- Vi flyttet til Norge og Asker i 2014. Året før hadde vi vært på turné i både Tyskland, Frankrike og Norge. Da vi kom hit ble vi nærmest forelsket i naturen. Det er så vakkert! Vi bestemte oss derfor raskt for at vi ville flytte til Norge, forteller Stiliyan.
Gjennom sangoppdrag på en turistbåt ble han kjent med et ektepar fra Nesbru, og dermed falt valget på Asker. I snart ti år har de stortrivdes på Billingstad.
Familieliv i Asker
Overgangen fra faste jobber som solister ved et operahus, til et nytt sted hvor de verken kunne språket, kjente folk eller hadde jobb, var stor.
- Livet som operasangere er ikke et familieliv, og vi hadde lite tid til datteren vår. Det var en av hovedårsakene til at vi ville flytte og gjøre noe annet, sier Mariya.
Begge to ble aktive som frivillige i Holmen kirke. Der fikk de både synge og lære norsk.
- Man lærer et nytt språk utrolig mye fortere av å praktisere det sammen med andre. Å være ute blant folk har vært kjempeviktig for oss hele tiden, forteller hun.
Siden åpningen av Nesbru bo- og omsorgssenter i 2017, har Mariya vært ansatt i full stilling som renholder. Nå tar hun også utdanning som renholdsoperatør.
- Det passer meg fint å være her. Jeg liker godt å jobbe med mennesker, og jeg blir godt kjent med beboerne. Innimellom vaskingen liker jeg både å lære bort bokstaver i det kyrilliske alfabetet, eller spille piano og synge litt, smiler hun.
Ønsker å bidra
Og det er ingen tvil om at hun er godt likt. Både ansatte og beboere lyser opp når de ser henne, eller hører henne synge. Ekteparet har sammen holdt flere konserter, både på Nesbru og Solgården bo- og omsorgssenter. Det var også slik Stiliyan kom inn dørene der første gangen.
- Vi har blitt tatt så godt imot her, og ønsker å gi noe tilbake. Det er viktig for oss. Vi ser at sangen sprer glede, forteller han.
- Mange av de eldre lyser opp av musikken, og kan bli rørt til tårer. Det gir oss mye å få lov til å bidra, supplerer Mariya.
For snart to år siden fikk også Stiliyan jobb på Nesbru bo- og omsorgssenter, på en annen avdeling, og nå er han i gang med studier for å bli sykepleier.
- Vi er så glade for å jobbe her. Det kjennes riktig å bidra med noe viktig, og ikke minst gi noen glede i hverdagen, sier han.
- Selv om man ikke husker alt, er følelser noe som blir sittende igjen i kroppen lenge. Vi ser at vi er med på å gi andre gode øyeblikk. Det er utrolig viktig for oss, sier Mariya.
Tekst: Marit Asheim