– Helt siden jeg kom til Norge, har jeg hatt lyst til å bli elektroingeniør. Jeg begynte på utdanning som elektriker hjemme i Sudan, men hadde ikke mulighet til å fullføre, forteller Mhamed Bnat.
Etter halvannet år på asylmottak i Ringebu, var han derfor veldig målbevisst da han kom til Asker sommeren 2014. Aller først måtte han bare lære seg norsk.
– Jeg forsto raskt at jeg måtte lære meg språket flytende, om jeg skulle klare å ta utdanning her. Gjennom introduksjonsprogrammet på Folkeuniversitetet møtte jeg mange dyktige lærere. De hadde ikke bare et ønske om å lære oss norsk, men ville også at vi skulle bli en del av samfunnet, forklarer han.
Målrettet norsklæring
God norskundervisning fikk han også hjemme hos Bjørn og Karen Foyn. Mhamed leide sokkelleiligheten i huset deres ved Bondivann, og ble inkludert i mye av familielivet.
– De har begge to lært meg mye norsk, og vi har fremdeles god kontakt. Karen kan fortsatt rette litt på meg om jeg sier noe feil. Ikke for å fornærme meg, men for at jeg skal bli enda bedre, smiler han.
På Hasselbakken møtte han i tillegg Monika Sandvik, som hjalp han med lekser og inviterte han hjem for å bake julekaker. Gjennom introduksjonsprogrammet fikk Mhamed praksisplass for språktrening. Først på Coop Extra Slependen, deretter på Gullhella bo- og omsorgssenter.
– Begge stedene åpnet dører for meg. Jeg ble kjent med flere askerbøringer, og jeg ble bedre i norsk. Spesielt de eldre fortalte mange historier, og satte pris på at jeg hadde tid til å snakke med dem. Det var ordentlig vinn-vinn, forteller Mhamed.
Praksisplassen i butikken ble fort til fast jobb hver lørdag. En viktig inntekt etter hvert som Mhamed ble student. Etter introduksjonsprogrammet tok han flere videregåendefag som privatist, hele tiden med mål om å komme inn på studier ved NTNU.
Karen betydde mye for Mhamed da han var ny i Asker, og de har fortsatt god kontakt. Foto: Sebastian Andersen
Krevende studier
– Høsten 2018 begynte jeg på bachelor ingeniørfag, elektro, på NTNU Gjøvik. Det første året var veldig vanskelig. Det var mye fagspråk, og helt andre ord enn jeg var vant til, forteller Mhamed.
Han bestemte seg likevel for at han skulle få det til. Etter gjennomført skoledag så han opptak av dagens forelesninger, noterte seg vanskelige ord og brukte ordbøker. Sakte med sikkert ble det lettere å henge med. Våren 2021 fullførte han studiene, og startet jakten på jobb. En krevende øvelse uten nettverk eller relevant arbeidserfaring.
– Jeg satte meg som mål at jeg skulle skrive ti søknader hver helg. Det ble mange avslag, men jeg ga meg ikke. Flere bekjente mente det var vanskelig å få seg jobb som ny i Norge. Det ville jeg motbevise.
Drømmejobben
Mhamed søkte flest jobber i Nord-Norge, der han tenkte det var mindre rift om plassene. Aller helst ville han likevel bli boende i Asker. En dag dukket en stillingsannonse fra Aibel opp.
– Mens jeg gikk på Folkeuniversitetet, så jeg hver dag bort på skiltene til Aibel og tenkte det kunne bli en perfekt arbeidsplass i fremtiden. Da utlysningen kom, måtte jeg bare søke, smiler han.
Blant et veldig høyt antall søkere var Mhamed én av to heldige som landet jobb i selskapet.
– Drømmen har hele tiden vært å få jobbe i Asker. Det er her jeg føler meg hjemme! Jeg vil bidra tilbake, etter alt jeg har fått, sier han.
Han har også vært tilbake på Folkeuniversitetet, for å inspirere andre til å følge drømmen sin.
– Jeg har tre råd til andre innvandrere: stol på deg selv, ta initiativ, og ikke vær redd for å snakke norsk! I dag sier du kanskje noe feil, men i morgen blir det bedre.
Tekst: Marit Asheim