Landskapet er det vi lever i og beveger oss i hver dag. Det er det vi ser og opplever. I landskapet finnes alle stedene vi har et forhold til. Vi forholder til det samme landskapet på ulike måter avhengig av hvem vi er og hvilken bakgrunn vi har. Vi erfarer og opplever ulike ting. Samtidig er landskapet en fysisk størrelse med fjell, vann, jordsmonn, vegetasjon og bebyggelse. Gjennom tidene har menneskene tilpasset seg og formet landskapet. Det er summen av de naturlige forutsetningene og menneskenes bruk av landskapet over tid som har formet det landskapet vi har rundt oss og i dag.

Hva er det som kjennetegner Askers landskap? Det er variert. Det inneholder både kyst, jordbruk, mange ferskvann og utmarksområder med høye åser i vest. Til tross for at det er tettbebygd og har et urbant preg finnes det også store sammenhengende grønne områder. I følge Skog og Landskap sin kartlegging av landskapstyper er Asker en del av landskapsregionen «Indre Oslofjord» (Puschmann 2005). Geologien domineres av foldede kambrosiluriske bergarter som danner rike silurbygder og en skogkledt skjærgård. Det har gitt plass for landets største by- og tettstedsområde. Området er rikt på edelløvskog og urban grønnstruktur med rikt innslag av kalkfuruskog langs kysten. Over marin grense (220 moh.) brer granskogen seg.

Geologien har vært bestemmende for bosetning og kommunikasjon, og de sentrale transportårene i Asker i dag har kontinuitet tilbake til forhistorisk tid. Landskapet er førende for hvor det er mulig å bevege seg og hvor det har vært naturlig å etablere veier. Det er noen hendelser som har vært avgjørende for Askers utvikling gjennom historien:

De første gårdsbrukene i Asker oppsto i jernalderen (500 f. Kr. – 1000 e. Kr.) Askergården var en av dem, men også Berg, Berger, Bleiker, Hval, Nes og Nesøya hører trolig til de aller eldste. Man antar at det i løpet av vel ett tusen år ble bygget opp mellom 30 og 40 gårder i Asker. Samfunnet vokste altså svært langsomt. Svartedauden som herjet fra 1348 til 1350, la tre fjerdedeler av alle gårdsbruk i området øde. Det fulgte økonomiske uår, og i hele 200 år lå fortsatt en fjerdedel av de gamle gårdsbrukene udyrket. Så sent som på slutten av 1600-tallet var innbyggertallet ikke kommet over 1000.

Etablering av sølvgruvene på Kongsberg medførte behov for en bedre veiforbindelse mellom Kongsberg og Christiania. Veien som blir kalt Kongeveien var ferdig i 1665 og gikk gjennom Asker fra Slependen til Holmen, Ravnsborg, Hvalstad, Askergårdene, Brattum og videre gjennom Lier kommune.

Veien fikk, sammen med jernbanen som ble åpnet i 1872, stor betydning for utvikling av næringsvirksomhet og bosetting i kommunen. Frem til andre verdenskrig var det imidlertid jordbruket som var den viktigste næringsveien.

Kysten og vannveiene var viktige transportårer før jernbanen og bilen gjorde sitt inntog, noe alle strandstedene i Asker vitner om.

I slutten av 1820-åren kom de første dampskipene, og etter hvert startet en omfattende lokaltrafikk i Oslofjorden med faste ruter og bryggeanløp. Dette åpnet for økt transport av gods og passasjerer. Det ble mulig for bøndene i Asker å selge sine varer i et større omland. Det førte også til at det ble vanlig for Christianiabeboere og flytte ut av byen om sommeren, og noen bygget seg egne sommerhus, men det ble også bygget feriepensjonater i Asker.

Mønsteret ble at mennene reiste frem og tilbake til byen mens familien holdt seg ved kysten og slik oppstod de såkalte pappa-båtene. Etter at jernbanen kom i 1872, og etter hvert lastebilene, fikk dampbåtene stadig mindre betydning. Mange av strandstedene i Asker ble etablert da det ennå var vanlig å frakte gods med skip på fjorden som skapte et levebrød for familier og et livsgrunnlag for mindre handelssteder som f.eks. i Vollen og på Holmen.

Ved stasjonsområdene ved Asker, Hvalstad, Billingstad og senere Høn ble de første villaområdene etablert. I Heggedal og ved Bondibroen startet industrialiseringen. Her var det etter hvert kjeksfabrikk, gummivarefabrikk, fyrstikkfabrikk, trevareindustri og kapselfabrikk. Inn i vårt århundre var isskjæring på de mange dammene også en stor næringsvirksomhet, og det samme var bær- og fruktdyrkingen, ikke minst i Vollen.

I en periode like før annen verdenskrig hadde Asker en sjettedel av Norges bærproduksjon. Saltproduksjon var en viktig næringsvei i Asker fra senmiddelalderen og til rundt år 1700. I Asker er det kjent flere saltbuer fra langs kysten. Det var viktig næringsvei i middelalderen da mange av gårdene betalte skatt med salt. På 1600-tallet var trolig 25 % av befolkningen engasjert i saltproduksjonen som var organisert som andelslag som omfattet alt fra produksjon til distribusjon. Det er ikke kjent fysiske spor etter virksomheten.

På begynnelsen av 1900-tallet ble flere store sykehusinstitusjoner etablert i Asker. Disse var Dikemark, Blakstad og Vardåsen sykehus. Dikemark utviklet seg til å bli det største sykehuset og ble etter hvert et eget selvdrevet lite samfunn. Sykehuset var i mange år Askers største arbeidsplass. I tillegg til industri- og sykehusmiljøene, utviklet det seg også et spennende kunstnermiljø i bygda. Mange norske malere og diktere var i perioder bosatt i Asker og Hvalstaddalen ble kjent som "Kunstnerdalen".

En annen viktig institusjon har vært Landbruksskolen på Sem. Den ble opprettet i 1887 på Nedre Sem gård og ble senere flyttet til Øvre Sem, hvor den ble drevet fram til 1994. Skolen ble dannet av brødrene Holtsmark, sønnene til Bent Holtsmark som var ordfører i Asker og eide mange av gårdene i området. Her ble det satt opp en rekke bygninger med elevrom, lesesaler, tegnesal mm.

Dette var landets eldste landbruksskole og ble regnet for å være den beste innen sitt fag. Den ble senere en del av Landbrukshøyskolen på Ås. Det har vært NaKuHel senter og konferansehotell her de siste årene. Eiendommen har nylig skiftet eiere og det skal lages nye planer for området. Sem ble kåret til Askers 1000-årssted og er et viktig utfartssted for Askers innbyggere.

I 1930 hadde Asker 9900 innbyggere, mens det i 1960 var 18000. I årene frem mot 1980 steg folketallet til det dobbelte. I dag er næringslivet i Asker i stor grad preget av miljøer innen teknologi, varehandel og forretningsmessig tjenesteyting. Ved siden av Asker sentrum, er det Billingstad - Nesbruområdet som er det viktigste området for varehandel og annen næringsvirksomhet.

Asker sentrum ligger rett ved hovedveien mellom Oslo og Drammen og er et betydelig trafikknutepunkt, blant annet som utgangspunkt for Gardermobanen. Kommunen har passert 60.000 innbyggere og har et areal på 101 kvadratkilometer. Det er med andre ord en befolkningstett kommune, særlig med tanke på at godt over halvparten av landarealet er produktiv skog og jordbruksareal.

Asker sentrum
Asker sentrum sett mot nordøst
Foto: Odd Nøttestad 2007

Askers utvikling

Kart Asker 1805
Asker 1805
Kart Asker 1900
Asker 1900
Kart Asker 1969
Asker 1969
Kart Asker 2000
Asker 2000