I en landsby på Afrikas horn, nærmere bestemt i Eritrea, brant det i et steinhus. 28-årige Letina Meheri husker hendelsen godt.
– Hele nabolaget stormet til for å bekjempe flammene. Brannen ble slokket av innbyggerne - med vann, jord og tepper. Brannvesenet var siste ressurs på plass, forteller Meheri.
28-åringen kom til Norge som flyktning i 2017 med en toåring på armen. Fra Eritrea flyktet hun og datteren - via Sudan og Libya - sjøveien til Italia, og videre gjennom Østerrike, Tyskland, Danmark og Sverige. I Norge skulle hun gjenforenes med sin mann, som hadde flyktet to år tidligere.
Brann på asylmottaket
Irakiske Husam Abbas (51) kom til Norge høsten 2015. Sammen med kone og tre barn ble han innlosjert på Mannheimen statlige mottak på Rjukan, som natt til nyttårsaften 2016 ble totalskadet i brann. Heldigvis omkom ingen i brannen.
Selv om Abbas har langt mer dramatiske opplevelser i bagasjen, slik som bombeangrep i hjemlandet, beskriver han brannen på Rjukan som skummel. Han erindrer også en annen episode fra tiden på asylmottaket.
– Det brant på kjøkkenet hos en nabo. Jeg varslet naboen og reddet et barn ut fra røyken, forteller Abbas, som også forsøkte å slokke brannen med husbrannslange.
– At det fantes slokkeutstyr i boligen var nytt for meg. I Irak er det kun krav om håndslokker i bil, ikke i hus, legger han til.
Takknemlig for opplæring
Abbas sitt første minne om enkel brannvernopplæring var fra universitetet i hjemlandet. Utvidet brannvernopplæring med praktisk slokking fikk han først oppleve på asylmottaket i Norge.
Eritreiske Meheri minnes at hennes far snakket om brann da hun var liten jente, og at hun og de elleve søsknene ikke fikk lade om natten.
– Vi hadde ingen røykvarslere eller slokkeutstyr. Heller ikke forsikring, så det gjaldt å ta vare på det man hadde, sier Meheri.
I dag lærer hun villig vekk hva hun selv har lært om brannsikkerhet - enten det er til barna eller til venner og bekjente.
– Det er viktig å ha kunnskap om brannvern, slik vi kan hindre at det begynner å brenne. Dessuten blir vi også tryggere på hva vi skal gjøre hvis det først oppstår brann, påpeker hun.
Abbas nikker bekreftende og legger til at han er glad for at de fikk lære om brannvern på Folkeuniversitetet i Asker.
Prioritert oppgave
Hvert år kommer Asker og Bærum brann og redning til Folkeuniversitet for å undervise. Gjennom dialog, bilder og film får flyktningene lære om norsk sikkerhetskultur, brannvern og førstehjelp ved brannskade. De får også besøke brannstasjonen i mindre grupper for å se på brannbiler og utstyr.
– Asylsøkere og arbeidsinnvandrere er, i tillegg til bl.a. eldre, rusmisbrukere og personer med demens eller psykiske lidelser, blant de særskilt risikoutsatte - de som i størst grad omkommer eller skades i brann. Sammenlignet med gjennomsnittet av befolkningen har innvandrere dårligere boforhold, lavere sysselsetting og dårligere økonomi, noe som igjen kan gi økt dødelighet ved brannulykker, forteller Bård K. Bråten, branninspektør i Asker og Bærum brann og redning.
Derfor er brannvernopplæring for flyktninger en enkel prioritering for brannvesenet.
Forebyggende tiltak
Både Meheri og Abbas svarer med iver når Askermagasinet spør hva de husker fra opplæringen.
– Aller best husker jeg at det er viktig å ha røykvarslere som virker, og at man bytter batteri i dem hvert år, sier Meheri.
– I desember bytter vi, stemmer Abbas i. - 1. desember er røykvarslerens dag.
Videre nevnes at det å lukke dører og vinduer for å isolere brannen er vesentlig. De to fortsetter nærmest i kor med å si at man må varsle både brannvesenet og andre i bygget om at det brenner.
– Riktig adresse er avgjørende. Si hvor det brenner, så brannbilen vet hvor de skal, føyer Abbas til.
– Når vi evakuerer fra et bygg hvor brannalarmen går, samles vi på en avtalt møteplass, sier Meheri og presiserer at man skal unngå å lagre ting i nødutganger og felles oppganger, så folk ikke skal risikere å snuble på vei ut.
– Bruk aldri vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin når du sover eller ikke er hjemme. Og ta ut ladere av stikkontakter før du legger deg. Det er også lurt å unngå gardiner som blir hengende inntil panelovner, sier Abbas.
Meheri følger opp med en siste oppfordring:
– Ved matlaging skal man alltid være til stede og våken. Jeg lar aldri barna mine bruke komfyren alene. Og brenner det i olje, så vet jeg nå at det er lokk på kjelen som gjelder - aldri vann.
TEKST: Camilla Guriby Hilland