– Vi planlegger å hjelpe bryggeriet med å levere kullsyren de trenger i ølet sitt. Etter hvert kan vi også gjødsle byggkornet de dyrker på jordene sine, og humlen som brukes for å få den rette smaken på ølet, forteller administrerende direktør Ragnhild Borchgrevink.
Gjødselen er bearbeidet kloakkslam, mens kullsyren er et biprodukt fra biogassproduksjonen på Slemmestad.
– Dette er et pilotprosjekt i samarbeid med SINTEF. Veas klargjør CO2 som skal bli kullsyre. Vi skal i høst sjekke at kullsyren har matvarekvalitet. Når det er i orden, skal vi sammen med bryggeriet starte testproduksjon av øl neste år.
Moderne eierstyring
Helt tilbake i 1982 begynte visjonen til selskapet om å gjenvinne ressurser tilbake til kretsløpet.
– Kommunene har lenge hentet ut fjernvarme fra den 42 kilometer lange tunnelen vår fra Bøler i Oslo til renseanlegget på Slemmestad. Vi kom også tidlig i gang med jordforbedringsmidler til bønder. Basisen er kloakkslam, som blir stabilisert, hygienisert og tilsatt kalk.
– Den strategiske visjonen vår er å bidra til maksimal samfunnsnytte. Derfor har vi strammet inn målet vårt kraftig. Tidligere var målsettingen å ha en renest mulig Oslofjord innen år 2100, men nå skal målet nås innen år 2040, sier Borchgrevink.
Derfor er Veas i ferd med å bli omorganisert til et aksjeselskap, fordi det er store verdier i avløpsvannet.
– Vi omorganiserer for å få en mer moderne eierstyring. En del av dette er at vi skiller den kommersielle aktiviteten fra den lovpålagte delen. Sistnevnte dreier seg om å drive renseanlegg og sørge for en ren Oslofjord.
Anlegg til 150 millioner
Det grønne skiftet er allerede i full gang hos Veas. 20. desember i fjor åpnet det nye biogassanlegget – med en prislapp på 150 millioner kroner. I tillegg ble det kjøpt inn en fyrkjele som går på pellets.
En kuriositet er at hver tankbil på biogass som blir kjørt ut av anlegget kan kjøre 75 meter på ett toalettbesøk.
– Så nå tjener dere penger, i motsetning til før da alt ble drevet til selvkost, basert på det innbyggerne betalte i regninger for vann og avløp i hjemmene sine?
– Ja, biogassavtalen er godt lønnsom. Prisene er høyere enn da vi startet. Så det er over all forventning.
I dag kjører mange personbiler på biogass i Sverige.
– Jeg tror at en god del tungtransport går over til å kjøre på biogass. Det nytter ikke med el på de tyngste kjøretøyene, fordi batteriene veier for mye, og det blir mindre plass til lasten, mener Borchgrevink.
Har 104 ansatte
104 ansatte jobber på Veas. Ikke mange av dem er på det nye biogassanlegget. Det er så moderne at mesteparten av driften er automatisert. Tomten til Veas er på 40 mål og ligger idyllisk til på Bjerkåsholmen, to steinkast fra sjøkanten.
Selskapets egen utviklingsavdeling har knekt mange nøtter, men noe gjenstår.
– Vi har hittil ikke greid å finne noen løsning på å gjenvinne søppel, sand og grus, så det må kjøres til forbrenning eller deponi. Oslo kommune bruker opptil 40 000 tonn strøgrus pr. vinter, så her er det mye å hente. Det er kommet i gang forsøk med grusvasking på Romerike, og dette er et felt vi ønsker å utvikle, sier Veas-direktøren.
Stolte av utstillingsvinduet Veas
– Veas er Osloregionens viktigste miljøbedrift og har bidratt til en ren Oslofjord i en årrekke, sier Ragnar Sand Fuglum, direktør for samfunnstjenester i Asker kommune.
– Det er stor forskjell på vannet i Oslofjorden i dag og hvordan det var på 60- og 70-tallet. Men fjorden har spesielle utfordringer også nå. Torsk og reker forsvinner, og bunnvegetasjonen blir borte. Veas er en motor i arbeidet med å finne ut av dette og forebygge miljøproblemene.
– Hvordan vil du beskrive Veas?
– Som et veldig fremoverlent og innovativt selskap. De ser verdiene i restprodukter. Veas er Norges største produsent av biogass. De er et utstillingsvindu vi er veldig stolte av. Bedriften får besøk av delegasjoner fra hele verden. Før pandemien hadde de besøk fra både Kina og Japan.
– Asker kommune eier flere ulike selskaper. Hvilke fordeler ligger i det?
– Hensikten er å samarbeide om store og viktige oppgaver. Et godt eksempel er eiendomsutvikling. Et AS egner seg ekstra godt i det private marked. Ellers har vi veldig mye igjen for å samarbeide med andre kommuner, gjennom interkommunale selskaper.
Viktig institusjon
Også ordfører Lene Conradi ser på Veas som en viktig institusjon, og er stolt av selskapets historie og utvikling.
– Veas sørger for å holde fjorden ren. For oss som kystkommune er det av stor betydning. Det er en spennende bedrift som ligger langt framme, og er ett av flere selskaper i Asker som driver med sirkulær økonomi i praksis.
Tekst: Tore Shetelig