– Jeg har vært her nesten hver dag etter skolen de siste to-tre årene, sier Iben (12).
Kornelia (12) kommer de dagene hun ikke trener.
– Jeg er her så ofte jeg kan, sier hun.
Venninnene snakker om Tofte bibliotek og Fablab, der de møter venner etter skolen, leser, spiller Xbox, leker med vinylkutter eller buttons-maskin, tester VR-briller, skravler og spiser nudler. Kornelia leser mye spenning og krim, og bøkene om Harry Potter er også en favoritt. Iben elsker 3D-printeren.
– Du kan printe ut smykker, en maske eller ditt eget hode … Jeg liker å printe ut Star Wars-figurer, sier hun.
Vanligvis vrimler det av liv her. Det er gjerne 30-40 barn og ungdommer innom biblioteket på Tofte en vanlig ettermiddag. Når det ikke er pandemi.
– Einar er en kul fyr å henge med … Eller ikke å henge med akkurat, men han kan tulles med. Einar er en helt, sier Kornelia.
Iben nikker og ler hjertelig.
– Einar er snill og omtenksom og grunnen til at mange kommer hit, sier hun.
Venninnene vet ikke hva de skulle gjort om de ikke hadde hatt biblioteket og Fablaben å komme til. De oppsummerer tilbudet som sosialt, kreativt og hyggelig.
Tidligere biblioteksjef i Hurum, Einar Albertsson, som i nye Asker er ansatt som rådgiver og barne- og ungdomsbibliotekar ved Tofte bibliotek, er mannen Iben og Kornelia snakker om. Ifølge Einar er det barna som ER Fablaben.
Trist og grått sted
Men det har ikke alltid vært et myldrende liv i biblioteket på Tofte. Da Einar ble ansatt som biblioteksjef 1. april 2014, var det et lite besøkt bibliotek som møtte ham. Han minnes stillheten da han låste seg inn for første gang. Det kom ingen telefoner, ingen e-poster – og utlånet var labert.
– Jeg ble sittende å se på ungene som gikk forbi da de sluttet på skolen. Ingen kom inn. Jeg tenkte: «Skal jeg gå ut og vifte med noen gode bøker?» Men lånestatistikken viste jo at de ikke var særlig leselystne, sier Einar.
Han tenkte at han måtte være litt strategisk.
– Hvis du vil få barn som ikke liker fisk til å spise fisk, bør du ikke ta dem med til en fiskerestaurant, men til en restaurant med et variert utvalg. Og etter hvert kan du spørre: «Vil du smake på fisk?» Sånn er det med barn som ikke leser bøker også. Du må finne noe som fanger interessen, sier Einar.
Branntrekanten
Biblioteket på Tofte hadde stramme økonomiske rammer, så biblioteksjefen søkte om midler flere steder.
– Buskerud fylkesbibliotek og Sparebankstiftelsen gav meg muligheten til å kjøpe inn teknologisk utstyr og skape et tilbud som treffer barn og ungdom, forteller Einar, som også jobber som brannmann.
Han trekker fram branntrekanten, som består av tre elementer som må være til stede for at det skal bli ild – nemlig varme, oksygen og brennbart materiale.
– Fjerner du én ting, blir det ikke bål. For å skape et levende bibliotek trenger du også tre ting. La oss si at personalet er oksygenet, lokalet er varmen – og innholdet, bøkene og utstyret, er brennstoffet, sier han engasjert.
Einar sier at hvis du har et lokale, kan du også lage et verksted; du kan sette et bord med materialer midt i lokalet en dag, invitere folk – og skape et vellykket arrangement. Men hvis du pakker det sammen etterpå, kommer det ingen neste dag. Derfor ville Einar lage et verksted som er tilgjengelig hele tiden, et sted der barna kan komme og gå, prøve og feile.
– Jeg ønsket å skape et lavterskeltilbud. Kreves det påmelding, faller de bort, de barna som ikke har foreldre som sørger for at de blir påmeldt, sier Einar.
Utlånet steg til værs
Fablaben og «det nye biblioteket», slik barn og ungdom på Tofte kjenner det, åpnet før jul i 2016. Det startet med et 3D- og littleBits-verksted, og det kom nesten 50 stykker. Utlånet steg snart rett til værs, og det yret av liv i det som en gang hadde vært et forlatt bibliotek. Resultatene har gitt Tofte bibliotek nasjonal oppmerksomhet.
– Mange biblioteksjefer har tatt kontakt for å spørre om råd, men jeg har møtt skepsis også. Enkelte har ment at en teknologilab og lek og moro, ikke har noe i et bibliotek å gjøre, sier Einar, som mest av alt høster ros for sitt brennende engasjement.
Og de største fansene er brukerne, barna selv.
– Da jeg gikk til jobb her en morgen, var det noen skoleelever som ropte på meg. De lurte på om biblioteket var åpent. Jeg svarte at det var stengt på grunn av korona. De sukket og spurte: «Hva skal vi gjøre da?» Det er klart at slike tilbakemeldinger varmer og gir ytterligere motivasjon til å fortsette å skape gode møteplasser for barn og unge.
Sommeråpent
Bibliotekene i sentrum, Slemmestad og Tofte er åpne gjennom hele sommerferien.
– Grunnet usikkerhet knyttet til pandemien, oppfordrer vi alle til å følge med på askerbibliotekene.no og Facebook-siden vår for å finne oppdatert informasjon om hva som skjer og hvilke åpningstider som gjelder, sier avdelingsleder ved Askerbibliotekene, Ole Rype.
Bli med på Sommerles.no
Sommerles.no er en digital lesekampanje for 1.-7. klasse fra 1. juni til 31. august. Målet er å få flest mulig barn til å lese mest mulig gjennom en lang sommerferie.
Det skal være gøy å være med. For hver leste bok du registrerer på nettsiden, samler du poeng og går etterhvert opp i level. Dette får du digitale trofeer for, men også fysiske premier som kan hentes på biblioteket. Her kan du også få lesetips, løse oppgaver og følge med på hva vennene dine leser. I tillegg kan du lese en eksklusiv fortelling, skrevet av Mari Moen Holsve.
På fossiljakt i sommer?
Geologisenteret Trilobox åpnet igjen i april. Ikke nede ved sjøen i Slemmestad, men oppe på fabrikktomta, der de fleste aktørene i Slemmestad sentrum har sine midlertidige lokaler mens sentrum rustes opp.
I sommer kan du låne en «fossilsekk» og ta med deg barna på trilobitt-jakt i Fossildalen. Det er Askerbibliotekene som drifter denne tjenesten, som er svært populær blant småbarnsfamilier.
Slemmestad ligger midt i smørøyet av Oslofeltet, og har i over hundre år vært kjent som en skattkiste for alle som er interessert i stein og fossiler. Oslofeltet forteller historien om perioden fra 545 til 280 millioner år siden, som ikke er bevart andre steder i Norge. Feltet sank nemlig flere hundre meter ned i en grav, mens områdene rundt ble slitt ned til grunnfjellet.
Tekst: Kjersti Salvesen