Nasjonale kulturminneregistre

Askeladden

Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden er det viktigste verktøyet for kulturminne-forvaltningen. Kulturminnene er registrert i basen som enkeltminner. Hver struktur eller enhet utgjør et enkeltminne.

Askeladden er en kulturminnedatabase og et saksbehandlerverktøy. Her finner du informasjon om kulturminner som kulturmiljøer, lokaliteter og enkeltminner, samt hvilken vernestatus disse har. En lokalitet består av et eller flere enkeltminner. Askeladden inneholder det tidligere Fornminneregisteret, Fredningsregisteret og Kirkeregisteret.

I tillegg oppdateres databasen jevnlig med bla. statlige og lokale listeførte verneverdige kulturminner. For eksempel SEFRAK, Statens kulturhistoriske eiendommer, NB! Registeret (Nasjonale interesser i By) og Byantikvarens gule liste. Askeladden er koblet til Matrikkelen, landets offisielle eiendomsregister. Faste kulturminner er registrert i Askeladden, mens gjenstander er innført i gjenstandsdatabasen til Kulturhistorisk museum (KHM).

Landsverneplaner

Forsvaret, helsesektoren, jernbanen og Statens vegvesen, blant flere, har laget egne landsverneplaner for de kulturminnene som de har ansvaret for. I Asker inngår Nikebatteriet i Vestmarka, Dikemark og Blakstad sykehus, Folabrua langs jernbanen mellom Høn og Asker og en del av Gamle Drammensvei mot grensen til Lier kommune i slike landsverneplaner.

SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner)

SEFRAK er et register over kulturminner fra før 1900. Det er et nasjonalt register som Riksantikvaren har ansvaret for. I Asker ble det gjennomført SEFRAK-registreringer på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. De fleste av registreringene er bygninger fra siste halvdel av 1800-tallet. Registeret inneholder ca. 1300 objekter i Asker.

Lokale kulturminne-registreringer i Asker

For å supplere registeret over eldre bygninger gjennomførte studenter sommeren 2012 og 2013 registreringer av bygninger fra 1900-1950. Registeringene bygget delvis på historiske kart fra 1950, opplysninger i matrikkelen, befaringer og kontakt med huseier. Alle bygningene ble kartfestet og fotografert. Et eget skjema med opplysninger om hvert enkelt bygg ble fylt ut.

Omtrent 1100 bygninger ble registrert i 2012 og 2013, noe som utgjør nær halvparten av kommunens hus fra perioden 1900-1950. Dette arbeidet er fullført i 2016. Denne registreringen ble basert på opplysninger som er tilgjengelig via kartet fra 1950, matrikkelen, skråfoto og BraArkiv. Bare enkelte bygninger ble befart der det var vanskelig å finne opplysninger i kartet og arkivet. En tabell ble fylt ut med opplysninger og vurderinger for hvert enkelt bygg. Registreringene er tilgjengelige i kommunens kartløsning.

De siste 5 årene er det også registrert en rekke lokale kulturminner som for en stor del er gjort av historielagene i Asker. Det omfatter registrering og kartfesting av historiske veifar, isdammer, kullmiler/kølabonner, hoppbakker og stedsnavn. Mye av dette er lagt inn i kulturminnebasen og er tilgjengelig via kommunens kartløsning, men noe av dette arbeidet gjenstår. Arbeid som gjenstår vil fremgå av handlingsplanen i denne kulturminneplanen.

Kulturminnebasen – en samlet oversikt i kommunens kartløsning

En sentral del av arbeidet med planen har vært utvikling av en kulturminnebase. Kulturminnebasen er den viktigste kilden til informasjon om kulturminner i Asker. Den er et verktøy, spesielt for saksbehandlere, men også for private utbyggere, med tanke på å forhindre tap av kulturminner og sikre at de blir tatt hensyn til i planer for utbygging av ulike slag.

Kulturminnebasen vil være en del av kommunens web-baserte kartløsning. Et eget kartlag for kulturminner gir en samlet oversikt over alle kulturminner i kommunen, både de som finnes i nasjonale registre og de som er registrert lokalt. Det at alle kulturminnene er kartfestet, beskrevet og lagt inn i kulturminnebasen gir mulighet for presentasjon i kommunens kartløsninger. Kulturminnebasen vil bli løpende oppdatert. Kartlaget er delt inn i ulike kategorier/typer kulturminner. Det etableres løsninger for ulike behov, det være seg saksbehandlere i kommunen, politikere eller innbyggere.

Tekst og bilder knyttes til kulturminneobjektene i form av faktaark. Kulturminnebasen er etablert med utgangspunkt i nasjonale standarder (Norge digitalt).

Kart med ekempeler på registrering
Kartet viser ulike typer kulturminner som er registrert i kommunens kulturminnebase. Dette er et utsnitt fra Borgen i Asker.
  • Bosktaven R - kartsymbolet for kulturminne registrert av Riksantikvaren= Kulturminne registrert av Riksantikvaren
  • Bokstaven K, svart - kartsymbolet for SEFRAK-registrert bygning  = SEFRAK-registrert bygning
  • K, blå - kartsymbolet for lokalt registrert bygning = Lokalt registrert bygning
  • Bokstaven K, grønn - kartsymbolet for annet lokalt registrert kulturminne = Annet lokalt registrert kulturminne

Landskapsvern i Asker

Landskapsvernområder

To større sammenhengende kulturlandskap i Asker er vernet gjennom Naturmangfoldloven som Landskapsvernområder. Disse er:

  • Semsvannet (1992)
  • Løkeneshalvøya på Konglungen (2015).

Formålet med vernet av Semsvannet er å bevare det egenartede og vakre natur- og kulturlandskapet rundt Semsvannet, med de geologiske, botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementer som er med på å gi landskapet særpreg.

Formålet med vernet av Løkeneshalvøya er å bevare et egenartet natur- og kulturlandskap Løkeneshalvøya representerer et rikt og variert eksempel på naturen i denne regionen. I norsk målestokk er det biologiske mangfoldet usedvanlig stort, noe som også til dels er forårsaket av terrengform og samvirkningen mellom kulturlandskap og mer intakte naturområder.

KULA-prosjektet

KULA er et prosjekt i regi av Riksantikvaren som på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet skal etablere et register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA). Målet med prosjektet er å:

  • få oversikt over landskap av nasjonal kulturhistorisk interesse
  • bidra til økt kunnskap og bevissthet om landskap i kommuner og relevante sektorer
  • styrke kulturminneforvaltningen som aktør i forvaltningen av landskap

KULA - registeret vil inngå i Askeladden, slik som NB! – registeret (nasjonale interesser i by). Registeret skal bli et kunnskapsgrunnlag og forvaltningsverktøy for kommunene og andre myndigheter. Registeret vil bidra til å skape større forutsigbarhet i arealplanleggingen.

Det er et mål at kommunene skal forvalte de kulturhistoriske landskapene gjennom bruk av egne virkemidler, der planlegging etter plan - og bygningsloven vektlegges. Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen og Sametinget forutsettes å legge KULA - registeret til grunn for innspill og dialog med kommunene og andre myndigheter i planprosesser.

Utvelgelsen av landskap vil skje i samarbeid med Riksantikvaren, fylkeskommunene og aktuelle kommuner som vil bli involvert både i en foreløpig runde og en formell høringsprosess. Det er RA som utgir den ferdige rapporten. Selv om det er et RA-prosjekt vil mye av arbeidet utføres av fylkeskommunene og oppstart vil være høsten 2016. Alle (dagens) kommuner vil trolig ikke bli representert i utvalget.

Riksantikvaren har en egen nettside om KULA

Status og endringer for kulturminner i Asker etter 1994 (forrige kulturminneplan)

Den forrige kulturminneplanen fra 1994 utgjør et stort og grundig arbeid og hovedtrekkene i den er videreført i denne planen. En god del av det som ble foreslått i planen fra 1994 er også gjennomført siden den gang. Det er tiltak som registrering av lokale kulturminner, områder og objekter som er regulert til bevaring gjennom reguleringsplaner og større områder som er regulert med hensynssone med tilhørende bestemmelser i kommuneplanen 2014-2026.

Noen objekter er også blitt vedtaksfredet etter Lov om kulturminner, som f.eks. Hvalstrand bad, Holmen Yachtverft (varslet fredning 2015), 29 av bygningene på Dikemark sykehus, samt parken rundt, gårdstunet Mariero i Vollen, og huset «Herodd» på Nesøya. Asker har en stor andel bygninger fra før 1900.

I 1994 ble det registrert ca. 1600 bygninger, og definert 330 mindre kulturmiljøer (bygningsmiljøer) og 32 større kulturmiljøer – områder med høyt kulturhistorisk innhold. 18 av disse større kulturmiljøene er regulert med hensynssone i kommuneplanen (2014-2026). En status-oversikt for de 32 områdene finnes som vedlegg 3 i del 5.

Registreringene i 1994 delte inn alle SEFRAK-objektene etter verdiklasse A, B og C. De fleste av objektene som den gang fikk verdi A er vedtaksfredet i dag. Omtrent halvparten fikk verdi B, som tilsier at de bør vurderes å reguleres til bevaring og tiltak som berører disse skal fortrinnsvis sendes fylkeskommunen til uttalelse. Av disse er 170 objekter gått tapt siden 1994. Det er foreløpig ikke gjort en vurdering av i hvilken grad disse er endret og om de fortsatt bør gis verdi B. Det vil være nødvendig med en ny gjennomgang og vurdering av disse bygningene. Det samme gjelder for de som er vurdert til verdi C. Det er foreslått som tiltak i handlingsplanen i denne planen. (Se diagram nr. 1-10 nedenfor som viser oversikter over antall og typer kulturminner)

32 områder med høyt kulturhistorisk innhold 

I kulturminneplanen fra 1994 er det beskrevet og vurdert 32 større områder med høyt kulturhistorisk innhold. Disse er kartfestet og det det følger et faktaark for hvert av områdene. I 1994 ble det også formulert anbefalinger for forvaltning av disse. I arbeidet med ny kulturminneplan er alle områdene gjennomgått med tanke på hvilken planstatus de har pr. 2016.

Gjennomgangen viser at 18 av de 32 områdene er videreført med hensynssone bevaring kulturmiljø og inngår i et eget temakart i kommuneplanen 2014-2026. 14 av de 32 områdene er ikke videreført, men er avsatt til enten LNFR-område og/eller hensynssone grønnstruktur, eller ligger innenfor markagrensa. To av områdene er vedtaksfredet eller er under vedtaksfredning i henhold til kulturminneloven, henholdsvis område 3 Hvalstrand bad og område 1 Nesbukta/Holmen Yachtverft.

For to av områdene som ikke er videreført som hensynssone bevaring kulturmiljø i kommuneplanen er utvalgte eiendommer og bygninger regulert til bevaring. Dette gjelder Hvalstadåsen og gamle Drammensvei ved Brattum/Jerpåsen. To nye områder er kommet til som nye hensynssoner, det gjelder to enhetlige boligområder (Borgenbråten på Borgen og Jørnstadfeltet ved Syverstad).

Gjennomgangen viser at det er særlig to områder som er dårlig sikret i planer og det gjelder område 21 som omfatter Hanevold, Biterud, Hagen, Bakke, Jøssong, Hogstad, Brendsrud og Finsrud, samt område 30 som omfatter Blakstad hovedgård. De er kun avsatt til LNFR-områder og har ingen definert kulturminnestatus til tross for at de inneholder tallrike og verdifulle kulturminner. Dette er områder som en bør vurdere ved neste rullering av kommuneplanen, om hele eller deler av dem bør avsettes til hensynssone bevaring kulturmiljø.

Se oversikt over prioriterte kulturminner

Diagrammer med status for nasjonale registreringer – Askeladden og SEFRAK

Laster grafikk...

Diagram 1: Diagrammet over viser antall registrerte SEFRAK-bygg fordelt på kulturminneverdi. Kategori A=nasjonal verdi, kategori B=regional verdi, kategori C=lokal verdi.

Laster grafikk...

Diagram 2: SEFRAK-registreringer fordelt etter alder

Laster grafikk...

Diagram 3: Kulturminneverdi; kategori A=nasjonal verdi, kategori B=regional verdi, kategori C=lokal verdi.

Laster grafikk...

Diagram 4: Diagrammene over viser antall registrerte SEFRAK-bygg som et tapt siden 1994 og hvordan disse er fordelt på kulturminneverdi og alder. De fleste tapte SEFRAK-bygg er fra 1900-tallet, 20 % av kategori B-byggene og nesten halvparten av kategori C-byggene er gått tapt siden 1994.

Laster grafikk...

Diagram 5

Laster grafikk...

Diagram 6: Diagrammet viser antall kulturminnelokaliteter i Asker som er fredet og omfattes av kulturminneloven. De inngår i Askeladden-registeret til Riksantikvaren. De er som automatisk fredet eller har uavklart vernestatus er i hovedsak arkeologiske kulturminner fra før 1537. De øvrige er fredete bygninger og bygningsmiljøer der Riksantikvaren har vedtatt en særskilt fredning. En tabell over disse finnes som eget vedlegg i kulturminneplanen.

Laster grafikk...

Diagram 7: Diagrammet viser fordelingen av kulturminner etter planstatus i kommuneplanen og reguleringsplaner pr. mai 2016. Her vil det være dobbelt-telling ettersom noen kulturminner og kulturmiljøer inngår i flere kategorier. De kan f.eks. være regulert til bevaring og samtidig ligge i et område avsatt til boliger eller ligge innenfor et område avsatt som hensynssone bevaring kulturmiljø i kommuneplanen. De fleste av kulturminnene i Asker er bygninger og inngår derfor ofte i boligområder.

Laster grafikk...

Diagram 8: Diagrammet viser at langt de fleste kulturminnene i Asker ligger innenfor privat eiendom.

Laster grafikk...

Diagram 9: Diagrammet viser fordelingen av kulturminnene på de ulike kulturminneregistrene i Asker. Kulturminner som inngår i Askeladden er fredet og omfattes av Kulturminneloven og har et strengt vern. Riksantikvaren og fylkeskommunen har et hovedansvar for disse. De fleste kulturminnene i Asker inngår ikke i Askeladden og er kommunens ansvar. Disse kan sikres gjennom Plan- og bygningsloven. Planstatus for kulturminnene er redegjort for i eget diagram ovenfor.