Embla er frivillig matros på redningsskøyte

Tekst og foto: Tore Shetelig

Embla Fjøsne (26) er matros – både yrkesmessig og på fritiden. Asker-jenta elsker livet på bøljan blå.

Til daglig jobber hun skift på Svelvikferja. 14 dager på og 14 dager av. I fritiden bytter Embla ut kjeledressen fra MS Svelviksund med uniformen til Redningsselskapet. Da står hun på dekk om bord i en redningsskøyte i Oslofjorden.

– Hva gir det deg å være frivillig?

– Jeg får utviklet min kompetanse og erfaring på sjøen og får et stort nettverk. Jeg møter mange fine og positive mennesker, sier Embla. Gode skussmål fra fartstiden som frivillig, bidro til at hun fikk fast jobb.

– Vil du anbefale andre å melde seg som frivillig?

– Ja, så lenge du føler at du har overskuddet, er det ikke noe å nøle med. Det krever tid, men du får så mye igjen – både menneskelig sett og når det gjelder å skaffe seg verdifull erfaring og fartstid, sier den blide matrosen.

VollenStikka og Vollen vel

I VollenStikka er det Lise som intervjuer og Knut som tar bilder – og dette er frivillig arbeid i tråd med Knuts tidligere jobb som redaktør og eier av bladet
Fotografi.

Og ikke nok med det: De to er også svært aktive i Vollen Vel, som har 500 medlemmer. Knut er styreleder og Lise er miljøleder.

– Hvordan endte du opp som leder i velet, Knut?

– Jeg rakte opp hånden da noen på et velmøte sa at de manglet leder. Jobben ble raskt min. Det var ingen konkurrenter, ler mannen som i 13 år har vært styreleder.

– Hva gir det dere å være frivillig?

– Det er en god følelse å gi noe tilbake – til stedet vi er blitt så glad i. Dessuten gir det oss en god anledning til å bli kjent med mange mennesker i
lokalmiljøet, sier de to.

Skaper trygge rammer for skolebarna

Caroline Ruud Mysen (40) gir barna i Sætre et trygt og morsomt tilbud – etter skoletid.

40 barn fra femte til sjuendeklasse er med på gratisopplegget – hver tirsdag.
På den måten har barna et sted å være – fra de er ferdig på skolen klokken 12.40 til klokken 16.00.

– Vi satte i gang med dette tilbudet for halvannet år siden. Vi er fire voksne som bytter på å være til stede. Men det er så givende å se at ungene trives – at vi ofte er der alle fire, samtidig, forteller Caroline til Frivillighetsmagasinet.

– Hva er det beste med å være frivillig på denne måten?

– Nærheten til ungene, og se at de har det bra. Det gir meg mye å være en voksenperson som gir dem en trygg hverdag.