Jernalderen (500 f. Kr-1000 e.Kr.)

Gravhauger
Ved Asker kirke på begge sider av Kirkeveien er det registrert flere store gravhauger fra jernalderen (år 500 f.kr.-1000 e.kr.). Stedet har stor tidsdybde med middelalder kirkested (erstattet av nåværende Asker kirke i 1879), prestegården (Røyrin), Kirkeveien med de fredete Askekallene og Asker-gårdene. Dette området utgjør det gamle sentrumet i Asker fram til jernbanen kom i 1872.
Foto: T.A. Midtbø

Kulturlandskapet

Løkenes
Løkenes på Konglungen er Landskapsvern-området. Det ligger til Spireodden og Løkenesskogen naturreservat. Her finnes bl.a. gravrøyser, en steinalderboplass og en kalkovn. Gården har stort tun med flere bygninger fra 1800-tallet. Den hadde opprinnelig flere husmannsplasser og strand-sitterplasser.
Foto: Camilla Mohr

Veier og kommunikasjon

Bispestien
Drammensveien med Skustadgata og Røykenveien var de store hovedveiene allerede tidlig på 1800-tallet. Andre veier som Slemmestadveien og Semsveien ble anlagt ca. 1870. I tillegg var det bygdeveier, særlig fra fjorden og vestover var det mange tverrforbindelser. Noen av de eldre veifarene er bevart som hulveier, stier og mindre kjøreveier. Bildet viser Bispestien på Båstad. Navnet er gitt etter Biskop Jens Nilssøns reisebeskrivelser fra 1538-1600).
Foto: Camilla Mohr

 

Tettstedsutvikling

Asker sentrum
Dagens Asker sentrum ble etablert da jernbanen kom i 1872. Stedet har gjennomgått en rask utvikling de siste 10-årene. Samtidig er mye av gatestrukturen og bebyggelse fra ulike tidsepoker bevart. Det er i dag et levende og velfungerende sentrum.
Foto: T.A. Midtbø

Institusjonsbygda

Dikemark
Dikemark og Blakstad var viktige institusjoner og store arbeidsplasser i Asker gjennom hele 1900-tallet. De utgjorde hele selvforsynte samfunn. Mange av bygningene på begge sykehusene er forskriftsfredet gjennom sykehusenes landsverneplan. Arkitekt for de fleste bygningene på Dikemark er Victor Nordan på begynnelsen av 1900-tallet. Bildet viser administrasjons-bygningen med tårnet i bakgrunnen og kjøkkenet i forgrunnen til høyre.
Foto: T.A. Midtbø

Kunstnerne i Asker

Asker museum
Mange kunstnere hadde tilhold i Asker på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet i kretsen rundt Otto og Tilla Valstad og Arne og Hulda Garborg. Bildet viser Labråten. Hjemmet til Arne og Hulda Garborg som i dag er en del av Asker museum og er åpent for publikum. Eiendommen er fredet.
Foto: Asker museums nettsider

Sommergjester, turisme

Holmen fjordhotell
Sommergjester, turisme Med dampbåten kom også sommergjestene og i Asker ble det drevet flere sommerpensjonater. Holmen fjordhotell var opprinnelig et slikt sommerpensjonat etablert på 1920-tallet. Det er ikke noe av igjen av det gamle pensjonatet.
Foto: T.A. Midtbø

Fritid og hytter

Hytter
Flere steder Asker ble det bygget hytter i første halvdel av 1900-tallet, som f.eks. på Borgen og i Nyborgåsen i Heggedal. Her på Brønnøya er fortsatt en del av hyttene benyttet som fritidsboliger. Mange av dem er fra mellomkrigstiden og har bevart sitt opprinnelige preg.
Foto: Camilla Mohr

Isdrift

Isskjæring
Fra 1850-1914 var isdrift en lønnsom og omfattende eksportnæring i Asker. Storbøndene startet den første produksjonen på Bondivann og Gjellumvannet. Produksjonen endret landskapet. Det ble anlagt 22 kunstige isdammer i Asker og mange av dem er bevart. Det ble også bygget ishus, isrenner, brygge, smier, veier, staller og arbeiderboliger. Et ishus i Leangen er bevart. Bildet viser isskjæring på Bondivann. Isblokkene kunne veie 50-100 kg.
Foto: Askersamlingen, Asker bibliotek

Kystkultur – båtbyggeri

God Bør skute
I Asker har det vært flere båtværft. Vollen var senter for båtbyggingen. Her ble det bygget jakter og siden seilbåter til internasjonale seilkonkurranser. Jensen, Anker og Gudmundsen fra Vollen var blant landets mest kjente båtbyggere. I Vollen ligger Oslofjordmuseet og Sjøskolen – en skole for elever med behov for et annerledes skoletilbud. Bildet viser sjøsetting av båten «God Bør» ved sjøskolen i Vollen.
Foto: Oslofjordmuseet

Hagebruket

Mariero
En hovednæring for mange småbrukere i Asker var frukt- og bærproduksjon. Småbruket Mariero i Vollen fra omkring 1900 er fredet og er et typisk eksempel på et gårdsbruk som først og fremst livnærte seg av frukt- og bær-produksjon. Tunet består av våningshus, sidebygning, driftsbygning og hage.
Foto: Camilla Mohr

Industri

Heggedal fabrikker
Heggedal er Askers industristed. Her etablerte det seg flere bedrifter rundt Kistefossdammen i sørenden av Gjellumvannet. Bildet viser Heggedal Uldvarefabriker A/S «Ullvar'n» som holdt til i den store hvite fabrikkbygningen fra 1921-1958 med 200 ansatte på det meste. Asker kunstfagskole har holdt til her inntil nylig. Bygningen og området rundt er regulert til bevaring i 2010.

Kalkproduksjonen

Kalkovn
Utvinning av kalk har foregått i stort omfang i Asker siden middelalderen. Mange gårder hadde egne kalkovner (bondeovner). Disse ble erstattet av industriell produksjon mot slutten av 1800-tallet. Kalk utvunnet i Asker er bl.a. benyttet i Akershus festning, slottet i Oslo og i middelalderkirkene Tanum og Haslum i Bærum. Kalkovnen ved Sandbukta på Brønnøya (bildet) et tidlig eksempel på en industriovn i Norge og den eneste av denne typen i distriktet. Den var trolig i bruk fra 1874-1888. Den ble fredet i 1999 og restaurert i 2015.
Foto: Camilla Mohr

Krigens kulturminner

Hovdehytta
I Asker finnes flere kulturminner fra 2. verdenskrig. Et av målene i kulturminneplanen er å få en oversikt over disse. Bildet viser Hovdehytta på Furuåsen ovenfor Bergsmarka i Vestmarka. Den ble bygget i 1921 av slakter J. Th. Hovde. Mot slutten av 2. verdenskrig ble den base for Milorg 13320. Dette er i dag en ubetjent DNT-hytte og er åpen for utleie med overnatting.
Foto: Camilla Mohr

Hoppbakker /idrett

Hoppbakke
Trans'matorn i Heggedal er en av flere tidligere hoppbakker som er registrert i Asker. Hopplengde her var 19-25 meter.
Foto: Kaia Wøien Nicolaisen

Villa- og boligbebyggelse

Villabebyggelse
I 1960/70- bygges mange nye boligfelt og rekkehus i Asker. Noen skiller seg fra den vanlige boligbebyggelsen. Et eksempel er Jørnstadfeltet ved Reistad, tegnet av Jan Inge Hovig. Området er lagt ut til hensynssone bevaring kulturmiljø i kommuneplanen 2014-2026.