Informasjon om koronapandemien og vaksinering i Asker

Les om smittesituasjonen og registrer deg for vaksinering.

Ofte stilte spørsmål om overvann

Forklaring av begreper

Hva er overvann?

Overvann er en betegnelse på nedbør og smeltevann som renner på bakkens overflate. Mengden av vann som renner på overflaten avhenger av vannets mulighet å bli absorbert i bakken.

Hva er flom?

Flom oppstår når vannstanden i innsjøer, elver og bekker går over det normale og fører til at vannet flommer ut over landmasser som ellers er tørre.

Hva er en flomvei?

En flomvei er en naturlig eller tilrettelagt vei der vann drenerer bort under en flomsituasjon.

Fordeling av ansvar

Hvem eier overvannet?

Det er grunneieren som eier overvannet på egen eiendom.

Eierskapet innebærer at man er en potensiell problemeier, men også en eier av en ressurs. Høsting av regnvann fungerer ypperlig til både hagevanning og bilvask!

Alle grunneiere eller aktører med ansvar for en oppgave eller funksjon som påvirker eller påvirkes av overvann, må forholde seg til overvannshåndtering. Det innebærer at alle i samfunnet har et ansvar for overvann; den enkelte, husholdninger, private foretak og myndigheter.

Hva er offentlig og privat ansvar?

Kommunen har ansvaret for at systemer for overvann er dimensjonert og vedlikeholdt på en forsvarlig måte.

Private grunneiere har ansvaret for egen tomt, og håndtering av overvann på en måte som ikke medfører ulemper for andre.

Hvem har ansvaret for vann som kommer fra vei?

Det er eier eller den som har driftsansvar av veien som har ansvar for at vannet renner dit det skal.

Offentlige veier eies og driftes av kommune, Fylkeskommune eller Statens vegvesen.

Det renner vann fra naboens tomt. Hvem har ansvaret?

Vårt beste råd er å sette seg inn i partenes rettigheter og snakke med naboen.

Hvis det er arbeid på naboeiendommen som er årsak til at vannet finner veien til din eiendom, anbefaler vi at du setter deg inn i naboloven §2, som er en privatrettslig lov.

For naturlige vannveier står det i Lov om vassdrag og grunnvann: «Eieren av nedenfor liggende eiendom må finne seg i vatnets naturlige avløp over hans grunn.»

Hvis du opplever problemer med overflatevann fra bekker, åpne plasser eller tette sluk, melder du dette til kommunen.

Hvem har ansvaret for bekkeinntak?

Som regel er det grunn- og røreier som eier bekkeinntaket. Eier av bekkeintaket har vedlikeholdsansvaret. 

Hvem har ansvar for tette sluk og kummer?

Ansvar og eierforhold til sluk og kummer varierer mellom kommune, Statens vegvesen, fylke og private, avhengig av hvor de er plassert.

Tiltak du kan gjøre selv

Hvordan sikrer jeg meg mot overvannsflom og flom?

Du må sørge for at vannet som renner ned fra hustaket håndteres på en god måte. I tillegg bør du sjekke at sluk, grøfter og bekkeløp er rensket og har tilstrekkelig kapasitet.

Skal du oppgradere utearealet, anbefaler vi at du begrenser omfanget av tette flater. Eksempelvis unngår asfalt og materialer som hindrer vannet i å trenge ned i bakken.

Sørg for at verdier ikke blir oppbevart i flomutsatte områder.

Ved utbygging i nærhet til elv skal flomfare utredes etter krav i Plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK 17).

Hva kan jeg gjøre med vannet i hagen?

Det første du må gjøre er å finne ut hvor vannet kommer fra:

  • Er det overvann (renner det inn under kraftige nedbørhendelser)?
  • Er det grunnvann? (står det vann også under tørre perioder?)
  • Er det lekkasje fra ledningsnett, brønn eller kum?

Kontakt oss hvis du har mistanke om feil på det kommunale vannledningsnettet.

Jeg skal drenere rundt huset. Hvor kan jeg lede vannet?

Drenering holder grunnvannsspeilet nede rundt kjelleren. Grunnvannet fra dreneringsledningene kan ledes til kommunal overvannsledning. Dersom det ikke finnes en kommunal overvannsledning i området, må du lede bort grunnvannet fra dreneringen i eget system. Dette må ikke medføre ulemper for naboene.

Hvis du ønsker å knytte eiendommen din til en kommunal overvannsledning, må du kontakte en rørlegger som hjelper deg med søkeprosessen.

Takvannet skal føres til terreng.

Veiledning og råd

Hva kan jeg gjøre for å sikre at det ikke renner vann mot huset mitt?

Dersom du skal bygge nytt eller oppgradere, bør terrenget rundt bygninger planeres med fall utover. 

Byggteknisk forskrift (TEK 17) sier:

«Terreng rundt byggverk må planeres med fall utover. Fallet må være minimum 1:50 i en avstand på minimum 3 meter fra vegglivet. Der terrenget gjør dette vanskelig, kan alternative tiltak være fall langs veggen og bort fra byggverket, avskjæringsgrøfter og lignende».

Hvilke trender ser man i håndteringen av overvann?

Vi ser en holdningsendring i samfunnet der overvann stadig oftere sees på som en ressurs framfor et problem.

Bakgrunnen er mer kunnskap om hvordan vi kan utnytte vannet på overflaten der det faller ned, om hvordan vi kan samle det opp eller lede det direkte ut i grøntområder der det infiltreres. Vi ser nå flere eksempler på anlegg som infiltrasjonsbasseng, regnbed, lommevåtmarker og dammer.

Hva menes med "blågrønn infrastruktur"?

Med blågrønn infrastruktur menes et planlagt nettverk av naturlige områder som yter ulike økosystemtjenester.

En blågrønn struktur gir vann en stor rolle og bidrar til bærekraftig håndtering av overvann.

Hva slags løsninger fungerer best i urbane strøk?

Vi må hjelpe naturen ved å herme etter dens metoder, ved å bruke den biologiske verktøykassa og anlegge grønne områder der det før var grå.

Tak kan bli grønne. Eksempelvis kan regnvann fra taknedløp kobles fra tradisjonell rørløsning og føres via renner og kanaler til egnede infiltrasjons- og fordrøyningsområder eller til åpne bekker og elver.

Bekker og elver kan for eksempel få terskler med strupte utløp slik at vann holdes tilbake. Oftest vil en kombinasjon av blågrønn og tradisjonell grå infrastruktur være aktuelt i urbane strøk.

Hvordan jobber Asker kommune for å forebygge flom og oversvømmelse?

Asker kommune jobber systematisk med helhetlig og klimatilpasset overvannshåndtering gjennom planlegging og kartlegging. Kommunens arbeid består blant annet i å:

  • Etablere trygge flomveier
  • Kartlegge utsatte områder
  • Åpne bekker
  • Drifte og vedlikeholde kommunale anlegg
  • Følge opp lover og forskrifter
  • Følge opp nasjonale og internasjonale krav til håndtering av vannressurser
  • Jobbe med informasjon og utarbeide veiledere
Hvordan får jeg oversikt over mine private vann- og avløpsledninger?

Dersom dine private ledninger ikke er innmålt og registrert i kartverket, kan du sjekke opplysningene i byggesaksmappa i kommunens bygningsarkiv. Har mappen det du trenger, kan du få en kopi.

Dersom du deler ledningsnett med flere naboer, bør det finnes tinglyste dokumenter som viser ledningstraseer og eieroversikt. Spør naboer om de har slike dokumenter hos seg. Alternativt kan du kontakte en rørlegger med utstyr til å gjennomføre rørinspeksjon og innmåling. Innmålingsdata og kartskisse må du sende til kommunen for arkivering.

Se også ofte stilte spørsmål om drikkevann, avløp, ledningsnett, kostnader, vann- og avløpsgebyrer på norskvann.no

Finnes det kart over ledningsnettet?

Ja. Vennligst ta kontakt med Innbyggerservice på telefon 66 70 00 00.

Hvordan melder jeg om feil til kommunen?

Dersom du opplever at vann fra kommunal eiendom renner inn på tomta di, må du melde fra til oss.