Dette er en side med nasjonal informasjon om lover og rettigheter, levert av ekstern leverandør. For å se mer av vår egen informasjon, gå tilbake i nettleser, gå til startsiden eller søk hvis du har kommet direkte inn på denne siden.

Beskrivelse

Skal du utføre søknadspliktige byggetiltak stilles det krav til nabovarsling. Naboer og gjenboere skal varsles før søknad om tiltak sendes kommunen. Nabovarsel kan gis på tre måter; enten ved e-post, personlig oppmøte eller ved rekommandert sending. Du velger selv hvilke naboer og gjenboere som skal varsles på hvilken måte.

Naboeiendom er eiendom som har felles grense med tomten der byggetiltaket skal utføres.

Gjenboereiendom er eiendom hvor kun en vei, gate, elv eller annen smal arealstripe ligger mellom.

Både eiere av bebygde og ubebygde eiendommer skal varsles. Fester av nabo- og gjenboereiendom skal også varsles.

Kommunen kan gi informasjon om hvem som regnes som naboer og gjenboere til eiendommen.

Nabovarsling er gjennomført når:

  • ved e-postvarsling – nabo/gjenboer svarer at e-posten er mottatt (det er ikke nok med automatisk lesebekreftelse)
  • ved personlig oppmøte – nabo/gjenboer kvitterer direkte på varselet og får en kopi
  • ved rekommandert sending - Posten gir kvittering på at varselet er sendt rekommandert

Alle naboer og gjenboere skal få mulighet til å komme med merknader før du sender søknaden til kommunen. Slike merknader skal gis innen to uker etter at nabovarselet er gitt og søknadens dokumentasjon (situasjonsplan, tegninger osv.) er gjort tilgjengelig.

Søknad om tiltak må sendes kommunen innen ett år etter at nabovarsel er gitt, hvis ikke må du foreta nabovarsling på nytt.

Målgruppe

  • Privatpersoner som planlegger mindre tiltak på egen eiendom
  • Ansvarlig søker (byggefirma), på vegne av den som planlegger tiltak
  • Naboer/gjenboere (mottakere av nabovarsel)

Vilkår

Du må sende nabovarsel uavhengig av om naboeiendom er bebygd eller ikke. Dersom det er registrert flere eiere, skal alle varsles.

For sameie, seksjoner eller fellesarealer må du varsle styret, ved for eksempel styreleder. Er det ikke valgt styre, må du varsle alle medeiere.

Varslingen må være gjennomført og naboer og gjenboere må ha fått mulighet for å kommentere, før du kan sende søknaden til kommunen.

Samarbeidspartnere

Direktoratet for byggkvalitet

Lover

Plan- og bygningsloven § 21-3 (Nabovarsel)

Plan- og bygningsloven § 21-7 (Tidsfrister med særskilte virkninger)

Byggesaksforskriften (SAK10) § 5-2 (Varsel til naboer og gjenboere)

Veiledning

Nabovarselet fylles ut av deg eller av ansvarlig søker (på vegne av deg).

Nabovarsel skal gi en dekkende beskrivelse av tiltaket og inneholde samme dokumentasjon som skal følge søknaden, slik at naboer og gjenboere kan vurdere om tiltaket berører deres interesser.

Dersom tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser gitt i plan- og bygningsloven kap. 19, skal du opplyse om dette i varselet.

Når du sender søknaden må du legge ved dokumentasjon på at naboene er varslet, og forklare hvordan du har tatt hensyn til eventuelle merknader

Klage

Som nabo eller gjenboer kan du ikke klage på at du mottar et nabovarsel. Du kan imidlertid klage på den avgjørelsen kommunen tar i saken, enten det gjelder tillatelse eller avslag. Dersom du har sendt inn merknader til en byggesak, vil du bli part i saken og vil få kopi av vedtaket kommunen fatter.

Er du nabo eller gjenboer til eiendom hvor det planlegges byggetiltak og ikke har mottatt nabovarsel, kan du kontakte kommunen.

Annen informasjon

Postens informasjon (rekommanderte sendinger)

Saksbehandling

Kommunen vil behandle ev. merknader fra naboer og gjenboere sammen med behandling av søknaden. Kommunen kan kreve at du endrer planene for byggetiltaket for å imøtekomme naboers eller gjenboers protester.