I vinter var det store overskrifter og hektisk aktivitet for å gjøre klar til den forventede flyktningestrømmen fra Ukraina. Askerbøringene stilte opp med klær, møbler og husrom. Så ble det stille. Hva har egentlig skjedd siden?
Hjerteskjærende historier
– Først og fremst må vi påpeke at Ukraina ikke er det eneste landet det kommer flyktninger fra, sier Linn Christin Iversen, som jobber i Integrering og Mangfold i Asker kommune.
– Men det er riktig at det har kommet færre ukrainere enn vi tok høyde for i mars. Vi har nå avtalt bosetting av 285 av de 305 plassene kommunen sa ja til. Ikke alle har kommet til Asker ennå, men de kommer til kommunen når det er funnet bolig til dem, forteller hun. De som flykter fra Ukraina er i all hovedsak kvinner, barn og besteforeldre. De aller fleste har måttet la en ektemann, far, kjæreste eller sønn være igjen i det krigsherjede landet. Sånt gjør inntrykk.
– Det er mange hjerteskjærende historier, medgir Iversen.
Bolighjelp
I dag er det asylmottak på Hvalstad og Filtvet, og når personer og familier skal bosettes videre derfra, gjøres et godt stykke planlegging.
– Men denne gangen er det litt annerledes, sier Lin Kvifte fra Bolighjelpen i Asker kommune. Sammen med blant annet kollega Kristine Stray, jobber hun med å skaffe flyktningene et varig sted å bo.
– Mer enn noen gang tidligere kommer det flyktninger som kjenner personer som allerede bor i Asker. Da tar de kontakt med kommunen etter at de har ankommet. Det gjør det mer krevende å planlegge og få oversikt, medgir hun.
– Det har imidlertid vært veldig givende å oppleve hvordan askerbøringene stiller opp, skyter Stray inn.
– Utleierne vi er i kontakt med gjør alt de kan for å legge til rette for at flyktningene skal få et godt sted å bo, og bidrar både med ekstra utstyr og inventar der det trengs.
SAMARBEID: Frid Feyling og Heidi Thommessen er rådgivere i Asker kommune, og samarbeider tett med flyktningmiljøet i Asker. – Informasjonsbehovet er stort, sier de. FOTO: Vibeke Glosli
En meningsfull hverdag
Etter den første fasen, der fokus er på å skaffe bolig, mat og klær, tar det ikke lang tid før behovet for å bidra i samfunnet og fylle dagene med noe meningsfullt, melder seg. De aller fleste flyktningene som kommer er raskt i gang med både norskkurs, jobbsøking og skole i mottaksklasser. Flere av ungdommene har fulgt skolegang og studier i hjemlandet digitalt.
– Vi har utstrakt kontakt med flyktningmiljøet, blant annet gjennom uformelle treff for ukrainere mandager fra klokken 10.00-12.00 på Asker frivilligsentral Hasselbakken, sier Heidi Thommessen, rådgiver i Asker kommune.
– Vi har fått et godt samarbeid med en forening startet opp av en lokal ukrainsk dame. Det er viktig når det gjelder informasjon til og fra oss som kommune, mener hun, og understreker at informasjonsbehovet er stort når man står på terskelen til et nytt liv som flyktning. Kollega Frid Feyling nikker.
– Men informasjonsbehovet går den andre veien også. Det er vanskelig for oss å se hvilke behov de har gjennom hver fase av prosessen. Gjennom dette samarbeidet med frivilligheten har vi blant annet fått opp øynene for viktigheten av fritidsaktiviteter, møteplasser og noen å snakke med, forklarer Feyling.
Involver deg!
Der er de alle enige, og oppmuntrer alle innbyggere til å involvere seg.
– Har du en flyktning i ditt nabolag, slå av en prat, ta dem med på aktiviteter, ønsk dem velkommen. Det gjør stor forskjell i en vanskelig og uforutsigbar situasjon.
Tekst: Aina Skoland