Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven (pbl.) er det viktigste redskapet kommunen har til å drive arealplanlegging og byggesaksbehandling. I plan- og bygningsloven er bruk og vern sidestilt, og loven er således kommunens eget redskap til å bevare og utvikle kulturminner og kulturmiljø. De færreste av kulturminnene i kommunen er hjemlet i Lov om kulturminner. Langt de fleste faller inn under kommunens eget ansvar og forvaltes gjennom plan- og bygningsloven.

Gjennom planarbeidet skal alle kjente automatisk fredete kulturminner og miljøet rundt sikres. I forbindelse med kommuneplanen og reguleringsplaner kan områder bli sikret ved regulering med hensynssone kulturmiljø. Slik bruk av plan- og bygningsloven kan også gi bygninger og bygningsmiljøer en bevaringsstatus. Loven gjør det i tillegg mulig å regulere interiør til bevaring. Den åpner også for å stille krav til både nye og eksisterende byggverk, for å ivareta bevaringshensyn og estetikk.

Dette er bestemmelsene i loven som kan anvendes for forvaltning av kulturminner og kulturmiljø:

Kapittel 1. Fellesbestemmelser

§ 1-1. Lovens formål

Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.

Kapittel 3. Oppgaver og myndighet planleggingen

§ 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven

Punkt c) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer.

Kapittel 11. Kommuneplan

§ 11-8.  Hensynssoner

Punkt c) om hensynssoner i kommuneplanens arealdel og punkt d) om soner for båndlegging etter kulturminneloven

Kapittel 12 – Reguleringsplan

§ 12-5. Arealformål i reguleringsplan

Punkt 5) om vern av kulturmiljø eller kulturminne.

§12-6. Hensynssoner i reguleringsplan

Om at hensynssoner i kommuneplanens arealdel skal legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan.

§12-7. Bestemmelser i reguleringsplan

Punkt 6) om bestemmelser i reguleringsplan for å sikre verneverdier, bygninger, andre kulturminner og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør.

Kapittel 29 - Krav til tiltaket

§29-2 Visuelle kvaliteter

Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser eller plassering.

Kapittel 31 - Krav til eksisterende byggverk

§31-1 Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk

Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historiske, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter ser til byggverkets ytre, så vidt mulig bevart.

§31-4 Pålegg om dokumentasjon og utbedring

Pålegg kan bare gis der utbedring vil gi vesentlig forbedring av byggverkets eller installasjonens funksjon som tilsies av tungtveiende hensyn til universell utforming, helse, miljø sikkerhet eller bevaringsverdi.

Lov om kulturminner (kulturminneloven)

Kulturminneloven definerer kulturminner som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes videre områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.

Kulturminneloven inneholder de sterkeste virkemidlene en har i arbeidet med kulturminnevern. Kulturminneloven har som formål å ta vare på kulturhistorisk og arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljø av nasjonal verdi. Loven tar for seg kulturminner som er automatisk fredet, samt kulturminner og kulturmiljø som fredes etter vedtak av Riksantikvaren.

Loven forvaltes av Akershus fylkeskommune ved seksjon for kulturminnevern. Alle planer som kommer i berøring med kulturminner, slik de er definert i Kulturminneloven, skal sendes fylkeskommunen for uttalelse. Sentrale bestemmelser i loven er §3 om forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner § 8 om tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner og §9 om undersøkelsesplikten:

§ 3.

Forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. Ingen må - uten at det er lovlig etter § 8 - sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Er marken over et automatisk fredet kulturminne eller i et område som nevnt i § 6, tidligere nyttet til beite eller innmark, kan den fortsatt nyttes til disse formål hvis ikke vedkommende myndighet bestemmer noe annet. Uten tillatelse av vedkommende myndighet må det ikke foretas pløying og annet jordarbeid dypere enn tidligere.

§ 8.

Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner. Vil noen sette i gang tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som er nevnt i § 3 første ledd, må vedkommende tidligst mulig før tiltaket planlegges iverksatt melde fra til vedkommende myndighet eller nærmeste politimyndighet.

§ 9.

Undersøkelsesplikt m.v. Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i § 3 første ledd, jfr. § 8 første ledd.

Andre lover

Både Naturmangfoldloven og Jordloven er viktige virkemidler for ivaretakelse av landskapet og større kulturmiljøer i jordbrukslandskapet og i utmarka. Det er viktig å kunne vurdere natur- og landbruksinteresser i sammenheng med kulturminneinteresser for å oppnå en god landskapsforvaltning.

Naturmangfoldloven 2009

§ 1.

Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern

§33 f:

Mål for områdevern: natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene, natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene,

§36:

Som landskapsvernområde kan vernes natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart.

Flere områder i Asker er vernet etter naturmangfoldloven, blant annet asketrærne langs Kirkeveien ved Asker kirke, som også har viktig symbolverdi for Asker og inngår i kommunevåpenet. En del av isdammene som er registret som kulturminner er også vernet etter naturmangfoldloven eller ligger innenfor hensynssone natur i kommuneplanen. Landskapsvernområdene ved Sem og Konglungen er underlagt denne loven.

Jordloven 1995

Loven har som formål (§1) å legge til rette for at arealressursene kan bli brukt til gavn for samfunnet og de som lever av landbruket. Loven har også som formål at forvaltingen av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til jordbruksarealer og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter.

§ 1.

Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.

Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.

Askeskallene ved Asker kirke

Askekallene langs Kirkeveien ved Asker kirke er fredet etter Naturmangfoldloven. Foto: Tor Arne Midtbø

Kommuneplanens bestemmelser

Kommuneplanen for Asker 2014-2016 har egne bestemmelser for kulturminner og kulturmiljø i kapittel 5:

§5.1.(pbl. §11-9, nr. 7)

Ved bygge- og anleggstiltak som berører bebyggelse vist på kommunens økonomiske kartverk fra 1950-tallet, skal det ved tiltak sendes inn nødvendig dokumentasjon av eksisterende bebyggelses historie. Før vedtak fattes, skal bebyggelsens verdi som kulturminne vurderes av kommunen. Endelig bevaringsverdi fastsettes ved regulering.

§5.2.(pbl. §11-8, bokstav c og !11-7, nr. 7)

I områder med viktige kulturmiljøer, skal det tas spesielle hensyn til kulturlandskapet, spor etter tradisjonell landbruksdrift, registrerte kulturminner og kulturmiljø. Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart og områdenes særpregede miljø skal sikres. Veifar, kulturlandskap, landskapsrom, verdifulle trær, isdammer, bruer, steingjerder, brygger og lignende, skal bevares. Nye tiltak skal begrenses og tilpasses eksisterende kultur- og naturmiljø. I LNF-områdene skal alle tiltak lokaliseres og utformes slik at gårdsbebyggelse og landskapets karakter opprettholdes. Det skal legges spesiell vekt på hensynet til å opprettholde verneverdige kulturlandskap ved planlegging og gjennomføring av byggetiltak, jf. temakart for kulturminner og kulturmiljø og Asker kommunes kulturminnebase.

§ 5.3.

Kulturminner og kulturmiljø: Hensynssone – kulturminner fredet etter kulturminneloven: For alle tiltak som kan komme til å virke inn på automatisk fredete kulturminner, må det søkes kulturminnemyndigheten om tillatelse etter lov om kulturminner § 8. Alle punkter vist som R på temakart Kulturminner og kulturmiljø, skal regnes som hensynssone. Området er fredet iht. vedtak gjort etter lov om kulturminner §§ 4, 15 og 19, og bygningsfredningsloven av 1920. Ved utarbeiding av reguleringsplaner samt planlegging av andre offentlige og større private tiltak, må det tas kontakt med regional kulturminneforvaltning for å avklare om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner, jfr. lov om kulturminner § 9.

§ 22.2.

Kulturlandskap (pbl. § 11-9, nr. 7) Opparbeidelsestiltak og skjøtsel skal tilpasses kulturlandskapsverdier som åkrer, slåtteenger, beitemarker, steingarder, bakkemurer, veier, stier og andre fysiske spor etter tradisjonell landbruksdrift. I vurdering av søknad om nydyrking, massefylling og bakkeplanering skal det tas hensyn til om denne vil endre eller forringe landskapskvalitetene i området.

I retningslinjene som følger bestemmelsene er det et eget avsnitt og kulturminner og kulturmiljø:

Plan for forvaltning av faste kulturminner i Asker av 1994, skal være retningsgivende for de kulturminner som omfattes av planen, ved all byggesaks- og planbehandling. Planen forutsettes revidert og skal da omfatte kulturminner frem til ca. 1950. Revidert plan vil avløse plan for forvaltning av faste kulturminner av 1994. Ved eventuelle byggetiltak på verneverdige bygninger skal det legges særlig vekt på å opprettholde husets karakter og særtrekk. Kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til byggverkets ytre, skal bevares.

Byggets form og volum, fasadenes proporsjoner, material- og fargebruk, dør- og vindusutforming skal bevares. Ved istandsetting av verneverdige bygninger skal opprinnelige eller eldre eksteriørmessige detaljer som panel, listverk, vinduer, dører og taktekking bevares i så stor utstrekning som mulig. Opprinnelige bygningsdeler bør i størst mulig grad repareres fremfor hel utskifting.

Hensynssone – viktig kulturmiljø (pbl. § 11-8, bokstav c og § 11-9, nr. 7):

Ved byggetiltak nær et kulturminne/kulturmiljø, skal det legges særlig vekt på en helhetsvurdering med målsetting å ivareta kulturminnets / kulturmiljøets kvaliteter. Nye byggetiltak skal forholde seg til eksisterende bebyggelsesstruktur og primært underordnes kulturminnet /ku kulturmiljøet. Tilstrekkelig avstand til kulturminnet skal vektlegges. Vegetasjon som gamle, markante trær skal søkes bevart. 53

I vedlegg 3 er det i tillegg utdypende forklaringer om kulturminner:

I Kulturminneloven av 1978 er kulturminner definert som 'alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Definisjonen av kulturminner tar ikke hensyn til alder, vernestatus, utstrekning eller forfatning'.

Ved vurdering om et tiltak kan få konsekvenser for kulturminner med bevaringsverdi vurderes tiltaket opp mot: SEFRAK-registreringer, kommunens historiske kart fra 1950 tallet, plan for forvaltning av faste kulturminner i Asker (1994) – 'Eksempler på tidstypiske bygg og anlegg', temakart for kulturminner og kulturmiljø 28.08.2013 og rapport "Fortetting i eksisterende boligområder i Asker – analyse og registreringer" datert mars 2006.

Dokumentasjon av bygningens historie kan omfatte foto, tegning, bygningshistorie og byggeår, og vil bli registrert i kommunens kulturminnebase. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Reglene om kulturminner og kulturmiljøer gjelder så langt de passer også for botaniske, zoologiske eller geologiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til.

Ved vurdering av verneverdier kan det i tillegg legges vekt på viktige naturverdier knyttet til kulturminnene. Hensynssone – kulturminner fredet etter kulturminneloven. For alle tiltak som kan komme til å virke inn på automatisk fredete kulturminner, må det søkes kulturminnemyndigheten om tillatelse etter lov om kulturminner § 8.

Slike søknader sendes normalt av kommunen til kulturminnemyndigheten. Alle punkter vist som R på temakart Kulturminner og kulturmiljø, skal regnes som hensynssone. Området er fredet iht. vedtak gjort etter lov om kulturminner §§ 4, 15 og 19, og bygningsfredningsloven av 1920. Ved utarbeiding av reguleringsplaner samt planlegging av andre offentlige og større private tiltak, må det tas kontakt med regional kulturminneforvaltning for å avklare om tiltaket vil virke