Besteforeldrene i skolegården

På Hofstad skole blir besteforeldrene igjen også etter at barnebarna deres har sluttet.

Tre besteforeldre i gul refleksvest ser i kamera og smiler. I bakgrunnen mange barn som leker.
SKOLESTART FOR STORE OG SMÅ: I storefri møter skolebarna på Hofstad de snille besteforeldrene, som skaper trygghet og glede. – Vi blir aldri for gamle til å leke, sier de. Foto: Svein-Ivar Fors

– Jeg har pratet mye med ei jente som spurte meg: «Kan ikke du være mormoren min»? Ikke alle barn har egne besteforeldre i nærheten, eller som er i live, sier Astri Johnsen.

Sammen med ektemannen Stener Johnsen er hun en del av frivillighetsprosjektet «Besteforeldre i skolen» ved Hofstad skole.

Et våkent øye

Opprinnelig het prosjektet «Besteforeldre mot mobbing». Det startet opp i 2015, og Hofstad var én av tre pilotskoler.

– Besteforeldrene kommer til oss i storefri. Hensikten er å styrke arbeidet med å trygge hverdagen til barna. Friminuttene kan være en sårbar tid, så det å øke voksentettheten i skolegården er en god investering, sier avdelingsleder ved Hofstad skole, Margrethe Hoff, som har vært med fra starten av.

Hun sier at besteforeldrene ikke har noen formell rolle i forhold til elevene utover det å ivareta deres beste.

– Besteforeldrene er til stede og har et våkent øye. De har god tid til å være en samtalepartner og til å lytte, sier Hoff.

Stiller opp ukentlig

Det er frivillig for barnas besteforeldre å delta. Besteforeldrene avtaler seg imellom hvilke dager som passer best for dem. De binder seg ikke opp, men stiller de dagene de kan.

– Den flotte besteforeldregjengen vi har på Hofstad nå, stiller stort sett opp en dag per uke, sier Hoff.

Tre ganger i året møtes ansatte og besteforeldrene over en kopp kaffe og en god prat.

– Vi sender ut et årshjul hver høst og vinter, og inviterer besteforeldrene til å delta på en del fellesarrangementer. Besteforeldrene har også blitt forespeilet at de kan være med på SFO på ettermiddagen, sier Hoff.

Per i dag har Hofstad skole totalt ni aktive besteforeldre. Ekteparet Johnsen har vært med fra starten av. De har ikke barnebarn ved skolen lengre, men trives så godt at de ønsker å fortsette likevel.

Besteforeldrene er gull verdt

Da Melinda E. Løver skulle starte som rektor ved Hofstad skole i august i fjor, var besteforeldreordningen noe som ble fremhevet som et ekstra gode.

– Gjennom året har jeg fått de samme meldingene fra barn, foreldre og lærere: «Den ekstra voksentettheten, de ekstra hendene og øynene er gull verdt», sier Løver.

Hun forteller at det i dag bare er ved Hofstad skole besteforeldreprosjektet lever videre, men ønsker å oppfordre andre skoler til å la seg inspirere. De frivillige besteforeldrene er skjønt enige med rektor. De oppfordrer dessuten flere besteforeldre ved Hofstad skole til å bli med.

– Vi ser at vi kan være en ekstra støtte – og at det gir barna en trygghet at vi er flere voksne med gule vester som er tett på. Det forebygger konflikter, sier bestefar og frivillig Stener Johnsen.

Astri nikker.

– Barna kommer til oss, og vi kan tørke tårer, sier hun.

Verdien er toveis

Bestefar og frivillig Petter Horgen trekker frem at det er verdifullt for elevene å ha noen å prate med som ikke er lærere.

– Barna deler med oss, og vi med dem. Å være der for elevene gir oss like mye tilbake. Det er gøy å få lov til å være med å leke også. Vi blir aldri for gamle til det, sier han.

Bestefar og frivillig Ronny Skjold liker å spille fotball med elevene.

– Barna på mellomtrinnet verdsetter det, sier han.

Både småskole- og mellomtrinnet liker besteforeldrenes tilstedeværelse.

– Vi prøver å se etter de som går alene, sier Astri Johnsen.

– Vi er til stede, både for å inkludere, være en å prate med og hjelpe til når noe er vanskelig, sier Skjold.

 

Tekst: Kjersti Salvesen