Ordforklaringer er en alfabetisk liste med forklaring på sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Askeladden

Den offisielle databasen over alle fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge, i tillegg til listeførte kirker. Eies og driftes av Riksantikvaren. Databasen er tilgjengelig for offentlig forvaltning.

Automatisk fredet kulturminne

Synlige og ikke synlige arkeologiske kulturminner eldre enn 1537, erklærte stående byggverk fra perioden 1537-1650, samiske kulturminner eldre enn 100 år og skipsfunn eldre enn 100 år.

Bevaringsverdig

Kulturminne / kulturmiljø som oppfyller flere kriterier for vern og dermed bør bevares på en eller annen måte. Brukes synonymt med verneverdig.

Faste kulturminner

Kulturminner som er fysisk forankret til grunnen.

Fornminne

Var mellom 1951 og 1992 benevnelse på automatisk fredet kulturminne fra tida før 1537.

Forskriftsfredet

Byggverk, anlegg og områder i statens eie som er fredet ved å vedta forskrift om fredning, ikke ved enkeltvedtak iht kml § 22 a.

Fredet

Beskyttet gjennom særlover som bl.a. kulturminneloven og naturvernloven. En fredning er den strengeste form for vern. Fredning innebærer at inngrep/endringer må godkjennes av myndighetene. Lovene som benyttes ved fredning er Kulturminneloven og Naturmangfoldloven

Immaterielle kulturminner

Ikke-materielle kulturminner, som f.eks. musikk, eventyr, stedsnavn.

Innsigelse

Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget og en rekke andre myndigheter kan fremme innsigelse, det vil si en protest eller innvending mot forslag til arealplaner etter plan- og bygningsloven. Så lenge det foreligger en innsigelse, kan kommunen ikke vedta planen endelig.

Istandsetting

Reparasjonsarbeid for å bringe en bygning, del av en bygning eller et annet objekt opp på et ordinært vedlikeholdsnivå, slik at bare vanlig vedlikehold vil være nødvendig senere. En antikvarisk istandsetting innebærer at reparasjonen baseres på bruk av materialer og teknikker tilpasset bygningens eller anleggets egenart.

Krigens kulturminner

Materielle og immaterielle kulturminner etter andre verdenskrig og okkupasjonen.

Kulturarv

Favner et bredt spekter av materiell og immateriell arv fra tidligere tider. Er i denne planen brukt om faste kulturminner i det fysiske miljøet.

Kulturlandskap

Et kulturpåvirket landskap, formet av samspillet mellom naturgrunnlaget og menneskelig virksomhet. Kulturlandskapet avspeiler naturvilkår, samfunnsforhold og historie. Det har vært mest vanlig å bruke begrepet i tilknytning til landbruk.

Kulturmiljø

«Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng » (Kml § 2). Kulturmiljø blir brukt både om kulturlandskap med gårdsanlegg og andre kulturminner, og om bygnings miljøer, tettsteder og byområder.

Kulturminne

«Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til» (Kml § 2). Definisjonen omfatter alt som er skapt av mennesker, fra de første helleristningene og boplassene til de nyeste byggverk. Ordet kulturminne alene sier ikke noe om hvor verdifullt et kulturminne er.

Kulturminneforvaltning

Det offentlige kulturminnevernet.

Kulturminneverdi

Verdier som tillegges et kulturminne. Forvaltningen, organisasjoner, eiere, brukere eller andre kan vurdere kulturminnets verdi på ulike måter. Verdivurderingen kan endres over tid. Kulturminneforvaltningen deler gjerne verdiene inn i tre grupper: kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier.

Kulturminnevern

Betegnelse på all aktivitet som har til hensikt å verne kulturminner. Kulturminnevern er en del av det overgripende miljøvernet.

Kulturvern

Vern av immaterielle og materielle overleveringer om levesett, kultur og historie.

Landskap

Landskapet er den ytre fysiske rammen om vår eksistens og virksomhet. Begrepet landskap kan sies å være mer nøytralt enn kulturlandskap, og fokuserer ikke på evt. påvirkning, innhold eller avgrensning.

Listeført kulturminne

Et kulturminne som etter en kulturhistorisk vurdering er identifisert som verneverdig og oppført på en liste over objekter som skal forvaltes på en nærmere definert måte. Både kulturminner som er formelt vernet (ved lov eller forskrift) og kulturminner uten formelt vern kan være listeførte. Eksempler på listeføring er Listen over særlig verneverdige kirker, Landsverneplaner og Fartøyvernlista

Løse kulturminner

Kulturminner som ikke er forankret til grunnen, som f.eks. gjenstander og redskaper.

Marinarkeologiske kulturminner

Kulturminner under vann i både sjø og ferskvann.

Maritime kulturminner

Kulturminner knyttet til kysten og sjøen.

Nyere tids kulturminne

Kulturminner fra tiden etter reformasjonen i 1537 og fram til i dag.

Regional kulturminneforvaltning/kulturminne-myndighet

Fylkeskommunen er regional kulturminneforvaltning. Fylkeskommunen er delegert myndighet fra Riksantikvaren for deler av kulturminnelovens bestemmelser, og er da regional kulturminnemyndighet.

Rehabilitere

Sette i stand, modernisere eller utbedre eldre bygninger.

Rekonstruere

Oppføre på nytt / gjenskape hele eller deler av et kulturminne i overensstemmelse med tidligere utforming.

Restaurere

Tilbakeføre en bygning slik at den framstår slik den trolig så ut tidligere eller opprinnelig. Bygningen kan bli endret vesentlig under arbeidet.

Skipsfunn

Betegnelsen brukes om mer enn hundre år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og alt annet som har vært om bord.Skipsfunn er vernet etter egne regler i kulturminneloven

Skjøtsel

Regelmessige vedlikeholdstiltak, for eksempel vegetasjonspleie, for å ivareta et kulturminne og/eller et kulturmiljø. Vedlikehold av eventuelle skilt, stier og ramper inngår også i skjøtselsbegrepet.

Vedtaksfredet

Byggverk, anlegg og områder som er fredet ved vedtak etter kml §§ 15, 19 eller 20.

Verneverdi

se Kulturminneverdi

Verneverdig

Brukes om kulturminner og kulturmiljø som bør bevares på en eller annen måte og brukes synonymt med bevaringsverdig.

Forklaring på flere og ord og begreper finner du på riksantikvaren.no