- Gatelaget har holdt meg oppe i tunge perioder

Latteren sitter løst på Føyka stadion. Det er mandag formiddag og ukas første trening for Asker gatelag. De to ruskonsulentene fra kommunen har allerede både vekket og hentet spillere til dagens treningsøkt.

Tre personer i fotballdrakter står ved siden av hverandre. Mannen lengst til venstre har grå trenerdrakt, de to andre blå spillerdrakter. De står på en gressbane. I bakgrunnen ses et fotballmål og tribuner.
For Jon og Maria betyr Asker gatelag mer enn trening. Det er også viktig struktur i hverdagen. Her sammen med trener André Muri (til venstre). Foto: Inger Johanne Liltved Nesland

– Laget betyr utrolig masse, både for meg og for familien, sier kaptein Jon Matre. Helt siden 2014 har han vært en del av Asker gatelag.

– Strukturen i hverdagen betyr alt. Det å ha noe fast å gå til er med på å bygge deg opp. I tyngre perioder har det å møte opp her rett og slett vært det som har holdt meg i gang. Selv om det har vært tøffe dager, har jeg holdt meg helt unna rus så lenge jeg har vært her.

Smilet er likevel ikke langt unna, selv når han snakker om det som er vanskelig. Samholdet i laget betyr mye for alle som er innom. Som kaptein har også Jon en viktig rolle. I høst fikk han Asker fotballs samfunnspris nettopp for denne innsatsen.

– Jon er et utrolig godt eksempel på hvordan man kan utvikle seg. Han har hatt kjempefremgang siden han kom hit, fått orden på mye og er en god motivator for resten av laget, sier trener André Muri.

Nærbilde av en mann i blå fotballdrakt på en gressbane tar sats for å sparke en fotball.
- Laget betyr utrolig masse, både for meg og for familien, sier kaptein Jon Matre. Foto: Inger Johanne Liltved Nesland

 

Unikt samarbeid

Asker gatelag fyller ti år i år, og var det andre gatelaget som startet opp i Norge. Helt siden dag én har det vært et tett samarbeid mellom klubben og Asker kommune. Både gjennom økonomisk støtte, men vel så viktig: med egne ruskonsulenter tilknyttet laget. En helt unik ordning.

– Det har uten tvil påvirket tankegangen i hele prosjektet! Initiert av fotballfolk var det i oppstarten fokus på å vinne kamper. Ganske snart ble det endret til et ønske om å skape et sted folk trives. Miljøet skal oppleves trygt, og alle skal kjenne på mestring – uavhengig av nivå, forklarer André.

Fokuset har satt spor utover kommunen, og vært til inspirasjon for flere av de 29 andre gatelagene i landet.

– Synergien med ruskonsulentene er helt unik. I stedet for å avtale tid og møte opp på et kontor, er de tilgjengelige for alle spillerne under hver trening. De deltar på treninger og kamper, spiser lunsj med oss, er med på reiser og andre opplevelser. De er rett og slett en del av laget! Det er klart at det gjør mye med måten man snakker med hverandre på, og senker terskelen for å ta kontakt, sier Muri.

– Uten dem er jeg usikker på om vi i det hele tatt hadde hatt et lag.

To damer står ved siden av hverandre foran en vegg med firmanavn på sponsorer. Begge har solbriller på hodet. De ser på hverandre og ler.
Wenche Rudsengen og Aina Rype er en viktig del av Asker gatelag. Helt siden oppstarten har Asker kommune vært tilknyttet laget med egne ruskonsulenter. Foto: Inger Johanne Liltved Nesland

 

Uvanlig mange damer

Asker gatelag har faste treninger hver mandag, onsdag og fredag fra klokken 10.30 til 12. Alle øktene avsluttes med felles lunsj. I sesong byttes den ene treningen ut med kamp, enten på Føyka eller et annet sted på Østlandet. Det er gratis å delta, du får det du trenger av utstyr fra gatelaget, og du trenger ikke ha spilt fotball tidligere for å være med. Eneste kravet som stilles er at man møter rusfri på alle treninger og kamper, og at man har eller har hatt utfordringer knyttet til rus.

For Maria Larsen Ntuk-Idem var det egentlig litt ufrivillig at hun møtte opp på sin første fotballtrening. Siden har hun blitt, mye på grunn av det inkluderende miljøet.

– Jeg hadde nylig kommet ut fra langvarig rusbehandling, og trengte struktur i hverdagen. Ruskonsulent Aina maste på meg om å bli med på fotballtrening. Det sa jeg bestemt nei til. For det første var det midt på vinteren, og for det andre hadde jeg aldri spilt fotball før, forteller hun.

Aina ga seg ikke så lett, og etter hvert ga Maria etter. Hun kunne jo møte opp én gang for å se hva det var.

– Det miljøet jeg møtte her var helt motsatt av ting jeg hadde opplevd tidligere. Her var det folk som ville bygge meg opp. Da gjorde det ingenting at jeg ikke kunne spille fotball fra før, smiler Maria.

Asker gatelag er et blandet lag, og et av få lag i serien med mange damer. I tillegg er det stort sprik i både alder og ferdigheter. Det gjør mye med miljøet.

– Så lenge jeg har vært med, har det alltid vært flest damer. Det er ganske uvanlig! Jeg opplever at mange av de andre gatelagene har en veldig macho kultur, hvor det kanskje er litt vanskelig å komme inn. Hos oss er det laget som er viktigst, og vi er veldig glade for å ha med damer, smiler Jon.

– Maria er kjempetøff! Tenk å være så liten, løpe inn på banen og takle store, tunge menn.

En dame i en blå fotballdrakt tar high five med en høy mann i trenerdrakt.
Asker gatelag er åpent for alle, og har uvanlig mange kvinnelige spillere. Maria får ros av trener André for hvor uredd hun er i møte med større spillere på motstanderlagene. Foto: Marit Asheim

 

Rause «fotballmammaer»

Helt siden oppstarten i 2013 har ruskonsulent Aina Rype jobbet med gatelaget. I 2016 fikk hun med seg Wenche Rudsengen. Begge har de 75 prosent stilling knyttet til Asker gatelag, ansatt av Asker kommune.

– Det er en utrolig givende jobb! De som kommer hit ønsker en endring. Da er det viktig at de samme menneskene ser dem og møter dem over tid, sier Aina.

– Vi føler oss litt som «fotballmammaer» som er med på alt, ler Wenche.

Tre dager i uka starter med ringerunde for å vekke spillere, hente enkelte av dem til treningen på Føyka, delta på treningen, lage lunsj – og ikke minst snakke med dem som ønsker det, om stort og smått. I tillegg hjelper de til med alt fra råd i konflikter til følge på IKEA.

– Vi har jobbet lenge i rustjenesten begge to, og kjenner systemene. Det gjør at vi kan hjelpe den enkelte, og være med å forebygge, sier Aina.

– Tilbudet her er såpass lavterskel at det er enkelt å møte opp. Det krever ingen vedtak for å være med. Selv om det svinger litt hvor mange som deltar på hver trening, ser vi at vi her når mange med få ressurser, fortsetter hun.

– Det sosiale er viktig, og her møter de et trygt miljø. Det er en inkluderende gjeng, og jeg tror det gir en ekstra trygghet at alle har hatt lignende utfordringer i livet, sier Wenche.

– Vi kjenner dem, og de kjenner oss. Det gjør også at vi letter ser når det er noe som tynger, og kan hjelpe.

En dame står i profil vendt mot et bord fylt med ulike salatboller. I den ene hånden har hun en bolle med kylling, i den andre en boks med bestikk. Begge deler plasserer hun ned på bordet sammen med de andre bollene.
Hver trening avsluttes med felles lunsj. Det sosiale fellesskapet er like viktig som den fysiske aktiviteten. Wenche sørger for at maten står klar når spillerne kommer ut av dusjen. Foto: Inger Johanne Liltved Nesland

 

Plass til flere

Begge understreker at det er plass til flere på gatelaget, og de ønsker nå flere lenger sør i kommunen. Skyss til trening og kamper kan de hjelpe med.

– Vi prøver å bidra til viktige vaner, og her får de tre dager i uka både fysisk aktivitet, sosiale fellesskap og ernæring. Dessuten er det matutlevering hver fredag, noe som er veldig populært. Jon og en annen spiller reiser fast til Matsentralen og henter varer. Det er en viktig del av tilbudet vårt, sier Aina.

I løpet av året gjøres det også mye sosialt utenom treningene. Både kajakkurs, fjellturer, besøk i svømmehall, hotellovernatting og utenlandsturer har de vært med på. Gatelaget har blant annet plukket stillehavsøsters og søppel på dugnad for å finansiere noen av aktivitetene.

– Jeg er sikker på at vi sparer samfunnet mye mer enn det vi koster, avslutter André.

Litt på avstand ses en fotballbane med 18 spillere på gresset. Flere løper mot en ball.
I sesong erstattes en av de ukentlige treningene med kamper, enten på Føyka eller et annet sted på Østlandet. Foto: Marit Asheim

 

Tekst: Marit Asheim