Hensikt

Målet for alt vernearbeid er å bevare gode omgivelser og passe på at de blir en integrert del av det nye som skapes. For å få til dette er det viktig at kommunen gjør innbyggerne kjent med hva som finnes av verdier i omgivelsene. Dette kan gjøres ved å spre kunnskap om hva som er spesielt og egenartet for nettopp Asker når det gjelder blant annet landskap, byggeskikk og næringsutvikling.

En kulturminneplan er samtidig en viktig faktor i identitetsbyggingen. En revidert kulturminneplan for Asker kommune skal være en plan for hvordan kommunen vil ivareta kulturminner og kulturmiljøer i Asker. Den skal gi en oversikt over sentrale trekk i Askers historiske utvikling og gi en oversiktlig og begrunnet fremstilling av de verneverdiene som anses som viktige å ta vare på.

Asker har gjennomgått en stor utvikling de siste 150 årene, fra å være et homogent landbrukssamfunn med noen få tusen innbyggere, til et industrisamfunn, videre til dagens moderne samfunn med ca. 60 000 innbyggere og et allsidig næringsliv. Mange bygninger, anlegg og miljøer som representerer ulike tidsepoker er fortsatt intakte. Disse gir oss historiske røtter og identitet, preger oppfatningen av lokalsamfunnet og er en ressurs for videreutvikling av Askersamfunnets karakter. Asker er en utpreget innflytterkommune og kulturminnene utgjør en felles plattform og identitet for alle innbyggere.

Dagens situasjon og utfordringer for kulturminner i Asker

Det er et uttalt mål i kommuneplanen (2016-2025) at balansen mellom vekst og vern skal sikre Askers naturgitte og historiske kvaliteter og særpreg. Asker kommune er en kommune med stort press på arealene og står overfor store endringer. Dette har flere konsekvenser for kulturminnene.

Mange kulturminner ligger i landbruksområder. Disse områdene bygges ned bit for bit. Fulldyrka jord omdisponeres til utbyggingsformål som f.eks. boliger og idrettsanlegg.

Landbruket i Asker har tradisjonelt vært preget av mange småbruk som har drevet gartnerivirksomhet, frukt- og bærproduksjon. Et økt krav til effektivisering kombinert med et stort utbyggingspress har ført til at flere av disse eiendommene gradvis har gått ut av drift. Driftsbygningene har mistet sin opprinnelige funksjon. En ivaretakelse av gårdstun, uthus og opprinnelige gårdsmiljø har blitt en stor utfordring.

Mange grunneiere har ønsket å fradele tomter til blant annet boligbygging. Dette har ført til at innmark og hager er blitt utskilt og bygd ned. En del av den eldre bygningsmassen er bevart, men kulturmiljøene har gradvis forsvunnet.

Det blir gradvis mindre jordbruksareal i Asker og i tillegg til at en del av jordbruksarealene står ubrukt. Det er også færre beitedyr. Dette fører til gjengroing av åpne landskap, noe som også gjelder beiteområder i utmarka. Dette fører til at kulturminner som ligger i slike områder forfaller, blir overgrodd og lite synlige og kjennskapen til dem forsvinner.

Flere av tettstedene i Asker skal utvikles og utvides. Det innebærer gjerne en fortetting på steder som Asker sentrum og de andre lokalsentra som Vollen, Heggedal, Holmen og Dikemark. Det er et mål i kommuneplanen for 2014-2026 at tettstedene skal utvikles med fokus på stedenes historie og særpreg. Tettstedsutvikling fører til et press på den eldre sentrumsbebyggelsen, villabebyggelsen og villahagene.

Sentrumsutvikling fører også til høyere verdi på boliger og boligtomter noe som igjen fører til økt fradeling av eiendommer og et ønske om modernisering og ombygging av eldre bebyggelse, samt ønske om å rive og bygge nytt. Mange eldre og stedstypiske bygg endres eller går tapt.

Dikemark sykehus, som har vært en av de store institusjonene og arbeidsplassene i Asker, har lagt ned store deler av sin virksomhet, mange av bygningene og store deler av parken er fredete kulturminner. Dikemark skal utvikles som tettsted. Ny bruk og utvikling må her vektes mot bevaring av bygninger og parkområder.

Infrastrukturen i Asker er i endring de neste 10-årene. Det er et behov for nye veier og utvidelse av de eksisterende som ny E18, Drammensveien, Røykenveien og Slemmestadveien for bedre framkommelighet og kollektivløsninger. Dette vil få følger for kulturminner og landskap langs disse trafikkårene.

Klimaet er i endring og været blir mer ekstremt, med blant annet økende og store nedbørsmengder. Dette kan føre til større fare for erosjon og tap av kulturminner nær kysten og langs vann og vassdrag og også for de som befinner seg under bakken i innmarka.

Asker-samfunnet er i rask endring og det er planlagt en betydelig tilflytting og økning i befolkningen de nærmeste årene. Asker er planlagt å skulle bli en av de store sentrumsområdene i Oslo-regionen. Det vil komme nye innbyggere som ikke har en opprinnelig tilhørighet til Asker. Da vil kunnskapen om Askers historie, utvikling kunne være med på å skape tilhørighet og identitet dersom den formidles og gjøres synlig. Verdisyn og holdninger er også i endring, og mange mener at bevaring av kulturminner hindrer vekst og utvikling. Det å skape forståelse for viktigheten av balansen mellom å ta vare på kulturminner og utvikle steder med kvalitet er derfor viktig.

Et sentralt mål med kulturminnevern generelt, er å sikre at kulturminnene tas vare på som del av sitt opprinnelige miljø, og at de ikke bare bevares som løsrevete enkeltobjekter. I områder som Asker med stort arealpress og raske endringer så vil en måtte akseptere at kulturminner må inngå i nye sammenhenger, at deres opprinnelige miljø blir endret. Den største utfordringen kan derfor være hvordan dette kan gjøres på gode måter.

Bevaring av kulturminner veies hele tiden mot andre interesser, det være seg private, økonomiske eller andre miljø- og samfunnsinteresser. Asker kommunes erfaringer med kulturminneforvaltningen siden forrige kulturminneplan er blandete. En hel del bygninger og mindre områder er regulert til bevaring, og større områder er lagt ut som «Hensynssone bevaring kulturmiljø» i kommuneplanen. Flere kulturminner og kulturmiljøer er også fredet av Riksantikvaren i denne perioden.

Apotekergården og Hasselbakken i Asker sentrum er vellykkede eksempler på verneverdig eldre trehusbebyggelse i Asker sentrum som er blitt bevart ved at de er flyttet i forbindelse med større utbygginger og gitt et nytt innhold. Vollen sentrum er et eksempel på en stedsutvikling hvor en del av den eldre bygningsmassen er bevart, samtidig som det er 10 gitt rom for ny tilpasset bebyggelse, og stedets karakter er i hovedsak tatt vare på og videreført.

Det er dessverre også tilfeller der en ikke har klart å ta vare på verdifulle kulturminner. 20 % av verneverdige bygninger er gått tapt siden 1994. Hvis utviklingen fortsetter i samme tempo vil halvparten av dem være forsvunnet om 20-30 år. Et konkret eksempel er Borgersen-smia i Vollen, som tidligere lå mellom Maudbukta og Museumshavnen. Dette bygget ønsket alle å ta vare på, men ingen evnet det. Det ble tatt ned med tanke på flytting, men ble aldri gjenreist.

Dette handler om hvorvidt eiere, utbyggere, kommunen, kulturminnemyndighetene, museene og frivillige klarer å samarbeide og komme fram til løsninger. Denne planen er ment å gi en god oversikt over kulturminnene i Asker kommune, gjøre ansvar og roller tydeligere, samt legge til rette for gode rutiner og samarbeid for å oppnå god kulturminneforvaltning.

Låve på Nedre Sem
Mange driftsbygninger er forfalne fordi de ikke lenger er i bruk og har en funksjon. Bildet viser den ene veggen på låven på Nedre Sem.
Foto: Tor Arne Midtbø

Mål

Mål for kulturminner i kommuneplanen 2014-2026

I Askers kommuneplan 2014-2026 er balansen mellom vekst og vern understrek et som et av hovedmålene, og kulturminner og kulturmiljø er et av satsingsområdene.

Kommuneplanen del 1 har også et eget kapittel (kap 5) med definerte mål og planbehov, og kulturmiljø har her et eget underkapittel med delmål og strategier som denne planen bygger på.

Fra kommuneplanen 2014-2026:

Hovedmål

I tråd med visjonen om å være «mulighetenes kommune» er det overordnede målet for utvikling av Asker-samfunnet:

«Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn»

Satsningsområder i kommuneplanperioden

Asker kommune har fem satsingsområder i kommuneplanperioden fra 2014 til 2026 som er utledet av deltemaene definert i planprogrammet.

Disse er:

  • Vekst og utvikling
  • Areal og transport
  • Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet
  • Folkehelse
  • Tettsteder og knutepunkter

Formålet med kulturminneplanen

  • Bidra til god forvaltning av de faste kulturminnene i kommunen og være et nødvendig verktøy i plan- og byggesaksbehandling.
  • Øke kulturminnekompetanse og bevissthet om kulturminner og kulturmiljø i kommunen.
  • Tydeliggjøre kommunens ansvar for kulturminner og kulturmiljø.
  • Utforme en handlingsplan for arbeidet med kulturminner for 2016-2020.

Planens mål

Planen har tre mål som er knyttet til strategiene for kulturminner og kulturmiljø i kommuneplanen del 1 (kap. 5). Målene er videre fulgt opp i handlingsplanen.

Mål 1 – Gi en oversikt over kulturminner og kulturmiljø i Asker.

Tiltak:

  • Utvikle en levende og til enhver tid oppdatert kulturminnebase med alle kjente faste kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap.
  • Utvikle et kartbasert verktøy til bruk for innbyggere og saksbehandlere i saker der kulturminner er berørt.

Mål 2 - Utvikle rutiner og samarbeid i forvaltning av kommunens kulturminner og kulturmiljø.

Tiltak:

  • Etablere samarbeid og vurdere behovet for rutiner for samarbeid med andre avdelinger i kommunen (bl.a. Natur og idrett, Eiendom, Prosjekt og utbygging, Kommunalteknisk, Biblioteket, Kulturskolen, skolene), samt regionale og nasjonale myndigheter.
  • Utvikle samarbeid med frivillige organisasjoner og museene i Asker.
  • Utvikle samarbeid med andre relevante aktører.

Mål 3 – Bidra til formidling, skjøtsel og istandsetting av kulturminner og kulturmiljø.

Tiltak:

  • Utvikle en formidlingsstrategi overfor Askers innbyggere og ansatte i aktuelle avdelinger i kommunens administrasjon.
  • Utarbeide kriterier for tilskuddsordning til istandsetting og formidling av kulturminner