannledningen og med nedgravd stoppekran, viser seg å skape store utfordringer. Dette er svake punkter på ledningsnettet med dertil fare for store reparasjonskostnader for huseier. Disse tilkoblingene vanskeliggjør også gravefri fornying av de kommunale hovedledningene.

Når vi bygger nye anlegg eller fornyer dagens anlegg med oppgraving må vi legge til rette for en gravefri framtid. Målet må være at anlegg som bygges nye i dag aldri skal graves opp igjen.

Kommunedelplan vann legger derfor opp til at slike anlegg skal gjennomføres med tilkobling av stikkledninger for vann og montering av stoppekran, i kum. I tillegg skal stikkledningen ligge i varerør (rør i rør) fra kummen og inn på den enkelte eiendom. Systemløsningen forventes ikke å være vesentlig dyrere enn dagens løsning, men vil gi store effekter ved at svake punkter under bakken fjernes og kostnadene for evt. framtidig utskifting og fornying vil reduseres kraftig.

4.5.2 Private avløpsanlegg

Arbeidet med å rydde opp er godt i gang. Tilknytting til offentlige nett skal prioriteres som løsning. Kommunen har gjennomført noe utbygging av kommunale spillvannsledninger for å sikre tilknytning av flest mulig eiendommer. I tillegg er bemanningen økt i forhold til å håndtere nødvendige pålegg og følge opp arbeidene fram til alt skal være sluttført i 2025.

4.5.3 Private pumpestasjoner

Kommunedelplan vann legger også opp til at kommunen vil gjøre en registrering av tilstanden på samtlige private avløpspumpestasjoner innen 2025. Avvik fra regelverket vil fortløpende bli fulgt opp med pålegg om utbedring.

4.5.4 Private vannforsyningsanlegg

I Asker er dette hovedsakelig brønner. Kommunen har ikke noe ansvar for privat vannforsyning og kommunedelplan vann legger derfor ikke opp til noen tiltak.

4.5.5 Private overvannsanlegg

Den ekstreme nedbørshendelsen 6. august 2016 har ført til stor pågang fra innbyggerne for å få informasjon og råd om hvordan overvann bør håndteres.

Det bør vurderes om kommunens bistand overfor innbyggerne bør styrkes og være enda mere proaktiv.

Etter nedbørshendelsen 6. august 2016 ble det satt i gang arbeid med å bevisstgjøre eierne av private bekkeinntak om det ansvaret de har slik at rutiner for tilsyn og vedlikehold kan bli forsvarlig. Alle eiere av et privat bekkeinntak blir tilskrevet om dette.

Kommunen vurderer også om de mest kritiske bekkeinntakene skal tilbys overtatt av kommunen eller om kommunen skal inngå avtale med eier om driftsansvar og beredskap.

4.5.6 Private dammer

Kommunedelplan vann legger ikke opp til noen tiltak.

4.6 Dammer og damsikkerhet

For kommunalt eide dammer som tidligere er brukt i vannforsyning, kan tiltak finansieres over vann- og avløpsbudsjettet. Drift og investering av de øvrige dammene må dekkes av ordinære bevilgninger over kommunebudsjettet.

Hvert år utføres det et periodisk tilsyn av damanleggene etter krav gitt i Damsikkerhetsforskriften. Det foreligger en tilsyns- og tiltaksplan for alle dammene som Asker kommune har ansvaret for.

I planperioden er det lagt opp til at både Dam Kistefoss og Dam Brendsrudvann skal rehabiliteres innen 2020. Rehabiliteringen er av Dam Kistefoss gjennomføres vinteren 2017/2018 og arbeidene er finansiert over kommunebudsjettet for 2018. Rehabilitering av Dam Brendsrud som tidligere er brukt til vannforsyning, gjennomføres i løpet av 2019 og finansieres med vann- og avløpsmidler.