Informasjon om koronapandemien og vaksinering i Asker

Les om smittesituasjonen og registrer deg for vaksinering.

Yrkesfag gir viktige jobber

Asker trenger dyktige fagfolk, nå og i framtiden. Nå håper ordfører Lene Conradi at flere ungdommer vil velge yrkesfag i årene som kommer.

Daglig leder i Øst-Riv, Erik André Vee (t.h.) og lærling i samme selskap, Håvard Gaptjern Endrerud som sitter i gravemaskin, sammen med ordfører Lene Conradi.
Daglig leder i Øst-Riv, Erik André Vee (t.h.) og lærling i samme selskap, Håvard Gaptjern Endrerud, er glade for at ordfører Lene Conradi ønsker å satse på yrkesfagene. Foto: Vibeke Glosli

Tekst: Aina Skoland

Med dette lanserer Asker kommune en kampanje for å sette søkelys på yrkesfagene. Dette er noe ordfører i Asker, Lene Conradi, brenner sterkt for, og derfor har hun blant annet tatt initiativ til den årlige utdelingen av prisen "Årets lærling" i kommunen.

– Det henger igjen noen gamle myter om at yrkesfaglinjene låser eleven inn i et løp, men sånn er det ikke lenger. Snarere tvert imot, mener hun.

Mange veier

– Velger man yrkesfag, med to år på videregående og to år som lærling, har man et yrke man kan slå i bordet med. Derfra er veien åpen videre til å ta seg jobb innen yrket, starte egen bedrift, gå videre på teknisk fagskole, eller til høyere utdanning. For eksempel er ingeniører med en praktisk utdannelse i bunn svært attraktive på markedet.

Conradi mener altså at de ikke er snakk om enten eller, men at yrkesfagene kan gi i pose og sekk.

– Det er ikke sikkert at alle skal gå akkurat samme vei, og en kombinasjon av teori og praksis har vist seg å føre til aha-opplevelser for mange elever. Det er for eksempel langt mer motiverende å lære matte, hvis du samtidig lærer hvorfor du trenger å kunne formlene du pugger.

Yrkesfagene har utviklet seg til å bli høyteknologiske, så det er gode muligheter for avanserte studier. Samfunnet vårt er dessuten helt avhengige av gode yrkesutøvere som for eksempel snekkere og rørleggere, helsefagarbeidere og anleggsarbeidere. Dette mangler vi nå, og vil mangle enda flere av i framtiden. Dette kompetansegapet er vi nødt til å dekke.

Lærling i Øst-Riv, Håvard Gaptjern Endrerud sitter i gravemaskin.
Lærling i Øst-Riv, Håvard Gaptjern Endrerud, trives med store maskiner og varierte arbeidsoppgaver. Han er en ettertraktet ressurs i dagens arbeidsmarked. Foto: Vibeke Glosli

Kompetansegap i praksis

Erik André Vee, daglig leder i Øst-Riv, med hovedkontor i Slemmestad, kjenner godt til kompetansegapet.

– Vi jobber med å rive små og store bygninger ved hjelp av store maskiner og praktisk arbeid. Vi må stort sett til Hallingdal, Telemark og andre steder for å hente inn lærlinger og andre unge ansatte, for vi har ikke sjans til å rekruttere nok lokalt, forteller han.

– Kampen om de gode ressursene er veldig hard. For oss har det dermed vært viktig å satse på å skape et godt miljø blant de ansatte, forklarer Vee som må kunne sies å ha lykkes med godt miljø så vel som en usedvanlig god kvinneandel til hans bransje å være.

Variert arbeidshverdag

En av de ansatte som Vee setter stor pris på, er lærlingen Håvard Gaptjern Endrerud på 19 år. Også han kommer langveisfra, fra Flå i Hallingdal. I motsetning til mange av kollegene som ukependler til Asker-området, har imidlertid Endrerud tatt med seg kjæresten og flyttet til Sætre, og trives godt her.

– Jeg er født og oppvokst med maskiner og har alltid har visst at jeg ville jobbe med det. I tillegg setter jeg pris på de varierte arbeidsdagene. Fordommen om at anleggsarbeid krever lite kunnskap har han ingenting til overs for.

– Å rive en stor bygning er ikke bare muskelkraft og maskiner. Akkurat nå holder vi på å rive en elleve etasjers sykehusbygning. Da skal det mye kompetanse til for å opprettholde god sikkerhet, sortere avfall på en bærekraftig og riktig måte, og gjøre jobben effektivt og ryddig.

Lærling i Øst-Riv, Håvard Gaptjern Endrerud sitter i gravemaskin.
Foto: Vibeke Glosli

Klar for fremtiden

Vee er veldig glad for å ha med seg Endrerud og andre lærlinger på laget.

– Jeg tror de andre gutta har godt av å ta ansvar for en lærling, og vi trenger å ha dem med til fremtiden. Vi er opptatt av å inkludere dem på lik linje med alle de andre, legger han til mens Endrerud nikker gjenkjennende. Han føler seg absolutt som en av gjengen.

– Hittil har alle lærlingene våre blitt ansatt etter endt læretid, påpeker Vee og håper samtidig at Endrerud har tenkt å forbli askerbøring, også etter at han har sikret fagbrevet.