Eksempler på kulturminneprosjekter i Asker

Listen nedenfor viser eksempler for ulike måter å ivareta kulturminner på når det gjelder former for eierskap, aktører, finansiering og bruk. Det er tatt utgangspunkt i guidet tur med politikere 30. mai, møte med TKF 26. mai og møte med frivillige og museene 29. februar i 2016.

  • «Veifar mot fjorden» er et prosjekt i regi av Heggedal og omegn historielag og Vollen historielag. De har merket et eldre veifar mellom Heggedal og Vollen som har skilter med informasjon på ulike steder underveis – i alt 22 skilt. Stien ble åpnet 29. mai 2016. Prosjektet mottok støtte fra Sparebankstiftelsen. Turstien er lagt inn på Kommunekart.com.
  • Museumshavnen – Ny museumshavn for småbåter ved Oslofjordmuseet. Det har vært et samarbeid mellom Oslofjordmuseet, Sjøskolen og Asker kommune. Finansiering er kommet fra Veritas, Sparebankstiftelsen, Asker kommune og Akershus fylkeskommune og annen innsats. Byggherre har vært Asker kommune. Havnen ble offisielt åpnet i juni 2016.
  • Selvikvillaen med kjeglebanen – kommunal eiendom i Vollen, regulert til bevaring, er restaurert av kommunen i 2015, planlagt nærmiljøsentral. Stor tomt i dag og trenger bruk.
  • Gudmundsenbua i Vollen- tradisjonsrikt båtverksted med privat eier. Den skal sette i stand med økonomisk støtte fra Kulturminnefondet.
  • Hvalstrand bad – fredet anlegg, kommunen eier, privat driver av restauranten. http://www.hvalstrand.no/ . Asker Kommunen v/eiendomsavdelingen har hatt ansvaret for og bekostet restaurering. Åpnet for restaurantdrift etter full restaurering i mai 2016.
  • Åstad Gård på Billingstad – Kommunal eiendom, gårdstunet er regulert til bevaring og gården ligger i et av Askers mest verdifulle kulturlandskap. Forpakteren på gården tilbyr ulike aktiviteter for befolkningen i tillegg til gårdsdriften.
  • Vøiensmia med ny bakerovn - I privat eie og restaurert på dugnad i regi av Asker og Bærum historielag med penger fra både offentlige og private instanser.
  • Prosjektet kalksjakten på Brønnøy er et eksempel på en privat eier som ønsker å gjøre noe med et forsømt men viktig kulturminne på egen eiendom, som kommer fellesskapet til gode, og som søker offentlige og private midler til prosjektet. v/ eier Odin Roll-Hansen.
  • Nordre Gullhella vel, som har engasjert seg i planene for boligutbygging, er et eksempel på et aktivt og våkent lokalsamfunn som ønsker å bevare kulturminner/husmannsplasser i sitt nærområde og forhindre at de blir bygget ned i et boligområde under planlegging. De har etablert samarbeid med skole og barnehage for at de kan bruke kulturminnene i sitt pedagogiske opplegg. v/Wilhelm Kavli.
  • Restaurering av Solberg Østre gård er et eksempel på en ung ny eier (Helene Jakobsen) som har et mål om å ta vare på gården og gi den nytt liv med nye funksjoner som bygger på stedets tradisjon og historie (andelslandbruk, serveringssted/selskapslokale, yogakurs, husdyrhold med åpen gård/inn-på-tunet aktiviteter. Hun søker bl.a. Kulturminnefondet om støtte til restaureringen.

Prosjekter i regi av historielagene, velforeningene og museene

På møtet 29. februar 2016 ble det presentert en rekke prosjekter i Asker i regi av de ulike organisasjonene som var til stedet. En oversikt over de nevnte prosjektene er utarbeidet. Et av målene i handlingsplanen er å arrangere slike møter en gang i året for inspirasjon, nettverksbygging og økt mulighet for samarbeid mellom organisasjonene.

«Veifar mot fjorden» er et prosjekt i regi av Heggedal og omegn historielag og Vollen historielag.
«Veifar mot fjorden» er et prosjekt i regi av Heggedal og omegn historielag og Vollen historielag.
Bilde av Vøiensmia
Vøiensmia ble åpnet 2. juni 2016 etter dugnadsinnsats fra Asker og Bærum historielag og eier.

Hvordan ta vare på kulturminnene?

Det viktigste grunnlaget for å kunne ta vare på kulturminner er å vite om dem og ha kunnskap om dem. Det er stor forskjell på hvor lett det er for publikum å oppfatte kulturminner. De kulturminnene som vanligvis er enklest å forstå er monumentale bygg og de store gravminnene fra jernalderen. Vanskeligst er det å forstå kulturminnekvaliteten på eldre bygg som ikke er vedlikeholdt og de ikke synlige kulturminnene som ligger skjult under markoverflaten. Slike kulturminnelokaliteter vil ofte ha en lav lesbarhet. Her vil det kreve mer bakgrunnsforståelse for å oppleve kulturminnene. Kulturmiljøer kan likevel ha høy lesbarhet selv om kulturminnene er skjulte under marka. Det vil da være landskapet kulturminnene har inngått i som oppleves. Videre er det viktig å ta vare på og skjøtte kulturminnene.

Automatisk fredete kulturminner

Skjøtsel av automatisk fredete arkeologiske kulturminner er lagt til kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen. Det omfatter alle tiltak knyttet til bevaring, sikring, vedlikehold, restaurering, konservering og formidling. Oftest er hensikten å sikre kulturminnene, gjøre dem mer synlige og gi publikum kunnskap og økt opplevelse. Dette kan gjøres ved å fjerne og vedlikeholde vegetasjon, reparere slitasjeskader, anlegge stier og sette opp skilt. En del praktiske gjøremål knyttet til vedlikehold og tilrettelegging kan overlates til kommuner, organisasjoner, skoler og grunneiere på bakgrunn av en faglig vurdering og ved at det inngås en skjøtselsavtale.

Tiltak i og rundt automatisk fredete kulturminner

Kommunen er ansvarlig for at et område blir registrert i forkant av at en detaljplan vedtas. Akershus fylkeskommune skal tidlig i planprosessen rette eventuelle krav om registrering til kommunen med kopi til tiltakshaver. Tiltakshaver er ansvarlig for å dekke registreringskostnadene.

Tiltak som å bygge, grave eller anlegge vei er det kommunen som gir tillatelse til. Det kan være nødvendig med en arkeologisk registrering før tiltakene eventuelt kan settes i verk. Hvis det er fare for at tiltaket kan berøre automatisk fredete kulturminner, har kommunen plikt til å varsle kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen (jf. kulturminneloven § 8).

Arkeologene i Akershus fylkeskommune skal ha beskjed dersom man finner gamle gjenstander eller rester av slike. Disse tingene er av stor betydning for muligheten til å få større viten om de menneskene som levde før oss, fordi de sammen med de faste fornminnene er de eneste sporene vi har etter dem. Der registreringer påviser arkeologiske funn, kan dette gi grunnlag for at området reguleres til hensynssone kulturmiljø eller at det gjennomføres arkeologisk utgravning. Utgifter til særskilt granskning eller utgraving av automatisk fredete kulturminner ved byggesaker bæres av tiltakshaver.

I de tilfeller hvor det blir stilt krav om arkeologiske arbeider i forbindelse med mindre private tiltak, kan utgiftene til disse dekkes helt, eller delvis av det offentlige. Landbruksrelaterte tiltak kan defineres som mindre private tiltak hvis de oppfyller visse kriterier. Mer informasjon er å finne på regjeringen.no:

Nyere tids kulturminner

Bygningene utgjør størsteparten av kulturminnene fra nyere tid (perioden etter år 1537). Disse tas best vare på ved normal bruk kombinert med et jevnt tilsyn og vedlikehold. I lengden er dette også den billigste måten. Vedlikeholdet skal så langt som mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk.

Hovedprinsippet for vedlikehold av gamle bygninger er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdetaljene så langt det er mulig. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så samvittighetsfullt utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut.

Noen konkrete tips ved bevaring av eldre bygninger:

  • Ta kontakt med Akershus fylkeskommune eller andre fagkyndige.
  • Ikke skift ut mer enn det som er absolutt nødvendig
  • Dokumenter utgangspunktet ved fotografering og eventuelt tegning

Alle bygninger som er eldre enn år 1850 er meldepliktige til kulturvernmyndighetene ved søknader om rivning eller vesentlig endring. Opplysninger om alder er i de fleste tilfelle (men ikke alle) tilgjengelig gjennom SEFRAK.

Bygg og Bevar er en organisasjon som sprer kunnskap om hvordan de gamle husene skal vedlikeholdes og settes i stand i tråd med bygningens alder, konstruksjon, materialbruk, stil og lokale egenart. Bygg og Bevar er et samarbeidsprosjekt mellom Klima og miljødepartementet og Byggenæringens Landsforening.

Vi må forvente å finne flere kulturminner Erfaringer ved utbyggingsprosjekter over hele Asker kommune viser at det kan finnes kulturminner som ikke er registrert. Det som ligger over bakken er for det meste kjent. Under jordoverflaten finnes det imidlertid spor etter tidligere tiders bruk av områdene. Dette gjelder særlig kulturminner i dyrka mark. Det er derfor et krav om arkeologiske registreringer i forkant av alle plansaker.

Arkeologene i Akershus fylkeskommune skal ha beskjed dersom man finner gamle gjenstander eller rester av slike. Disse tingene er av stor betydning for muligheten til å få større viten om de menneskene som levde før oss, fordi de sammen med de faste fornminnene er de eneste sporene vi har etter dem.